Derimot: De fleste døde under 2. verdenskrig i Norge var sovjetiske krigsfanger. Minnemarkering på Laksevåg. – Derimot
derimot.no:
Markering av Seiersdagen på Gravdalspollen gravplass på Laksevåg, for å hedre minnet til de sovjetiske krigsfangene som mistet livet i Norge, og markere seieren over Hitler-Tyskland og nazismen. Appell ved Terje Alnes og diktlesing av Trygve Horgen.
Kjære alle fremmøtte,
i år er det 80 år siden krigen var over. I går feiret det offisielle Norge frigjøringsdagen. I dag på 9. mai feirer folket i det tidligere Sovjetunionen det som kalles Seiersdagen, som markerer Den Røde Arme og det sovjetiske folks seier over Hitler-Tyskland og nazismen.
Dessverre er det politiske klimaet blitt slik at det offisielle Norge ikke vil markere den sovjetiske innsatsen eller hedre minnet til de sovjetiske borgerne som mistet livet i Norge. Vi ser også klare tegn til at historien om krigen skrives om, og at Sovjetunionens offer tones ned.
Uten en historisk bevissthet er det lett å forlede og manipulere befolkningen. Vi som er samlet her ønsker å hedre minnet til alle de sovjetiske statsborgerne som mistet livet under fangenskapet i Norge under 2. verdenskrig. I Bergen ligger de fleste her på Gravdalspollen gravplass, men også i Åsane, i Arna og på Solheim er det sovjetiske krigsgraver.
Det er viktigere enn noen gang å opplyse det norske folk om hva som faktisk skjedde under krigen. Ikke minst er det viktig å informere ungdom om disse historiske hendelsene, siden de fleste som var vitne til forbrytelsene er døde. 100.000 sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge i løpet av krigsårene. De fleste fangene var soldater fra den Røde Armé, men det var også 7.000 sivile, sovjetiske borgere. Av disse 1.400 kvinner og 400 barn.
Disse fangene ble brukt som slaver av de tyske okkupantene og plassert i over 500 fangeleirer over hele landet. Fangene ble satt til tungt fysisk arbeid på byggeprosjekter som tyskerne sto bak. Det er vanskelig for oss som står her å skjønne hvordan lidelsene var for disse slavearbeiderne. Sykdom var den største faren for krigsfangene i Norge. Men mange døde også av mishandling og ren sult. Imidlertid ble mange sovjetiske krigsfanger reddet ved at nordmenn utenfor leirene fikk smuglet inn mat og klær til de stakkars fangene.
Dette er det viktig å minne om i dag. Under 2. verdenskrig var Sovjetunionen vår allierte, og takket være sovjetisk innsats ble de østlige delene av Finnmark frigjort allerede i oktober 1944. Hollywood har skapt et inntrykk av at det var USA som vant 2. verdenskrig, men dette er en grov omskriving av realitetene. Vi må minne det norske folk på at det først og fremst var Sovjetunionens innsats som knuste Hitler-Tyskland, krigen ble vunnet på østfronten.
Under hele 2. verdenskrig mistet ca. 10.000 nordmenn livet. 3.800 av disse var sjøfolk. Av norske militære styrker ble 2.000 drept. Sammenlikn dette med de sovjetiske tallene. Bare i Norge døde 13.700 av de sovjetiske krigsfangene, og de utgjør dermed den gruppen som hadde størst tap på norsk jord. Som vi vet mistet Sovjetunionen opp mot 27 millioner mennesker i den katastrofen som 2. verdenskrig var.
Dette skal vi minnes, dette må vi ikke glemme. Norges og Sovjetunionens felles kamp mot nazismens tankegods!
Vi som i dag er med i Norges Kommunistiske Parti er stolt av vår historie. NKP var det første partiet som ble forbudt under okkupasjonen. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941, var medlemmer av NKPs de første som gjorde væpnet motstand mot okkupantene. I forhold til medlemsstørrelsen var NKP den organisasjonen som mistet flest medlemmer under krigen. 21 av 23 medlemmer av NKPs Sentralkomite mistet livet.
Derfor er det naturlig for oss å bruke denne dagen til å hedre våre sovjetiske allierte, de sovjetiske krigsfangene, de sovjetiske falne. Båndene mellom Norge og folkene i det tidligere Sovjetunionen var sterke. Det at vi står her i dag – 80 år senere, og på tross av den politiske kulden som har lagt seg, er et bevis på at historien ikke er glemt. Vi har alle et ansvar for å holde den levende.
—————
Trygve Horgen leste «Fredssang» av Bertolt Brecht/Pablo Neruda, med norsk tekst av Georg Johannesen.
Fred over alle på jorden.
Fred over arbeidet vårt.
Måtte det alltid ernære
dem som arbeider hårdt.
Fred over alle i landet.
Fred over oss i by.
Måtte den alltid gi hus til
dem som gir andre ly.
Fred over oss her i hjemmet
Fred over naboen vår.
Måtte en fredelig nabo
være i fred hvor han går.
Fred over Krasnaja-plassen
og Lincolns monument
og Brandenburger-porten
og fanen som der er tent.
Fred over barn i Korea
og arbeidsfolket i Ruhr.
Fred over New Yorks sjåfører
og kulier i Singapore.
Fred over nordiske bønder
og bønder fra Trinidad.
Fred over gode og lærde
i Oxford og Leningrad.
Fred over barnet i vuggen
og over den som skal dø.
Måtte vår jord bli oss vennlig
og gi oss det daglige brød.
