Derimot: APs strømløfte: Fett Valgflesk for kommende valg med utløpsdato? – Derimot
derimot.no:
Lettvint valgflesk, eller varig endring?
Av Siri Hermo, Ihuga EØS-motstander
Våre såkalte folkevalgte har nå sett seg lei på klagingen fra det norske folk når det gjelder strømprisene. De «tar grep», og presenterer Norgespris. Våre såkalte folkevalgte får herved et ironisk «Hurra» fra meg!
På regjeringen.no den 10.3.25 kan en lese at «Norgespris er en statlig finansieringsordning, slik at kunden betaler 40 øre per kWh eksklusive merverdiavgift som fast pris på strømleveranse. I tillegg kommer nettleie, avgifter og påslag i avtalen med kraftleverandør».
Målet er at ordningen kan tre ikraft fra 1 oktober i år. Etter valget, godtfolk, kan ordningen tre i kraft. En åpning for refleksjon her altså, der nordmenn kan undre seg litt over om det vil skje, eller om en kanskje skal kikke på varig endring istedet?.
Regjeringen sier at Norgespris skal sikre forutsigbare og stabile strømpriser for folk flest, men nevner samtidig at nivået på prisbildet for strømmen fremover, tas som utgangspunkt for de videre justeringene. Våre såkalte folkevalgte snakker videre om strømsparing og energi-effektiviseringstiltak for de av husholdningene med høyest forbruk, uten at de nevner hva de mener er høyt forbruk. Det skal derfor settes et forbrukstak for å hindre stort overforbruk. Høres kanskje flott ut dette, om det norske folk nøyer seg med smuler da, når det koster kun 12-15 øre pr kWh å produsere strømmen i vannlandet Norge.
Hvis nå det norske folk derimot skulle finne på at de vil ha varig lav strømpris de påfølgende årene, så kommer en ikke unna at EØS-avtalen må sies opp. Det hjelper ikke å fokusere på ACER eller kablene, for det er EØS-avtalens juridiske forpliktelser som styrer energiforsyningen vår.
Det som foregår i norsk media er fortsatt et spill for galleriet. Norgespris er kun et midlertidig tiltak, fordi det i realiteten er EU som bestemmer hva, hvor mye og hvor lenge dette tiltaket skal vare. Derav all usikkerheten rundt Norgespris også, for våre såkalte folkevalgte må uansett forholde seg til det EU til enhver tid bestemmer seg for.
Hvordan kom vi så hit at vannlandet Norge mistet kontrollen på energiforsyningen?:
Nesten 80 prosent av norske velgere stemte i 2017 på partier som førte våre energilover under EU. Vi sluttet oss til EUs energiunion(energipakke 3), samt EUs energibyrå ACER fra 2018.
Eksportkablene ble ferdigstilt i 2021, og vi ble for fullt påkoblet EU-markedet, der høyeste pris alltid bestemmer. Vårt konkurransefortrinn – billig strøm- er nå borte. Det er alvorlig for norske husholdninger, bedrifter og kraftforedlende industri.
Kjære godtfolk: Det har altså betydning hvem du stemmer på.
Nå venter energipakke 4, der bl.a ACER får større makt, og EU krever minst 70% av vår eksportkapasitet, til enhver tid. Trenger EU minst 90% kan EU kreve det på grunn av EØS-avtalens juridiske forpliktelser. I mens kan det norske folk se frem til varig høye strømpriser med dertil konsekvenser, samt roterende strømutkoblinger via AMS -målerne, for krafta fyker dit EU krever det, selv i 20 minus.
Er det slik at det norske folk ønsker denne utviklingen, må de gjerne fortsette å stemme på partiene på Stortinget, som siden 1992 og EØS-vedtaket, har avgitt vår suverenitet til fremmed makt. Alle som en, for ingen av de har fremmet oppsigelse av denne overnasjonale avtalen på disse årene. Det norske folk burde nå undre seg over hvor våre såkalte folkevalgtes lojalitet egentlig ligger, når de kan vedta en avtale der fremmed makt får kontroll over område etter område, uten at det norske folk blir informert om dette?
Ønsker det norske folk derimot å bestemme i eget land, som 2 folkeavstemninger tyder på, må de kikke på partier utenfor Stortinget som har programfestet oppsigelse av EØS-avtalen. Reforhandle EØS, endre, utrede og lignende ordlyder holder ikke.
Med jussen som utgangpunkt, kan jeg love at Energipakke 4 vil bli implementert i EØS-avtalen. Alle 8 rettsakter, selv om våre såkalte folkevalgte kun nevner 3 av de. Og pakken i sin helhet vil bli implementert i EØS-avtalen, uansett hvem vi setter til å «styre» landet vårt.
Hvorfor det, tenker du kanskje nå?
Fordi det er helt iht det jussen har sagt fra start.
Det er nemlig EØS-avtalen som juridisk styrer våre norske avtaler og vårt lovverk, vår nasjonale politikk, de ulike parti-programmene, herunder også hva våre såkalte folkevalgte kan bestemme i eget land. Uansett partitilhørighet, for jussen er lik for alle. Ingen unntak.
Vår lojalitetsplikt til EU har vært der fra start.
Det, sammen med et dynamisk og ensartet EØS setter vårt handlingsrom sjakk matt.
Det finnes i realiteten ikke.
Det er nok derfor våre såkalte folkevalgte kun snakker om det, mens handling uteblir.
Reservasjonsretten gir i realiteten traktatbrudd, og var nok aldri ment å brukes. Den skulle nok kun være til pynt på et papir for å holde det norske folk i ro, til EU medlemskapet er en realitet. Vi er straks der.
Her kan en kjapt nevne at Norge ville fått 15 av 720 representanter som EU medlemmer. Men naive nordmenn tror kanskje det betyr reell innflytelse i en system der majoriteten alltid bestemmer?
Om nordmenn fortsatt ikke har skjønt det så kommer altså EUs behov foran Norges befolkning sine behov. EØS-avtalen, eller EU medlemskap blir slik pest eller kolera, der Norge uansett må forholde seg til det majoriteten i EU bestemmer.
Via EØS-avtalen eller event. EU medlemskap, vil det norske demokratiet, vårt folkestyre og vår selvråderett forvitre, for bestemmelsene tas utenfor Norges grenser. Dette er i strid med Grunnloven vår, for de som fortsatt bryr seg om den, og tvert imot folkets nei x 2. Hadde våre såkalte folkevalgte respektert Grunnloven, samt hatt sin lojalitet hos det norske folk, ville de skrotet EØS-avtalen senest etter folkeavstemningen i 1994.
Så spørs det da, om det norske folk faller for lettvint valgflesk denne gangen også, eller om befolkningen nå ønsker varig endringer?
En ting er klinkende klart om en forholder seg til jussen: Forutsigbare og stabile strømpriser for norske husholdninger, bedrifter og kraftforedlende industri, får en først den dagen EØS-avtalen er sagt opp. Det er først da en igjen har kontroll på egen energiforsyning og kan reversere rettsakter.
Vi har nå kommet dit at det kort og godt handler om Norges være eller ikke være. Så spørs det hva det norske folk velger da. Hvor mye ønsker det norske folk at Norge skal bestå som «eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike», jfr Grunnlovens § 1?
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst
Forsidebilde: KI-generert
