Derimot: Bonanza for de få rike Lommebøkene til de rike sveller videre på grunn av sulten de fattige må utholde
derimot.no:
Av Colin Todhunter
I april 2022 publiserte Oxfam en skremmende rapport om at en kvart milliard mennesker havnet i ekstrem fattigdom bare i 2022.
I sin januar 2021-rapport ‘The Inequality Virus’ viste den også at formuen til verdens milliardærer økte med 3,9 billioner dollar mellom 18 mars og 31 desember 2020. Den totale formuen deres var da på 11,95 billioner dollar, en økning på 50 prosent på bare 9,5 måneder.
I følge Oxfams analyse krevde 13 av de 15 IMF-låneprogrammene som ble forhandlet frem i løpet av det andre året av covid, nye innstramninger som skatter på mat og drivstoff eller utgiftskutt som setter viktige offentlige tjenester i fare. Oxfam og Development Finance International (DFI) avslørte også at 43 av 55 medlemsland i Den afrikanske Union, står overfor kutt i offentlige utgifter på totalt 183 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene.
Verdens fattigste land måtte betale 43 milliarder dollar i nedbetaling på gjeld i 2022, som ellers kunne dekke kostnadene for matimporten deres. Regjeringer over hele verden er nå i stor grad under kontroll av internasjonale kreditorer, etter at covid-politikken resulterte i en bevisst frembrakt global gjeldskrise på flere billioner dollar.
I mellomtiden rapporterer olje- og gassgiganter om rekordstor fortjeneste. Det gjelder også verdens største agrobusiness-selskaper. De har tjent mer siden 2020 enn beløpet som FN anslår kan dekke de grunnleggende behovene til verdens mest sårbare. En rapport fra februar 2023 av Greenpeace International – Food Injustice 2020-2022 – avslører et voldsom jag etter profitt i en tid da krig og nedstengninger har bidratt til en usikker matforsyning over hele verden.
20 selskaper innen korn-, gjødsel-, kjøtt- og meierisektorene, ga 53,5 milliarder dollar til aksjonærene i regnskapsårene 2020 og 2021. Samtidig anslår FN at 51,5 milliarder dollar vil være nok til å gi mat, husly og livreddende støtte til verdens 230 millioner mest sårbare mennesker.
Davi Martins, forkjemper i Greenpeace International, sier at vi er vitne til en enorm overføring av rikdom til noen få rike familier som eier det globale matsystemet. Dette i en tid hvor flertallet av verdens befolkning sliter med å få endene til å møtes.
Martins sier: «Disse 20 selskapene kan bokstavelig talt redde verdens 230 millioner mest sårbare mennesker, og enda ha milliarder av profitt. Å betale mer til aksjonærer i noen få matvareselskaper er rett og slett opprørende og umoralsk». Rapporten dekker perioden 2020-2022 da covid-politikken var i kraft og krigen i Ukraina hadde begynt, og så på fortjenesten til 20 av de største agrobusiness-selskapene og hvor mange mennesker som har blitt påvirket av matmangel og den ekstreme økningen i matvarepriser over hele kloden.
Disse «profitørene på sult» utnyttet krisene for å oppnå groteske overskudd. De kastet millioner ut i sult mens de strammer grepet om det globale matsystemet. Et av de nevnte firmaene Cargill, eies av 14 milliardærer. Sammen med Archer-Daniels Midland, Bunge og Dreyfus kontrollerer Cargill mer enn 70 % av verdens kornhandel. Ingen av disse selskapene er forpliktet til å oppgi hva de vet om globale matreserver, inkludert deres egne kornlagre. Oversikten fra Greenpeace International-rapporten viser de 20 selskapene i studien.
Greenpeace fant at mangel på åpenhet rundt hvor mye korn som egentlig er lagret etter Russlands invasjon av Ukraina, er en nøkkelfaktor som øker spekuleringen i matmarkeder og høye priser. Bortsett fra å manipulere markeder og priser, forsterker også disse selskapene også usikkerheten om matforsyningen, ved å presse småbønder og lokale produsenter ut av systemet. Småbrukere gir faktisk mat til det meste av verden, i motsetning til industrielle landbruksselskaper som globale agrobusiness-selskaper eier.
Globale agrobusiness-selskaper blir aldri lei av å fortelle politikerne at det de gjør er avgjørende for å brødfø verden og sikre matsikkerhet. Men det motsatte er sant. De skaper eller bidrar til sult, sykdom og underernæring, fortrenger bygdesamfunn, ødelegger småbruk, plasserer bønder på frø- og kjemiske «tredemøller», og ødelegger og forurenser økosystemer.
For å stoppe dette er det nødvendig med et desentralisert matforsyningsystem basert på korte forsyningskjeder. Dette vil være basert på prinsippene om lokale matprodusenter og styrking av småbruket. Hva dette betyr er suverene matsamfunn der lokalbefolkningen tar eierskap til frø, land og vann og styrer hva og hvordan det produseres.
Fra Global Research, publisert 25 mars 2023.
Oversatt av Northern Light fra engelsk og forkortet. Linker og oversikter i originalartikkelen.
Oirginalartikkel: Bellies of the Rich Swell Further on the Back of Hunger.
