Derimot: Alle idealene er nå borte. Tilbake er den ultrarike eliten som korrumperer alle rundt seg. – Derimot
derimot.no:
Vi publiserer dette innlegget fordi det belyser et viktig utviklingstrekk i kapitalismens sluttfase. Kapitalen omslutter og korrumperer alt den kommer i kontakt med. Herland begår imidlertid den feilen mange gjør i dag: å omtale denne politikken som marxisme, når det i realiteten dreier seg om imperialisme – altså kapitalismens siste stadium.
Dersom man leser Karl Marx og Friedrich Engels’ Det kommunistiske manifest (1848), vil man se dette tydelig. Fenomenet imperialisme får en enda mer vitenskapelig behandling hos Lenin i hans bok Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium (1916).
Vi velger likevel å publisere innlegget fordi Herland med stor klarhet peker på fremtredelsesformen til den døende kapitalismen: en altoppslukende organisme uten moral, som korrumperer alt og alle som lar seg forføre og stiller seg til tjeneste for denne «kreftsvulsten». Men dette har ingenting med marxisme å gjøre.
Stadig flere ser dette utfolde seg i vår tid, men analysene varierer sterkt – avhengig av betrakterens ståsted.
Mange tror fortsatt at de sosialdemokratiske og sosialistiske partiene i Europa er marxistiske. I realiteten forlot disse partiene marxistisk tenkning for mange år siden, til fordel for en form for pragmatisme – det vil si en ideologiløs politikk som kan brukes til hva som helst, og som dermed lett lar seg korrumpere.
Knut Lindtner
Redaktør
Hvordan suverene lands regjeringer har blitt gjort til tjenere til milliardæreliten.
Av Hanne Herland
Historisk sett ble vestlige politikere stemt inn i vervet for å beskytte folkets interesser. Deres oppgave var å forsvare nasjonale grenser, sikre borgernes rettigheter, sørge for rettferdighet og beskytte nasjonale ressurser fra krefter utenfor landets grenser. For å unngå at overklassen korrumperte systemet og fant måter å ekspropriere nasjonale eiendeler, var det et ideal å dele makten inn i uavhengige regjeringsorganer etter maktfordelingsprinsippet.
Dette ble sett på som en garanti mot maktmisbruk fra de rike, men også fra autokratiske politikere. Den franske filosofen, Charles Montesquieu (1689–1755) er kjent for å definere behovet for maktfordeling mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makten, skriver religionshistoriker Hanne Herland, grunnlegger av The Herland Report og YouTube-kanalen med samme navn.
I en stat som fremmer frihet og demokrati, må disse tre maktene være uavhengige for å forhindre overgrep, slik at nasjonens interesser skal komme først. Hans bok, The Spirit of Laws, er et av de store verkene i politisk teoriens historie. Det ble kanskje den viktigste politiske skriften på 1700-tallet, skriver Encyclopedia Britannica. Den inspirerte både den britiske erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (1789) og USAs grunnlov (1789).
Dette systemet vil for eksempel sikre at politikere valgt inn i kongressen, ikke ble betalt av de samme selskapene som de senere skulle tjene som medlemmer av det organet, da dette ville føre til økonomiske tilknytninger, som lett kunne svekke hans eller hennes lojalitet fra å tjene deres lokale valgkrets. Deres oppgave var ikke å være en tjener for selskapenes interesser.
Dette er selvfølgelig det helt motsatte systemet fra det vi praktiserer i det dekadente Vesten i dag, hvor de nåværende globalistiske megaselskapene, er avhengige av et politisk system som hele tiden tjener de private interessene til sine milliardæreiere og deres lobbyer – ikke folket. Jeg påpeker dette i min nye bok, The Billionaire World. Hvordan marxisme tjener eliten.
For eksempel har 2010-endringen i det amerikanske politiske systemet, da Høyesterett ga private selskaper, og ikke bare enkeltpersoner, rett til å donere og betale for politikernes maktovertakelse, som lot de rikeste 0,01 % stå for 40 % av alle kampanjebidrag gjennom deres selskapers donasjoner. «Dette har vist seg å være en utmerket investering for å sikre deres rikdom», skriver Yanis Varoufakis, professor i økonomi ved Universitetet i Athen.
Denne reverseringen av de historiske idealene som bygde Vesten, truer nå med å fullstendig oppløse demokratiet. Det er et system som bringer oss til en føydal maktstruktur av overherrer, som befolkningen er avhengig av og fryktsomt underordner seg.
Bare politikere som er villige til å gjennomføre milliardærklassens vilje vil bli valgt i et slikt system, da det må sørge for de nødvendige politiske endringene som vil holde globale markeder åpne uten nasjonale reguleringer, og hjelpe gigant-selskaper med å unngå økonomiske byrder, for eksempel å betale skatt. At eliten kontrollerer våre politikere og ledende byråkrater er avgjørende for å få dette til å fungere. Det nære samarbeidet som nå stadig utvikles mellom regjeringer og private selskaper gir milliardærene lett kontrollen over statlige midler, og sikrer ubegrenset tilgang til dem.
Mange politikere har en folkelig bakgrunn. Når de får en politisk posisjon, opplever de det smigrende å omgås de ultrarike. Reise i deres private jetfly, bli invitert til overdådige Davos-fester, omgås de velstående – er et nytt liv for mange politikere med bakgrunn fra middel- og arbeiderklassen.
De mange fotografiene av ledende politikere som hilser på for eksempel milliardæren Bill Gates, og poserer stolt sammen med ham, er talende på hvor lett det har vært for de ultrarike å få tilgang til det disse offentlige tjenestemennene har nøkkelen til: Skattebetalernes midler.
Målet er å gjøre regjeringer til tjenere for eliten. De belønner svake, byråkratiske politikere med høyt betalte stillinger i deres organisasjoner og private selskaper etter en karriere i nasjonal politikk. Fire år senere kan politikeren ha tapt et valg, og håper å bli valgt til en stilling i FN eller en milliardærdominert ikke-statlige organisasjoner (NGOer) – mens den utspekulerte ultrarike personen som bruker skattebetalernes penger, for for sitt private selskap eller «filantropiske stiftelse», fortsetter å høste milliarder fra investeringen, og har mer makt enn noen gang.
Maktfordelingsprinsippet er nå et levning fra fortiden.
Fra The Herland Report, publisert 3. juli 2024.
Oversatt fra engelsk og noe forkortet av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: How Nation State Governments are turned into Servants of the Billionaire Elites.
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
https://hannenabintuherland.com/usa/how-nation-state-governments-are-turned-into-servants-to-the-billionaire-elites/
Tidligere publisert på derimot.no
