Derimot: Betyr det noe, eller? USA justerte kursen tre ganger siste uken.

derimot.no:

Ukraina. Fredssamtaler i kortene?

Av MK Bhadrakumar

Finansministre er pangolinene (tilhører gruppen skjelldyr, red.) i verden av internasjonalt diplomati, ensomme dyr og rovdyr, i motsetning til utenriksministre som er som sankthansormer, fascinerende og nydelige dyr som skaper lys gjennom halen.  Mens USAs utenriksminister Antony Blinken deltok på G20-utenriksministermøtet på Bali for en uke siden og iscenesatte en dramatisk walkout da Russlands utenriksminister Sergey Lavrov reiste seg for å tale, satt finansminister Janet Yellen ganske enkelt gjennom talen til den russiske ministeren Anton Siluanov på møtet i G20-gruppen med bl.a. finansministre og sentralbanksjefer som startet på Bali fredag. 

Yellen sa faktisk sitt innlegg – hun kalte Russlands krig i Ukraina den «største utfordringen» for den globale økonomien og alt det der – mens den russiske visefinansministeren Timur Maksimov, som var til stede, lyttet rolig.  Men en  felles kommunikasjon er usannsynlig, ettersom USA presser G20-allierte for et pristak på russisk olje, der konsensus mangler. Likevel fanger moderasjonen i Yellens oppførsel oppmerksomhet, da hun kanskje innser at hun ikke lenger setter den globale agendaen. 

Selv en nær venn av USA, som den tidligere israelske utenriksministeren Shlomo Ben-Ami , gir beskjed om at «Russland har generelt klart å kontrollere situasjonen» på Ukrainas slagmark, og et «liknende skifte i Russlands favør kan godt utspille seg geopolitisk,» som ville bety at «konsekvensene av å fortsette den nåværende kursen kan vise seg å bli langt verre.»  

Slike fornuftsstemmer må bli lagt merke til i Washington. Bare i løpet av den siste uken har Washington vist vilje til å «justere» de vestlige sanksjonene mot Russland ved tre anledninger i en retning som dempet Moskvas bekymringer. 

Shlomo Ben-Ami – Wikipedia
Shlomo Ben-Ami tidl. utenriksminister i Israel (2000-2001) ber USA justere kursen overfor Russland.

Den siste er med hensyn til matkrisen der Russland og Ukraina har kommet til enighet om at Kiev vil fjerne minene i farvannet rundt sine sørlige havner slik at en «kornkorridor» åpner seg mot Bosporos. I mellomtiden har Washington varslet internasjonale banker, shipping- og forsikringsselskaper om at de vestlige sanksjonene ikke gjelder Russlands eksport av matkorn og gjødsel til verdensmarkedet. 

Igjen oppsto det en potensielt eksplosiv situasjon da Litauen 18. juni blokkerte transitt av russiske varer til og fra enklaven Kaliningrad. Etter Moskvas rasende protester og advarsler om gjengjeldelse, publiserte EU-kommisjonen en revidert avgjørelse den 13. juli i «hvor de fremviste realisme og sunn fornuft», som talsmannen for det russiske utenriksdepartementet sa det. 

I følge EUs retningslinjer vil jernbanetransport av olje og petroleumsprodukter, kull, stål og jern, tre, sement og andre ikke-militære varer til Kaliningrad ikke være forbudt under sanksjonene. Det er utenkelig at EU handlet uten å konsultere Washington, som sannsynligvis grep inn for å dempe den potensielt farlige konfrontasjonen. 

Tilsvarende erkjente talsmannen for det amerikanske utenriksdepartementet 11. juli at Washington gikk inn for en sanksjonsfraskrivelse fra Canada som ville gjøre det mulig for Siemens å overføre en avgjørende turbin for driften av Gazproms Nord Stream-gassrørledning til Europa, slik at Tysklands energisituasjon ikke vil forverres. 

I hver av de tre ovennevnte situasjonene er Washingtons holdning å ikke la den nåværende konfrontasjonen mellom Russland og Europa forverres ytterligere. Washington må være svært bevisst på at krigsutmattelsen i Europa er en overbevisende realitet. Bondeprotestene i Nederland har raskt spredt seg over Europa. 

Den britiske statsministeren Boris Johnson kan ha trukket seg som følge av et et politisk sammenbrudd som han selv har lagt opp til, men det var også en prosess snarere enn en enkelt hendelse, og tilstanden til den britiske økonomien som vippet på randen av resesjon var en viktig faktor. Italias regjering er nå på randen av kollaps, og igjen ble tiltakene for å kompensere for levekostnadskrisen helt sentrale for spenninger som brygger seg opp i statsminister Mario Draghis brede koalisjon. 

Når det gjelder Tyskland, Europas kraftsenter, er løpet kjørt. Muligheten for å gjenopplive kjernekraftproduksjon; inflasjon og de mest effektive måtene å bekjempe den på; stigende priser; energisikkerhetskrise; truende industrielle nedleggelser og storstilt reduksjon i sysselsettingen – alt dette har forverret uenighetene mellom partiene i koalisjonsregjeringen ledet av kansler Olaf Scholz og i økende grad undergravet befolkningens oppslutning. 

De interne uenighetene i sentrale spørsmål påvirker regjeringens beslutninger og river koalisjonsregjeringens omdømme fra hverandre, rapporterte British Telegraph i går.

«En gang beundret og misunnet, er Tyskland nå lærebokeksemplet på hvor mye skade en feilaktig utenriks- og energipolitikk kan forårsake.» 

Avisen understreket at Scholz prøver å tekkes NATO-landene og Russland, mens «ingen respekterer ham» og det er få alternativer for videre utvikling. Dens prognose: 

«Enten vil Berlin lide et massivt tilbakeslag, ledsaget av kollapsen av den regjerende ‘trafikklys’-koalisjonen (rød-gul-grønn, red), eller så vil den kapitulere for Putin.»

Det er faktisk Moskva som strammer skruene. Gazprom advarte onsdag at de ikke kunne garantere funksjonen til «kritisk» utstyr for gassrørledningen Nord Stream 1 til tross for Canadas beslutning om å returnere en viktig turbin etter at den ble reparert.

beige concrete building under blue sky during daytime
Er det slik den tyske utenrikspolitikken vil ende opp?

Likevel var det en tid for ikke så lenge siden da Putin spådde at Tyskland ville bli verdens neste supermakt. Tyskland betaler faktisk en veldig høy pris for å støtte USAs krigslinje mot Russland. Spesielt De Grønne i Scholz’ koalisjon presser på i den retningen. I dag har Washington ingen løsninger å tilby ettersom tysk økonomi er på randen av kollaps på grunn av tilbakeslaget som følge av sanksjoner mot Russland. 

Den grufulle sannheten er at, som China Daily bemerket ,

«På den europeiske gjeldskrisen i 2011, fungerte Tyskland, med en tilstrekkelig tilførsel av russisk energi takket være de stabile forholdet til Moskva (opprettholdt av daværende kansler Angela Merkel), som redningsmannen for EU… Vil Tyskland være i stand til å redde EU denne gangen? ” 

For å være sikker, forstår Biden-administrasjonen at den vestlige alliansen står overfor sannhetens øyeblikk. «Justering» av sanksjonene tre ganger den siste uken formidler noe. 

Den innflytelsesrike russiske dagsavisen Izvestia skrev onsdag at avtalen om «kornkorridoren» over Svartehavet kan skape stemning for gjenopptakelse av fredssamtalene mellom Kiev og Moskva. De siterte Ivan Abramov , nestleder i Føderasjonsrådets (øverste hus i parlamentet) komité for økonomisk politikk som sa: 

«Selvfølgelig kan alle avtaler føre oss nærmere. Det har vært endring i Kaliningrad. Kanskje vil suksessen til forhandlingene om korn være et insentiv for gjenopptakelse av fredssamtalene med Ukraina. Kyiv bør imidlertid også være klare for dette.» 

Artyom Kiryanov - Wikipedia
Artem Kiryanov 

Abramov antydet at president Putin og den tyrkiske motparten Erdogan kan diskutere nye fredssamtaler på deres kommende møte i Teheran tirsdag. Nestlederen for statsdumaen (underhuset i parlamentet) komité for økonomisk politikk Artem Kiryanov sa også til Izvestia at for å stoppe den spesielle militæroperasjonen i Ukraina, må betingelsene som er erklært av Moskva oppfylles, men Kiev ser i stedet ut til å være tilbøyelig å stole på forsyningen av vestlige våpen fremfor å sette seg ved forhandlingsbordet.

På dette bakteppet har den russiske forsvarsministeren Sergei Shoigu avlagt et «inspeksjonsbesøk» i dag til kommandosentrene til de sørlige og sentrale gruppene i de russiske væpnede styrkene, de som står i spissen for de spesielle militære operasjonene i Ukraina, for å bli orientert av hærsjefene om «den nåværende situasjonen, fiendens virksomheter og fremdriften av kampoppgavene». 

MOD-pressemeldingen uttalte at Shoigu «ga nødvendige dekreter for å intensivere aksjonen til troppene på alle frontavsnitt for å forhindre massive missil- og artilleriangrep lansert av Kiev-regimet mot sivile infrastrukturanlegg, befolkningen i Donbass og andre regioner.» Shoigus fokus var på konsolideringen av de militære landevinningene i stedet for nye offensiver.

https://www.globalresearch.ca/ukraine-peace-talks-cards/5786994

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Tamas Tuzes-Katai

3 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 3 ganger.

Post Views: 14

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...