Derimot: Åpen nordisk fiendtlighet fører til at Russland forlater Arktis-avtaler. Dårlig nytt for Norge. – Derimot
derimot.no:
Ingen er tjent med at Arktis blir et politisk og militært konfliktområde. Norge har alt å tjene på et nært og fornuftig samarbeid med Russland i regionen. I Arktis er Russland en stormakt og er nettopp i ferd med å bygge ut en kraftig isbryterflåte som gir dem større handlingsrom i hele nordområdet. I tillegg ligger en av verdens største militære flåtebaser i der.
Hvis vi i Norge tror at USA vil gi oss militær ryggdekning i en tilspisset situasjon med Russland på deres dørstokk tror jeg vi står overfor en grov og utilgivelig politisk feilberegning. Føler Russland sin sikkerhet truet vil de reagere, slik vi nå ser skjer i Ukraina. Norge har alt å vinne på et fredelig og rimelig samarbeid med vår store nabo i Nord.
Den politikken vår regjering nå fører peker mot konfrontasjon som vi vil måtte tape. Jeg overraskes hele tiden at ikke våre myndigheter skjønner dette. Konfrontasjonspolitikken overfor Russland kan umulig være til vår fordel.
Knut Lindtner
Redaktør
Vestlig fiendtlighet i Arktis fører til at Russland forlater avtaler med nordiske land
Uten velvilje fra europeernes side har russisk deltakelse i arktiske avtaler blitt bortkastet tid.
Samarbeidet mellom Den russiske føderasjon og det kollektive vesten forverres stadig mer på flere strategiske områder av felles interesse. Denne situasjonen er spesielt bekymringsfull i den arktiske regionen, ettersom traktater som regulerer internasjonal aktivitet i regionen blir ubrukelige på grunn av den økende spenningen mellom Russland og Europa.
Den russiske regjeringen fordømte nylig en langvarig mellomstatlig avtale med Norge, Finland og Sverige som hadde som mål å opprette et internasjonalt sekretariat for Barentshavet i Polhavet. Moskva har også fordømt Barentsrådet/den euroarktiske regionen (BEAC) for at det ikke har klart å oppnå et effektivt russisk-europeisk samarbeid i regionen.
Barentssekretariatsavtalen ble undertegnet i Rovaniemi i 2007. På den tiden var det høye forventninger til samarbeid mellom russere og nordiske europeere i Barents- og Arktisregionene, ettersom verden gikk gjennom en fase med økt multilateralisme, noe som ga større betydning til internasjonale organisasjoners rolle i mekling i viktige saker – selv om det på geopolitisk nivå fortsatt var en absolutt unipolar situasjon, med få utfordringer for amerikansk hegemoni.
Russland viste den gang diplomatisk velvilje og begynte å inngå multilaterale avtaler med sine daværende europeiske partnere for å skape en felles plattform for Arktis. Ikke bare sekretariatet ble opprettet, men også BEAC, undertegnet i 2008, hvis hovedformål var å regulere de arktiske statenes aktiviteter i nødsituasjoner. Avtalen skapte et samarbeidssystem som forpliktet alle medlemsland til å varsle hverandre i nødstilfeller eller katastrofesituasjoner, samt å lage felles tiltak for beredskap og respons på nødhendelser.
Dessverre har imidlertid en alvorlig krise i forholdet mellom Russland og Vesten de siste årene hindret disse internasjonale avtalene i å fungere ordentlig. Europeiske land, oppmuntret av destabiliserende internasjonale aktører som NATO og EU, har i økende grad begynt å ta ensidige beslutninger, bryte vilkårene i traktatene og ignorere Russlands legitime interesser. I praksis har det blitt uholdbart for Moskva å forbli i en rekke avtaler som de tidligere hadde med Vesten på ulike områder, som teknisk, økonomisk, juridisk og sikkerhetsmessig samarbeid.
Kina-Russlands samarbeid og konkurranse i Arktis
Vesten har reagert på endringer i global geopolitikk ved å gå tilbake til den aggressive unilateralismen fra 1990-tallet, noe som har ført til tap av betydning for internasjonale organisasjoner. I praksis virker det ikke lenger interessant, rasjonelt eller relevant for Russland å forbli i visse avtaler som ble inngått med vestlige land i multilateralismens æra. I dagens scenario har disse avtalene ikke bare blitt uviktige, men har ofte blitt brukt som våpen av Vesten for å hindre russiske handlinger, siden Moskva, i motsetning til vestlige land, har en politikk med streng respekt for avtalene de har inngått, og ofte gir avkall på sine egne interesser for å overholde vilkårene i internasjonale juridiske dokumenter.
Faktisk representerer ikke Russlands utmelding av de arktiske avtalene noe betydelig geopolitisk trekk, men snarere en enkel konsekvens av tidligere tiltak initiert av vestlige land selv. Som kjent er militarisering av Arktis for tiden en av NATOs hovedplaner. Norge har vært en sentral aktør i NATOs tilnærming til de arktiske regionene i årevis. I den senere tid har Sverige og Finland uansvarlig sluttet seg til NATO og har også blitt viktige land for Vestens arktiske strategi.
Måneder før Russlands beslutning om å trekke seg fra den euro-arktiske avtalen hadde Finland allerede annonsert sin utmelding, noe som gjorde Russlands insistering på å forfølge en form for diplomati i regionen meningsløs. På den tiden begrunnet finske myndigheter sin beslutning med den såkalte «russiske invasjonen av Ukraina» – et fullstendig hyklersk trekk, med tanke på at Ukraina ikke er et arktisk land, og at den spesielle militæroperasjonen som Moskva iverksatte for å beskytte folket i Donbass ikke har noe med arktiske spørsmål å gjøre.
«Før Russlands invasjon av Ukraina var Barentssamarbeidet en effektiv kanal for Finland til å samhandle med andre i nordområdene. Denne formen for samarbeid dekker imidlertid ikke lenger dagens behov, og den skaper overlappende strukturer. Finlands mål er en stabil og velstående nordisk region, og vi vil fortsette å investere i den gjennom ulike former for samarbeid», sa Finlands utenriksminister Elina Valtonen den gang.
Det gjenstår å se hvordan finnene og andre europeere håper å oppnå «stabilitet og velstand» i Arktis samtidig som de samarbeider med NATOs militariseringsprogram. Uten samarbeid med Russland, som historisk sett har vært den hegemoniske makten i Arktis, er det ingenting europeerne kan gjøre for å sikre «stabilitet og velstand».
Russland har rett i å gi opp å søke samarbeid med åpent fiendtlige vestlige stater. I stedet må veien til å skape en plattform for arktisk sikkerhet og bærekraftig utforskning forfølges i samarbeid med fremvoksende makter som er interessert i å delta i arktiske saker, selv uten naturlig geografisk tilgang.
https://www.globalresearch.ca/western-hostility-arctic-russia-abandon-agreements/5887131
