Derimot: Bidens skammelige Ukraina-nederlag: Blir Trumps tripolare triumf. – Derimot
derimot.no:
Putins triumf etter 18 år: Sikkerheitskonferansen i München helsar multipolariteten velkomen
av Alfredo Jalife-Rahme
Det var under Sikkerheitskonferansen i München i 2007 at Vladimir Putin kritiserte europeiske diplomatiske og militære leiarar for å konfrontere dei med deira suverenitet: Nei, interessene deira ligg ikkje i å blindt følge USA. Det var under same konferanse – denne gongen i 2025 – at JD Vance konfronterte dei med suverenitetsspørsmålet: Nei, det er ikkje ved å bryte sine eigne prinsipp at dei vil greie å regjere.
Nederlaget til den khazarske komikaren Zelensky og insettinga av Trump 2.0 har katalysert starten på ein ny, tripolar, verdsorden mellom USA, Russland og Kina [1] , og har bevist sanningsgehalten i den allereie historiske talen til tsar Vladimir Putin for 18 år sidan under Sikkerheitskonferansen i München (MSC), der han argumenterte for “kreativ multipolaritet” [2].
Sidan 2007 har eg sett stor pris på djubden i Putins geopolitiske tenkemåte: eit år før kollapsen til Lehman Brothers på Wall Street, som Obama/Biden duoen prøvde å gi Kina skulda for, vart Kina endeleg obs på perversiteten i deira undergrunnsrelasjonar med Biden-familien (far Joe og son Hunter).
Den kulminerande augeblinken kom då, nolens volens (enten en ville eller ikke, red.), eit G-2 vart lansert mellom Kina og Russland, ei gruppe som i dag verkar meir uopppløyseleg enn nokon gong, og som har gjort USA isolert på det geostrategiske nivået.
Ei setning frå Putin, som allereie har entra historiebøkene som ein av dei største geostrategane i det 21. hundreåret, vitnar om ei uunngåelege utsikter: «det økonomiske potensialet til dei nye sentra for global økonomisk vekst, vil uunngåeleg blir omforma til politisk innflytelse og vil styrke multipolariteten.»
Ti dagar etter Trump 2.0 kom til makta, innrømde utanriksministeren hans, kubansk-amerikanaren Marco Rubio, under eit intervju med Megyn Kelly, 18 år etter Putins profesi, at ein ikkje kunne unngå fremveksten av ein ny multipolar orden der Kina og Russland skiller seg ut som jambyrdige med USA [3],
Marco Rubio kom med skarp kritikk av Biden-administrasjonen for at dei halte ut si unilaterale stilling, undervurderte Russland, og starta krigen sin i Ukraina i den tru at Russland var svak.
Med det audmjukande nederlaget i Ukraina som bakteppe, vel MSC 188 år seinare å engsteleg adressere “multipolarisering” [4], som endringar i maktbalansen til eit større tal aktørar med kapasitet til å påverke sentrale globale saker.
MSC skjuler ikkje sin ibuande russofobi og sitt groteske narrativ om hendingar for å mentalt fornekte Russlands triumf i Ukraina, og konferansen favoriserer Kina som den mest prominente og mektigaste forsvararen av landa i sør.
MSC ignorerer, komisk nok, det ubrytelege G-2-bandet mellom Russland og Kina som utgjer ryggrada til BRICS+ og dei har lagt bak seg den geoøkonomiske middelmådigheita til G-7.
Nettopp under MSC kom ingen ringare enn Wang Yi, ansvarleg for Kinas utanrikspolitikk frå Polityrået, på banen og helsa velkomen den semja som USA og Russland hadde kome fram til om Ukraina [5].
Mens vi ventar på det eineståande trepartstoppmøtet mellom Putin, Xi og Trump i Moskva, under feiringa av Sigersdagen den 9. mai (Trump kommer ikke, red.) [6] , held forhandlingane mellom USA og Russland fram i Saudi-Arabia denne veka, med det skremmande og utrulege fråveret av Europa – og også i påvente av valnederlaga til diverse globalistregime som er avhengige av Rothschil- bankierane og George Soros i Tyskland, Storbritannia og Frankrike – den sida som har blitt den store taparem i krigen i Ukraina.
Det er verdt å framheve dette bodskapet frå den russiske geopolitikaren og filosofen Alexander Dugin: «Vi er allereie der. Slutten på globalismen. Slutten på Ukraina. Slutten på Canada. Slutten på Den europeiske unionen [7]».
USA sin forakt for Europa er like dramatisk enten det gjeld Straussianske og pro-Khazarske neokonservative som Vicky Nuland – med setninga «fuck Europe!» » i 2014, då ho intrigerte for å skape eit regimeskifte i Ukraina [8], eller den lange leksa til visepresident JD Vance under MSC, som fordømde sensuren av ytringsfridom og den anti-demokratiske praksisen til EU i Romania [9].
Mistak og nederlag er smertefullt. Kva skal skje med Europa i resten av det 21. hundreåret? Biden sitt skammelege nederlag i Ukraina vil bli Trump sin tripolare triumf.
Omsett av Monica Sortland
Kjelder:
La Jornada (Mexico)
Den største spanskspråklege dagsavisa i verda.
[1] «Reparto del Nuevo Orden Mundial: Trump devuelve Ucrania a Rusia», Alfredo Jalife, Radar Geopolítico, 14 de febrero de 2025.
[2] “The unipolar governance is illegal and immoral”, by Vladimir Putin , Voltaire Network, 11 February 2007.
[3] «Rusia: ¿árbitro geopolítico del orden pentapolar?», Alfredo Jafife, La Jornada, 14 de febrero de 2007.
[4] Secretary Marco Rubio with Megyn Kelly of The Megyn Kelly Show, State Department, January 30, 2025.
[5] «Executive Summary», Munich Security Report 2025.
[6] «China pleased to see all peace efforts, including consensus reached by US and Russia: Wang Yi on Ukraine crisis», Global Times, February 15, 2025.
[7] Alexander Dugin, X, February 12, 2025.
[8] “What about apologizing to Ukraine, Mrs. Nuland?”, by Andrey Fomin , Oriental Review (Russia) , Voltaire Network, 7 February 2014.
[9] “JD Vance Tells Munich Security Conference «There’s A New Sheriff In Town»”, by J.D. Vance, Voltaire Network, 14 February 2025.
Forsidebildet er KI-generert
