Derimot: Aftenposten: COP28 – Fase ned, ut eller bygge videre?
derimot.no:
Av Erik Bye
Aftenposten har en frodig oppsummering av avtalen etter COP28-møtet!
Ingressen lyder:
«Det tok bare 31 år.»
Nok en gang er det Kjetil Alstadheim som briljerer med språkblomstene. Det som imidlertid er mest underholdende, dersom man innser at «Det grønne skiftet» er et klimateater, det er rett og slett spagaten til Regjeringen.
Barth’n var sikker i Dubai, dette var noe historisk. Landene var enige om å «Omstille seg vekk fra fossile drivstoff». Her skulle det skje en endring i norsk oljepolitikk. Han mente teksten burde gått lenger, men skitt au. Det å være historisk ga nok bunnklang for en tidligere klimaminister.
Men hjemme var det et helt annet syn som var rådende. I følge oljeminister Aasland var det ikke snakk om noen endring i norsk oljepolitikk. Satsplanken for «the same procedure as before» var investeringen på 245 milliarder kroner til Equinor.
Hvem er best i spagat? The winner is…?
Ironien bobler hos Alstadheim:
«Et døgn på overtid ble det enighet på klimamøtet Cop 28 i Dubai.
Enigheten kalles «historisk». Og det er den. Absurd nok.
Verden ble enige om å ta fatt i klimaproblemet på et møte i Rio de Janeiro i 1992. Nå – 31 år senere – settes endelig halen på grisen. Brenning av fossil energi – kull, olje og gass – er hovedårsaken til de menneskeskapte klimaendringene.
Men f-ordet har vært tabu på klimamøtene i tre tiår.
Et gjennombrudd kom på klimamøtet i Glasgow for to år siden. Da sto for første gang ordene «fossil energi» og «kull» i slutterklæringen. Den gang ble landene enige om å «fase ned» bruk av «urenset kull». Det vil si fase ned bruk av kull hvis man ikke fanger og lagrer CO₂-utslippet. Nå har landene tatt et vesentlig skritt videre.»
Videre:
«Enigheten inneholder også noen klare punkter om hvordan det skal være mulig å få til:
- Tredoble fornybar energi innen 2030.
- Doble tempoet i energieffektivisering innen 2030.
I avtalen står det også at landene skal øke tempoet i nullutslippsteknologier. Der er en hel meny av alternativer, inkludert både fornybar energi, atomkraft og karbonfangst og -lagring.»
Og de kom ikke unna de utslitte klimamålene denne gangen heller:
«Melding med hjem
Det er klimamøter hvert år, men forhandlingene i Dubai var blant de viktigste. For første gang har verden gjort opp status for klimamålene det ble enighet om i Paris i 2015.
Verden ligger ikke godt an for å klare målene om å stanse oppvarmingen godt under to grader, helst på 1,5 grader. I den nye enigheten ligger en erkjennelse av at det må gjøres mer om målene skal nås.»
Avslutningsvis skriver Alstadheim:
«Så møtet var historisk. Men det skulle bare mangle. 2023 har vært et år der det er satt en serie dystre rekorder i verden knyttet til ekstremvær og høye temperaturer.
Er resultatet godt nok? På ingen måte. Målet om å stanse temperaturøkningen på 1,5 grader er det usannsynlig at verden kan klare. Men 1,6 er bedre enn 1,7. Hver tiendedel teller.
Så alternativet ville vært verre.»
Ser journalister sine egne mangler?
Her har ironien hos Alstadheim gått over i et kunnskapsløst gravalvor. Rekorder i høye temperaturer og uoppnåelige klimamål. «Skomaker, bli ved din lest». Det gjelder stadig. Vitenskap er ikke noe for menigmann, dette glemmer journalistene fort vekk. Men, problemet er hvem som skal være hjelpekorps? Det er ikke akkurat de store tanker en gjør når navn som Bjørn Samset, Rasmus Benestad eller Hans O Hygen nevnes. De er nærmest alarmister forkledd som klimaforskere, og journalisten opptrer som nyttige idioter, en slags forsterker i ekkokammerne.
For det første har vi en temperaturtrend vi har hatt siden 1979, på 0.14˚C/pr. tiår i økning. Siste observasjon fra Roy Spencer (UAH) i november 2023. Med en årlig positiv trend ville det ha vært naturstridig om ikke temperaturen steg litt hvert år. Det journalistene ikke får med seg er at klimaforskerne stoler mer på modeller enn observasjoner. De stoler på «resultatene» fra Copernicus, datasenteret med modellverdier. De feiler, mer og mer, og egner seg best i skremselskabinetter.
Det klimamålet som i følge Alstadheim er uoppnåelig, er 1.5 grader, i 2030 eller kanskje i 2050? IPCC meldte om 1.07˚C opp siden før-industriell tid i 2019. Med en trend på 0.14˚C/pr. tiår, vil vi ende på + 1.2˚C i 2030 og +1.5˚C i 2050. Så, formeldt vil vi klare klimamålet i 2050! Om det hadde vært noe vitenskapelig dokumentasjon for uheldige eller skadelige klimaendringer. Men det er det ikke. CO2-hypotesen må avvises idet Svante Arrhenius’s varmeteori er avvist grundig i 2007. Norske forskere har vist at temperaturen endrer seg før CO2-nivået. Da kan CO2 umulig drive temperaturen.
Ingen har påstått at fysikken i klimaendringene er enkel. Men, da må de overlates til de som behersker de fysiske prosessene i klimaet. Det ser ikke ut til å være klimaforskerne, og langt mindre aktivist-journalister. Uansett hvor dyktige de er retorisk eller hvor humoristiske de er i sine anekdotiske utlegninger.
Hvordan får man fortalt en generelt svært dyktig journalist at han ikke behersker klimaspørsmål? Gad vite om selv Alstadheim hadde gitt seg i kast med makroøkonomi, fotball, justisfaglige spørsmål eller kompliserte helsespørsmål? Hva er det som får de til å tro at vitenskapelige kompliserte sammenhenger om klimaet skulle skille seg fra andre meget kompliserte fagområder. Hvor var journalistene da det dukket opp spørsmål om hvorvidt Einstein hadde rett? Eller hvorfor vulkanutbrudd eller jordskjelv ikke kan forutsies mer enn timer før utbruddet? Har journalistene tenkt på akkurat det.
