Derimot: Atomkatastrofen henger over oss. Hvorfor reagerer ingen? – Derimot
derimot.no:
Verden står på randen av atomkrig, men nesten ingen snakker om det. Flere kriger og konflikter har potensiale til å bli den utløsende faktoren.
Av Terje Alnes
Det verkar som om både frykta for kjernevåpen og redsla for ein tredje verdskrig er svekt … No er det berre Jurgen Habermas som er redd for atombomba, og han er 95 år gammal og skal snart døy.
– Kaj Skagen i Dag og Tid
Vi har aldri vært nærmere en atomkrig enn vi er nå, men det er nesten ingen som snakker om det. De som snakker om det er på Habermas sin alder, eller 20-30 år yngre. Jeg kan ikke huske å ha hørt en ungdomspolitiker snakke om det. Heller ikke noen på Stortinget. Muligheten for en atomkrig er rett og slett et ikke-tema. Og slik må det være, tenker jeg, når et samlet Storting i praksis gjennom sine handlinger arbeider hver dag for å realisere en 3. verdenskrig. Dessverre virker representantene for dumme og kunnskapsløse til å skjønne det selv.
Det er bare å minne om at vitenskapsfolkene i The Bulletin of the Atomic Scientists i januar i år satte «dommedagsklokka» til 90 sekunder på midnatt, det nærmeste en atomkrig vi noen gang har vært. Begrunnelsen deres var krigen i Ukraina. «En varig slutt på Russlands krig i Ukraina virker fjern, og det er fortsatt en alvorlig mulighet for at Russland vil bruke atomvåpen i konflikten», sa pressemeldingen fra kjernefysikerne i januar i år. I januar 2025 skal klokka justeres igjen, og et tips kan være at den stilles ytterligere ti sekunder frem, til 80 sekunder på midnatt. Igjen begrunnet i utviklingen i krigen i Ukraina.
Men jeg skal komme tilbake til det. Det er nemlig andre kriger/konflikter som også kan føre til at atomvåpen blir brukt for første gang siden 1945.
Nord-Korea/Sør-Korea
Dette har muligens gått under radaren til de fleste, men for noen dager siden var Sør-Koreas forsvarsminister nær ved å forårsake atomkrig.
President Yoon Suk Yeols erklærte unntakstilstand den 3. desember. Han beskyldte sine politiske motstandere fra Det demokratiske partiet for angivelig å «sympatiserer med Nord-Korea» og «støtte statsfiendtlige aktiviteter som har til hensikt å oppildne til opprør». Yoon insisterte på at unntakstilstanden var et «nødvendig tiltak for å utrydde disse skamløse pro-nordkoreanske antistatlige kreftene».
Nasjonalforsamlingen slo imidlertid tilbake og stemte enstemmig for å oppheve presidentens unntakstilstand. Forsvarsminister Kim Yong-hyun ble fengslet. Han forsøkte å begå selvmord mens han satt i varetekt.
Forsvarsministeren beordret nemlig at en sverm av droner skulle sendes opp mot Pyongyang for å fremprovosere et angrep fra Nord-Korea. President Yoon skulle bruke dette som påskudd for å erklære unntakstilstand. Det er helt klart at forsvarsministeren ikke gjorde dette av egen vilje. Det spekuleres om det i realiteten var USA som beordret Yoon til å iverksette operasjonen, for å sikre eskalering i forholdet til Nord-Korea og – like viktig – også Kina.
Det er bare å minne om at det ikke er inngått noen fredsavtale mellom Nord- og Sør-Korea, det er derimot en eksisterende våpenhvile som ble inngått i 1953. Under Koreakrigen ivret amerikanske generaler for å atombombe Nord-Korea, men de måtte nøye seg med å gjøre det nordlige Korea til en grushaug. Nå er jo Nord-Korea blitt en atomvåpenstat, så dette er virkelig farlig.
Om USA er interessert i å fremprovosere en krig i Korea vil det kunne trekke Kina inn. Og nettopp konflikten mellom USA og Kina har et potensiale til å bli en krig der atomvåpen brukes.
Kina/Taiwan/USA
I konflikten mellom USA og Kina er Norge gjennom NATO dratt inn på amerikansk side. Folk flest, og uopplyste norske politikere, er propagandisert til å hate og frykte Kina. Denne anti-kinesiske propagandaen er en psykologisk desinformasjonskampanje initiert av USA, der Senatet har satt av 325 millioner dollar årlig frem til 2027, i det som kalles «The Countering Chinese Influence Fund». Hensikten er å motvirke «den ondartede innflytelsen» fra det kinesiske Kommunistpartiet globalt. Særlig er det viktig å sverte «The Belt and Road Initiative» (BRI), som nå omfatter 150 nasjoner og organisasjoner.
I 2020 tok en av de verste krigshaukene i Senatet – Marco Rubio – han som nå skal bli Trump sin utenriksministrer, initiativ til å opprette «The Inter-Parliamentary Alliance on China». Organisasjonen består av USA-vennlige parlamentarikere fra mange land, og er et uttrykk for USAs febrilske forsøk på å sikre sitt gamle hegemoni, slik at de fortsatt kan diktere «verdensordenen». Fra Norge sitter Venstres partileder Guri Melby i styret.
Dette er et uttrykk for desperasjon fra den fallerte hegemonen USA sin side. Verdens suverent sterkeste imperialistmakt opplever seg alvorlig utfordret, og gjør alt i sin makt på å bekjempe alle som kan true deres posisjon. De bruker alle de klassiske propagandatriksene i boka, ved å fremstille seg som forsvarere av demokrati og ytringsfrihet og en «regelbasert verdensorden».
«Kina deler ikke våre verdier», sa Jens Stoltenberg da han var NATOs generalsekretær. Nei, det er riktig. Mens USA provoserer frem konflikter over hele verden, har Kina fremmet økonomisk utvikling, løftet hundrevis av millioner ut av fattigdom, bygget infrastruktur og oppmuntret til vinn-vinn-samarbeid med hele verden.
Derfor gjør USA alt de kan for å knuse Kina, i verste fall gjennom en varm krig, der alliansebygging med Japan, Sør-Korea, Taiwan, Filippinene og andre USA-protektorat i Asia inngår. USA har over 300 militærbaser i området. Og NATO kommer inn for fullt. Nå er de to eneste operative norske fregattene bygget om, slik at de kan operere i tropiske strøk. Marinens største skip, logistikk og forsyningsskipet «KNM Maud», skal også fungere som støtteskip for amerikansk-ledede hangarskipsgrupper i Sør-Kinahavet.
Høsten 2021 ble boken “Strategy of Denial: American Defense in an Age of Great Power Conflict» utgitt. Den er skrevet av Elbridge A. Colby, medlem av Council on Foreign Relations. Colby var hovedarkitekten bak den nasjonale forsvarsstrategien lansert av Trump-administrasjonen i 2018, den viktigste revisjonen av USAs forsvarsstrategi på en generasjon. Her legger Colby ut hvordan USAs forsvar må endres for å møte Kinas voksende makt og ambisjoner.
I boken tar Colby til orde for om nødvendig å starte «en begrenset krig» mot Kina, noe som kan innebære bruk av atomvåpen.
Ukraina/Russland
28. november vedtok Europaparlamentet en ny Ukraina-resolusjon – «Styrking av EUs urokkelige støtte til Ukraina mot Russlands angrepskrig og det økende militære samarbeidet mellom Nord-Korea og Russland».
I resolusjonen krever Europaparlamentet at europeiske stater forsyner Ukraina med de langtrekkende kryssermissilene som trengs for å føre krigen dypt inn i Russland, og oppfordrer medlemslandene til ikke å la seg avskrekke av noen russiske trusler om å svare på dette med atomvåpen. Mer spesifikt oppfordrer den medlemslandene til umiddelbar levering til Ukraina av jagerfly som er i stand til å bære langtrekkende kryssermissiler.
Bruk av slike missiler vil kreve kvalifisert militærpersonell fra NATO, noe som dermed vil gjøre NATO til en aktiv part i krigen.
Fra før har jo Biden-administrasjonen i en siste krampetrekning også akseptert at Ukraina kan angripe mål langt inne i Russland. Dette har gjort at Russland nå har endret sin atomdoktrine. Russlands opprinnelige doktrine tillot bare bruk av atomvåpen hvis Russland sto overfor et atomangrep eller et konvensjonelt angrep, som truer Den russiske føderasjonens eksistens.
Når USA, Storbritannia og andre NATO-land nå støtter langtrekkende missilangrep inne i Russland, sier Putin at det vil bety at NATO er i krig med Russland. Den nye doktrinen vil betrakte et angrep på Russland fra en ikke-kjernevåpenstat som støttes av en kjernevåpenmakt, som et felles angrep, og den tillater bruk av kjernevåpen som svar på et konvensjonelt angrep som utgjør en «kritisk trussel mot russisk suverenitet».
For å illustrere hvor totalt uansvarlig den amerikanske administrasjonen opptrer kan vi vise til Bob Woodwards nye bok «War», der det fremkommer sjokkerende opplysninger. Amerikansk etterretning anslo i september 2022 at det var 50% sjanse for at Russland ville bruke taktiske atomvåpen i Ukraina. Etterretningsinformasjonen viste til «svært sensitive, troverdige samtaler i Kreml» om at president Vladimir Putin seriøst vurderte å bruke atomvåpen for å unngå store tap på slagmarken. Dette var på et tidspunkt da 30.000 russiske soldater var omringet i Kherson. Omtrent samtidig sa president Biden offentlig at risikoen for et kjernefysisk «armageddon» var høyere enn den hadde vært noen gang siden Cubakrisen.
Til tross for den enorme risikoen for atomkrig, endret ikke Biden kurs. USA, med NATO på slep, var altså villige til å gamble med et kjernefysisk «armageddon», der oddsene var så høye som 50%!
Senere har jo situasjonen på slagmarken snudd. Det er Russland som har overtaket, og på tross av massiv støtte fra vestlige land ser det ut som Ukraina snart må akseptere forhandlinger for å stoppe krigen. Sjansen for at Russland skal bruke atomvåpen er kanskje redusert, til tross for den nye atomdoktrinen. Det er også sannsynlig at Russland vil vente med en motreaksjon for å se om Trump virkelig vil gjøre noe for å avslutte krigen.
Men kan det tenkes at det ukrainske lederskapet, i et siste desperate forsøk på å komme på offensiven, er villige til å bruke atomvåpen?
Professor i kjernefysikk ved Universitetet i Bergen, Dieter Röhrich, sa nylig på Antikrigs-Initiativets konferanse at Ukraina har det som skal til for å kunne lage en atombombe, og at det kan skje relativt fort, i løpet av noen måneder. Kanskje er denne bomben allerede i produksjon nå som nederlaget nærmer seg?
Iran/Israel
Veldig aktuelt akkurat nå er Syria. Assads fall er en lenge etterlengtet regimeskifteoperasjon fra USAs side, og Israel ser nå snittet til å realisere et Stor-Israel. Siden de har kvittet seg med Syria, er det nå kun Iran som gjenstår på lista over regimer som USA og Israel i fellesskap vil styrte.
Israel er jo en atomvåpenstat. De ekstreme sionistene i Israel, i tospann med neokonservative, kristenfundamentalister i USA, vil nå rette all energi på å styrte Iran. Trump-administrasjonen består av hauker som i årevis har ivret etter en krig mot Iran, og nå ligger alt til rette.
Poenget her er at for å kunne hindre Iran i å utvikle atomvåpen, noe som Iran er i stand til og noe som nå er høyaktuelt siden trusselen fra USA/Israel er mer alvorlig enn noensinne, så må det brukes atomvåpen.
Irans vil om mulig utvikle atomvåpen dypt inne i fjell eller langt under jorden. For å kunne slå ut disse våpenfabrikkene er det bare et atomvåpen som gjør nytten, konvensjonelle missiler vil ikke kunne gjøre det.
Et scenario der Israel angriper Iran med atomvåpen, under påskudd av å hindre Iran fra å utvikle samme type våpen, er derfor ikke usannsynlig.
Atombombemål i Norge
Etablering av 12 amerikanske militærbaser i Norge øker sannsynligheten for atomvåpen på norsk jord, i norske farvann og i norsk luftrom. Dette gjør at Norge både kan brukes til å skyte ut atommissiler mot Russland og at Norge blir et naturlig mål for russiske atommissiler.
Dette er en politikk som norske politikere har gått inn for med åpne øyne, og det er kriminelt uansvarlig!
Blant de mulige målene som Financial Times har offentliggjort (12. august 2024), basert på informasjon fra vestlige etterretningstjenester, er den franske vestkysten, militære installasjoner i Norge, Tyskland og Estland, samt den britiske havnebyen Barrow-in-Furness, hvor det bygges atomubåter. Avisen skriver:
«Den russiske Østersjøflåtens mål befinner seg i stor grad i Norge og Tyskland – inkludert marinebasen i Bergen, samt radaranlegg og spesialstyrkefasiliteter.»
Artikkelen i Financial Times avslører at Russland har en mye lavere terskel for å bruke taktiske atomvåpen enn det som noen gang er blitt innrømmet offentlig. Planer er utarbeidet for overveldende angrep i en tidlig fase av en potensiell krig mot NATO.
I august skrev Forsvarets Forum en kort sak om avsløringene i Financial Times og nevner Rena, der de norske spesialstyrkene i Telemark bataljon har tilholdssted, flybasen på Rygge, der det norske Luftforsvarets ledelse befinner seg, og marinebasen Haakonsvern, som mål for russiske atomangrep.
NATO er en atomvåpenallianse
Avslutningsvis: Det er ikke mulig å være tilhenger av NATO og samtidig være mot atomvåpen. La oss rydde den villfarelsen av banen en gang for alle. Dette går særlig til SV, som nå er blitt et JA-til NATO parti. Alle partier som sier JA til NATO er samtidig JA-til-atomvåpen-partier!
Fordi vi et medlem av atomvåpenalliansen NATO vil Norge aldri signere FNs atomvåpenforbud, som nå er internasjonal lov, etter at 73 stater har skrevet under. Utenriksdepartementet svarte dette på direkte spørsmål om hvorfor Norge ikke signerer atomvåpenforbudet:
«Norge kan ikke slutte seg til Avtalen om forbud mot kjernevåpen da det ville komme i konflikt med vårt NATO-medlemskap. Ingen NATO-land har signert eller ratifisert avtalen, ei heller noen stater med kjernevåpen.»
Å arbeide for en verden fri for atomvåpen er altså uforenlig med å være medlem i NATO. Så lenge Norge er med i denne atomvåpenalliansen bidrar vi aktivt til en eskalerende krigføring, som i sin konsekvens truer selve eksistensen til fortsatt liv på planeten.
(denne artikkelen ble holdt som en innledning på styremøte i Antikrigs-Initaitivet 16. desember 2024).
Innlegget er hentet fra Spartakus
Redaksjonen har til bilder m/tekst
Forsidebilde: iStock
