Derimot: Britisk diplomat: Latterlige vestlige politikere truer med hærer de ikke har. – Derimot
derimot.no:
Ukraina, diplomati og krig.
Av Craig Murray
Når en politiker som sitter med makten blir ekstremt upopulær, griper de til militarisme og ekstrem nasjonalisme for en rask forbedring.
Starmer er nå darling for Storbritannias medier, for sin sabel-rasling over Ukraina, for han har det travelt med å skape en militær visjon. Når han gjør det, prøver han å opptre som en motsetning til Trump, og bruker store bokstaver om Trumps popularitet i Storbritannia. Og det selv om han to dager tidligere omfavnet Trump i Det Hvite Hus, og inviterte han til et «enestående» statsbesøk for andre gang. Som alltid er det en god del røyk og løfter her.
De europeiske lederne skal komme med en alternativ «fredsplan» som de skal presentere for Trump. Det vil ikke akkurat ble det samme som det G7 foreslo, den som var sterkt anti-russisk. De innrømmer at Biden-æraens G7-forslag nå er passé. I stedet vil den nye europeiske planen gi Trump alt det han vil ha. Noen vi ha er en europeisk stige å klatre ned på.
Starmer vil nå gjerne bli hyllet som den store brobygger over Atlanterhavet, en som kan forklare Trump for Europa, og vice versa. Dersom Trump hadde vært en ordinær politiker hadde han blitt enig med dem, og omfavnet den «europeiske» planen Starmer ville ta med til han, kanskje med et par endringer, og så ta denne med i samtaler med Putin.
Men dessverre, Trump er Trump. Han kan komme til å be Starmer holde seg utenfor dette. Både den europeiske og amerikanske planen vil involvere Putin , at han får beholde kontroll over den store mengden land troppene hans nå har tatt. Ellers vil ikke Putin gå med på noen avtale, og det vil ikke være noen vits å forhandle.
Den europeiske planen vil inneholde uklare elementer om hvilke deler av Ukraina Russland kan beholde. Men dette vil ikke fungere når de virkelige forhandlingene med Russland er kommet i gang. Som alltid er det snakk om at det er penger og det er «big business» som trekker i trådene. Zelensky underskrev ikke avtalen om mineraler med Trump. Nå er han desperat etter å få gjort det, slik at amerikanske penger kan flyte inn til han igjen.
Det er verdt å legge merke til at Starmers vrangforestilling «Hundre års allianse»-avtale med Zelensky inneholder Storbritannias forsøk på å få tak i de samme mineralene som Zelensky nå vil overlate til Trump. Dette kan du lese om i Storbritannias/Ukrainas 100 års partnerskap i «artikkel 5, paragraf 3, artikkel IV»., som inneholder utviklingen av Ukrainas kritiske mineral-strategi, og de nødvendige reguleringer som kreves for å støtte maksimal profitt fra Ukrainas natur-ressurser, via mulig etablering av en Joint Working Group.
Når vi nå eng gang er inn på det emnet, har folk flest ignorert detaljene i denne spinnville «100 års-avtalen», som av fornuftige grunner aldri kommer til å bli gjennomført. Men den inneholder noen bemerkelsesverdige erklæringer av ondsinnet innhold. Min favoritt der er ønsket om å åpne et felles propaganda-nettverk som skal blande seg inn i lovene og sosiale medier i tredjeland. Det kan du lese håp i flytende orwellsk i «Artikkel 7, paragraf 4».
Implementere felles medieinitiativer, bidra til koordinert innsats for å fremme felles verdier og visjoner, adressere informasjonsmanipulasjon og ondartet innblanding i tredjepartsland. Vi forplikter oss til å samarbeide om felles initiativer som kommunikasjonskampanjer for å redusere disse truslene. Vi forplikter oss til å legge til rette for å styrke relasjoner med sivilsamfunnsorganisasjoner for å støtte forskning og utvikling av mot-FIMI-tilnærminger, og erkjenner viktigheten av uavhengige medier og sivilsamfunnsorganisasjoner for å bygge samfunnsmessig motstandskraft.
Det er selvfølgelig nettopp det de alltid anklager Russland for å gjøre. Faktisk påstått russisk innblanding i sosiale medier er grunnen til at de blandet seg inn for å få anti-krigsvinneren av den første runden av det rumenske valget diskvalifisert.
Hva denne planen vil er nok et integrert initiativ, denne gangen som et felles samarbeid mellom Storbritannia og Ukraina. Èn ting jeg har lært i mine 20 år som diplomat er at offentligheten generelt blir foret med løgner om diplomatiske diskusjoner. De fleste diplomater vil vanligvis komme ut med et avtalt kommunike som er formet slik at alt ser bra ut, kanskje med en liten antydning om noen aktuelle uenigheter.
Spesielt gjelder dette menneskerettigheter , der min erfaring er at menneskerettigheter som blir brutt behandles som «stille diplomati», noe som egentlig betyr en løgn. En britisk minister kan ikke møte en saudi-arabisk eller kinesisk minister uten å bli spurt om de har tatt opp menneskerettighets-saker. Svaret er alltid «Ja», og er nesten alltid usant. Eller det ble nevnt så stille, rolig og unnskyldende at det i virkeligheten er usant.
Nettopp derfor var det famøse møtet mellom Zelensky og Trump/Vance i Det Ovale Kontoret så oppfriskende, slik det ble vist.
Det viste ikke bare offentlig at det var mye mer avslørende enn mange diplomatiske møter. Jeg tror det forkortet krigen, spesielt om Trump holder fast på sin beslutning om å få slutt på hjelpen til Ukraina. Å forkorte krigen vil være en bra ting.
Dersom du i prinsippet tror at det er viktig, er det godt, for å unngå at millioner av mennesker skal dø for krigen. Kanskje ikke du selv – derfor bør du revurdere sine prinsipper. For meg kan det være det samme hvem som er borgermester i det russisk-talende Lugansk, så lenge vi slipper å ha spørsmålet om atomkrig involvert i saken.
Det jeg synes er meste alarmerende er den stadige sammenligningen mellom Putin og Hitler, og påstanden om at dersom Putin ikke «stanser opp» i Ukraina, så vil har prøve å erobre hele Europa. Dette er et ekstraordinært eksempel på falske nyheter. Putin har aldri vist noen tegn på en universal ideologi der han ønsker å okkupere, eller ha noen territoriale ambisjoner utenom det lille antallet russisktalende områder som tidligere tilhørte Sovjet-Unionen, og som han mener tilhører Russland.
Slik det ser ut nå vinner Russland gradvis utmattelseskrigen mot en mye mindre nabo. Det er bare å vente. Ukraina har overlevd lenge med massiv hjelp fra Vesten. Men ideen om at den russiske hæren er i stand til å erobre hele Europa, når de ikke en gang kan innta Kiev, er bare tull. Moskva har absolutt ingen ønsker om å gjøre dette.
Trump har pekt på NATO som har vist seg som Keiseren uten klær. Nato ble skapt som en motvekt mot Sovjet-alliansen. Men det var en universal ideologi som NATO ønsket å spre, og de hadde den militære styrken til å true (selv om det aldri er blitt slått fast at Sovjet-Unionen noen gang hadde til hensikt å invadere Storbritannia, eller at hadde noen planer om å gjøre det). Den trusselen er nå passé.
Forsøket på å bruke den latterlige hendelsen i Salisbury (Skripal-saken, red.) som bevis på at russerne truer befolkningen i Storbritannia er mildt sagt patetisk. Det kan vært vanskelig å følge med arbeidet til propaganda-maskinene. Når skal den sinnssyke fortellingen om at Russland sprengte Nord Stream-rørledningen bli forlatt? At Russland hadde ødelagt denne rørledningen er enstemmig og høylydt proklamert av alle medier og hele den politiske verden i den vestlige verden.
De av oss som pekte på at dette ikke var sant, ble fordømt og latterliggjort. Men denne fortellingen har stille og rolig blitt forlatt, og sannheten blir smått om senn anerkjent av mediene. Dog ikke uten å henvise til den tidligere løgnen. Hvordan kan det ha seg at disse fortellingene fortsatt lever? Blir det bestemt sentralt, eller er det organisert?
Var mediene virkelig så dumme at de trodde at Russland ødela Nord Stream, eller visste de at de løy? Hvordan har den tyske befolkningen blitt overbevist til å akseptere den enorme skaden dette har kostet energiforsyningen eller virksomheten i industrien? Det er ganske fascinerende å undersøke dette.
Europeiske politikere som har gjort karriere med russofobisk retorikk står plutselig avkledte i brisen. De går rundt og slår på stortromma, truer med å mobilisere sine hærer som de ikke har, og overbeviser seg selv om å de har rett, i det sosioøkonomiske hierarkiet som vel er verdt trusselen om atom-utsletting. Latter er det beste svaret på deres uttalelser.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
https://www.globalresearch.ca/ukraine-diplomacy-war-craig-murray/5881510
