Derimot: ChatGPT svarer på klimaspørsmål: Sammenheng mellom reduksjon i globalt skydekke og temperaturstigning. – Derimot

by Auto Feeder · 7. september 2025

derimot.no:

Derimot: Også i Danmark. Helsemyndighetene stopper statistikk av vaksineskader. – Derimot

Are Korneliussen,
pensjonert geolog

Det er velkjent at globalt skydekke minker, målt fra satellitt. En logisk erkjennelse er at reduksjon i skydekket fører til at en økende andel av solenergien når jordoverflata, noe som over tid forårsaker global oppvarming.

Jeg rådførte meg med ChatGPT, som tegnet Figur 1 nedenfor. Sammenhengen mellom reduksjon i globalt skydekke (blå symboler) og økning i global temperatur (rød) er svært tydelig, og trendene er ganske rettlinjet. En kan ut fra dette konkludere at reduksjonen i skydekke er årsak til økningen i global temperatur. Reduksjonen i skydekke i løpet av 45 år er slik det framgår av figuren i størrelsesorden 4 % mens temperaturøkningen er ca. 1^oC.

Ifølge ChatGPT er skyer en av de minst forståtte komponentene i klimavitenskapen, spesielt fordi måten de oppfører seg på avhenger av småskala prosesser som er vanskelig å simulere.

I hvilken grad kunstig intelligens (KI) er pålitelig kan diskuteres. Men, i dette tilfellet har trendene som framkommer i figuren likhetstrekk med hva som framgår av andre kilder, se for eksempel en artikkel av Petter Tuvnes. Tendensen er imidlertid tydelig, dvs. at reduksjon i skydekke fører til global oppvarming, men hvor stor effekten er kan diskuteres. Men hva er årsaken til at globalt skydekke minker? Se hva ChatGPT sier om dette til slutt i dette innlegget.

*Figur 1: Denne figuren som viser relasjonen mellom globalt skydekke og global oppvarming, er tegnet av ChatGPT. Se detaljert informasjon i siste del av dette innlegget.*

Dette inspirerte meg til å lage noen figurer selv, blant annet for å se nærmere på i hvilken grad det er tydelig sammenheng mellom havnivåstigning og havets temperaturutvikling.

Når det gjelder havet blir i størrelsesorden 90% av solenergien absorbert, noe som over tid fører til at vanntemperaturen øker når skydekket minker. For landjorda er situasjonen mer kompleks pga. store variasjoner i hvordan solenergien absorberes og reflekteres.

Havnivåutviklingen er godt dokumentert med tidevannsmålinger, se Permanent Service for Mean Sea Level (PSMSL), mens Our World in Data gir informasjon om for eksempel CO₂-utslipp.

*Figur 2: Havnivåutvikling for noen utvalgte lokaliteter sett i forhold til årlig utslipp av CO2.*

Figur 2 viser global havnivåstigning etter 1860, merket HAVNIVÅ i figuren. Trenden er ganske rettlinjet over lang tid noe som indikerer at dette er en naturlig utvikling, dog med en svak økning etter siste tusenårsskifte. Havnivåstigning er en konsekvens av at vann utvider seg når temperaturen øker, og eventuelt med bidrag fra smelting fra isbreer, og har vært noe mer markant i senere tid.

I tillegg viser figuren endring i havnivå for noen utvalgte lokaliteter, og årlige globalt utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossile kilder. Utslipp av CO₂ ble virkelig stort først etter ca. 1960, men har ikke påvirket havnivået i synlig grad. Den rettlinjede karakteren i havnivå er svært tydelig for New York; noe mindre tydelig for Oslo og Oulo. Men både for Oslo og Oulo er det en tendens til endring fra årtusenskiftet. Ulikhetene mellom disse tre byene skyldes at jordskorpa ikke er stabil; den hever og senker seg avhengig av hvor en er i verden. Reduksjon i vannstand for Oslo og Oulo har med landhevning etter siste istid å gjøre. New York synes å være mindre påvirket av vertikale landbevegelser.

Som det framgår av figuren er den globale havnivåstigningen 25-30 cm etter 1880 (145 år), mens temperaturøkningen er i størrelsesorden 1,2 ^oC. Til sammenligning oppgir ChatGPT (Figur 1) en temperaturøkning på ca. 0.9 ^oC etter 1980 (45 år), som er kraftigere enn det som framgår av Figur. 4 nedenfor. Utslipp av CO₂ fra fossile kilder ser ikke ut til å ha merkbar innflytelse på havnivåutviklingen.

Figur 3: Relativ endring i havnivå sett i forhold til årlige utslipp
av CO2 fra forbrenning av fossile kilder

Slik det framgår av Figur 3 er det etter ca. 1950 god sammenheng mellom havnivåstigning og temperaturutvikling, noe som kan forklares ved at vann utvider seg ved økende temperatur. Havnivåstigning er følgelig en konsekvens av økende temperatur. Ifølge diagrammet endres relasjonen mellom havnivå og vanntemperatur bakover i tid, noe jeg ikke har noen forklaring på, annet enn at det kanskje skyldes systematiske feil i målemetodikken.

*Figur 4: Historisk temperaturutvikling i hav og på land sammenlignet med utslipp av CO2 fra fossile kilder.*

Figur 4 viser trender for overflate temperaturutvikling for både land og hav, sett i forhold til utslipp av CO₂ fra fossile kilder. Det var en negativ temperaturutvikling både for land og hav fram til ca. 1910, noe jeg ikke har annen forklaring på enn at det kanskje er en ettervirkning etter Den lille istid, eventuelt at det skyldes svakheter i målemetodikken. En interessant observasjon er at temperaturstigningen på land er mer markant enn den i havet etter ca. 1970. I henhold til denne figuren er det tilsynelatende en sammenheng mellom utslipp av CO₂ og temperaturstigning, spesielt etter ca. 1950, som nærmere diskutert i det påfølgende.

Den industrielle revolusjonen som startet i England på 1700-tallet ble starten på en formidabel teknologisk utvikling basert på forbrenning av fossile råvarer. Dette skapte samtidig grunnlag for en enorm befolkningsvekst, fra ca. 1 milliard mennesker i 1800 til over 8 milliarder i dag. Samtidig satte dette et voldsomt preg på landjorda i form av urbanisering, hogst av skog, landbruk, og på andre måter.

Landjordas evne til å reflektere sollys (albedo) er utvilsomt endret, noe som kan forklare at temperaturøkningen på land er mer markant enn den i havet, slik det framgår av Figur 4. Dette har ikke noe med CO₂ som drivhusgass å gjøre, men er en konsekvens av sivilisasjonsutviklingen som i stor grad er basert på fossile energikilder, med påfølgende påvirkning av natur og miljø. Et ubesvart spørsmål er om reduksjon i skydekke har med dette å gjøre, eller om det har helt andre årsaker.

Ut fra det som sies her er IKKE utslipp av CO₂ som klimagass betraktet årsak til global temperaturøkning. Årsaken er reduksjon i skydekke, men hva som forårsaker reduksjonen i skydekke har jeg ikke noen entydig forklaring på, men se nedenfor hva ChatGPT sier om dette.

KI har ikke forutinntatte meninger, men er rett og slett et dataprogram som er i stand til å søke seg fram til og analyserer store mengder data, og konkluderer uavhengig av forutinntatte meninger. Hva KI sier er derfor noe som bør tas på alvor.

Videreutvikling av dette temaet, i første rekke for å forstå årsaksforholdet bak reduksjonen i skydekke og hva menneskeskapte endringer av albedo fører til, krever et intelligent samspill mellom KI og klimaforskere med dyptpløyende kunnskap om klima, uavhengig av miljøpolitiske føringer.

Hva ChatGPT sier om relasjon mellom globalt skydekke og temperatur

SPØRSMÅL til ChatGPT: Jordens skydekke minker, som bidrar til global oppvarming. Har du en forklaring på hvorfor skydekket minker?

ChatGPT svarte:

Ja, det stemmer at en reduksjon i jordens skydekke kan bidra til global oppvarming, siden skyer spiller en viktig rolle i å regulere jordens temperatur. De reflekterer sollys tilbake til verdensrommet (albedo-effekten) og holder på varmen som stråler ut fra jordoverflaten. Når skydekket minker, blir det mindre refleksjon og mer solenergi når jordens overflate, noe som fører til oppvarming.

Her er noen mulige forklaringer på hvorfor skydekket minker:

1. Økende global temperatur og endringer i atmosfærisk sirkulasjon

Global oppvarming påvirker atmosfærens dynamikk, inkludert jetstrømmer og konveksjon.
Varmere temperaturer kan føre til økt fordampning, men også raskere oppstigning av fuktighet som fører til tynnere eller høyere skyer som reflekterer mindre sollys.
Lavere skyer, som har størst kjølende effekt, har i noen regioner minket i frekvens eller blitt mindre tette.

2. Endringer i havtemperatur (f.eks. El Niño)

Havtemperaturer har stor innflytelse på skyformasjon, spesielt i tropene.
I El Niño-år (som blir hyppigere og kraftigere pga. klimaendringer), er det ofte mindre lavt skydekke over tropiske havområder, noe som reduserer refleksjonen av sollys.

3. Endringer i aerosoler og forurensning

Aerosoler (som støv, sulfater og forurensningspartikler) fungerer som kondensasjonskjerner for skydannelse.
I enkelte regioner har renere luft (f.eks. i Europa og Nord-Amerika) etter utslippsreduksjoner ført til færre skyer.
Mindre aerosoler = færre små vanndråper = mindre eller mer gjennomsiktige skyer.

4. Endringer i vegetasjon og jordbruk

Avskoging og arealbruksendringer påvirker lokal fuktighet og varmestrømmer (latent og sensibel varme).
Dette kan redusere skydannelse over land i noen regioner, spesielt i tropene.

5. Observasjonsdata og modeller

Satellittobservasjoner (f.eks. fra CERES-instrumentet på NASA-satellitter) viser en gradvis nedgang i globalt skydekke, spesielt over havområder.
Klimamodeller indikerer at dette kan forsterke den menneskeskapte oppvarmingen gjennom en positiv tilbakekobling: mindre skyer → mer oppvarming → enda færre skyer.

Oppsummert:

Skydekket minker trolig som følge av en kompleks kombinasjon av: