Derimot: AfD og BSW vant delstatsvalgene i Tyskland. Hvordan er forholdet mellom de to valgvinnerne. – Derimot
derimot.no:
Tyskland:
Tilnærming
mellom AfD og BSW?
Har de to tyske opposisjonspartiene Alternative für Deutschland, AfD, og Bündnis Sahra Wagenknecht, BSW, sammenfallende synspunkter så de kan utgjøre et regjeringsalternativ? Om innvandring/integrering og krigen i Ukraina, virker det sånn.
BSW har helt klart sagt fra at det ikke er aktuelt med noe regjeringssamarbeid verken på delstats- eller statsnivå med AfD da BSW mener at AfD er høyreekstremt.
Springerkonsernets seriøse flaggskip, papiravisa DIE WELT, arrangerte 09.10.2024 en tv-debatt mellom AfDs partileder Alice Weidel og BSWs leder Sahra Wagenknecht og avisa oppsummerte 11.10.2024 debatten mellom dem.
Wagenknecht kan tolkes sånn at hun uttrykte at et samarbeid med AfD var mulig om AfDs leder i Thüringen, Björn Höcke, blei fjerna og at programmet om tvangsutsending av titalls millioner innvandrere også blei fjerna.
Overalt i Europa er det motstand mot en autoritært gjennomført politikk uten demokratisk grunnlag.
Av Ove Bengt Berg
Noen kommentatorer har pekt på at å invitere AfDs leder Alice Weidel mot BSWs leder Sahra Wagenknecht er litt urettferdig diskusjon. Wagenknecht er, i politiske kretser og kanskje blant svært mange andre, i Tyskland en superkjendis godt trent som deltaker i mange tv-sendte debatter og samtalediskusjoner, og noen mener det viste seg også i debatten med AfD-leder Alice Weidel der hun framstod som litt nølende og bakpå.
Innvandring, både enig og uenig
I debatten kritiserte Wagenknecht det hun mener er de ideologiske uakseptable uttalelsene som AfD-partilederen Björn Höcke i delstaten Thüringen omtaler i ei bok. Han ønsker en «storstilt tvangsutsendingspolitikk» for titalls millioner som han innrømmer vil bli en «godt avstemt grusomhet», og som Höcke sjøl skreiv i ei bok: «At menneskelig nød og ubehagelige scener ikke kan unngås».
Wagenknecht mener at Höcke står nazismen nær:
Jeg vil ikke at en sånn mann skal få makt i landet vårt.
Tvangsutsending mener Weidel er en måte å opprettholde bestemmelsene i den tyske loven, og hun forsvarte begrepet. Wagenknecht er enig i at innvandring uten regelverk må stoppes, og at det ikke må tillates at det utvikles parallellsamfunn der hatet mot den tyske nasjonen blir kultivert. Men tvangsutsending i et omfang med titalls millioner mener hun viser tegn på hat og hevnlyst:
«Ærlig talt: Det gjør meg kvalm».
Wagenknecht nevnte et eksempel fra der hun bodde, en syrisk drosjesjåfør som kom til Tyskland i 2015 og hadde to jobber for å betale ned banklån til husvære for sin familie. At å sende tilbake slike som dem, mente hun er umenneskelig. Flertallet av innvandrerne som har kommet til Tyskland oppfører seg korrekt og arbeider, sa hun.
Mest enige om Ukraina-krigen
— ikke av russlandsvennlighet
Om Ukraina-krigen var de mest enige. Wagenknecht kaller Russlands invasjon «forbrytersk», men DIE WELT mener at hun retter mest kritikk mot Vesten. For Vesten arbeider ikke for fred, mener hun. «Ukraina kan ikke vinne denne krigen, derfor må de forhandle», sa hun. Dette var AfD enig i, og har sagt det fra starten av. Kravet om forhandlinger er de ikke av russlandsvennlighet, noe som de begge blir anklaga for fordi de begge krever politisk diplomatisk håndverk framfor krig. Det de er uenige om, er penger til opprustning av det tyske militæret, som AfD går inn for.
…dernest om næringslivspolitikken
Weidel sa at det er De grønnes politikk som har ødelagt tysk næringsliv. Utdanningssystemet må endres, og den katastrofale og ikke bærekraftige energipolitikken må avsluttes og at Tyskland må satse på atomkraft og kullkraft. Dette var Wagenknecht enig i, og la til at Tyskland skader seg sjøl med sanksjonene mot Russland med ensidig stopp av import av russisk energi.
Om Israel
AfD er en ivrig støttespiller for Israel. Wagenknecht støtter Israels rett til å forsvare seg, men sa også at Israels krig nå ikke lenger har noe med sjølforsvar å gjøre og viste til de rundt 40 000 døde i Gaza. Det er en «barbarisk krigføring», sa hun og krevde våpenembargo mot Israel, noe hennes parti hadde foreslått i Forbundsdagen. Weidel var enig: «Ingen tyske våpen til Israel», sa hun. Så snart som mulig må denne krigen føre til en forhandlingsløsning, sa Weidel.
Ikke troverdig, mente Wagenknecht om AfD, for AfD støtter den delvis høyreekstreme regjeringa til Netanjahu, og derfor var ikke AfD noe reelt fredsparti.
Samarbeid?
Sjøl om AfD har fått stemmer «av helt forståelige grunner», sa BSW-lederen, framstår alle som sitter i delstatsparlamentene for dette partiet som «destruktive» eller som «ekstremister». Et samarbeid med sånne AfD-politikere er det ikke mulig å tenke seg, sa hun.
Weidel forsvarte seg med at de virkelige ekstremistene fantes i de styrende etablerte partiene. Dessuten angrep hun Wagenknecht for å ha vært medlem av det statsbærende DDR-partiet SED [før 1990, mrk Politikus] og hadde dermed støtta regimene i Venezuela og på Cuba. Og la til: Hvorfor ikke like godt Nord-Korea?
Da programlederen avslutta med et spørsmål til Wagenknecht om hvor høyreorientert hun mente Weidel var på en skala fra en (lite) til ti (mye) svarte hun: «Tja, kanskje rundt seks». Weidel lo av den dommen.
Tyske og internasjonale følger
Valgresultatene i de tre tyske delstatene har fått både nasjonale og internasjonale konsekvenser. Forbundskansler Olaf Scholz skjønner at valgene viser at hans regjering og parti er i ferd med å tape om han ikke gjør noe med innvandringa, integreringa og krigsengasjementet. Parti- og delstatsledere har skrivi til han og krevd en annen innvandrings- og krigspolitikk. Finansministeren sier Tyskland ikke har råd til mer Ukraina-hjelp, og sjøl sier Scholz at han vil snakke med Putin. Den krigsivrige utenriksministeren fra De grønne, tidligere partileder, er lamma i regjeringa.
Sosialdemokratene,
en vaklende dårlig kopi
Sosialdemokratene i Tyskland, sånn som det ligger an nå, har lavere oppslutning enn Ap i Norge, bare 16 prosent. På landsplan har AfD 17 prosents oppslutning, men BSW bare har 8 prosent i følge meningsmåling i ard.de 10.10.2024. Til sammen har regjeringa oppslutning fra bare en tredel (32 %) av velgerne: SPD, FDP og Grüne hhv 16,3 og 13 prosent.
Alt tyder på at sosialdemokratenes betydning i Tyskland, som i mange andre land, er historisk ferdig. Sosialdemokratene er blitt en unødvendig falsk kopi av de store høyrepartiene, bare ispedd intellektuell støtte fra et lite statsfinansiert intellektuelt sjikt for utopiske prosjekter, vaklende fra side til side.
Europeisk politikk: Demokratisk opprør
Nå rammes «de moderate folkepartiene» av sin egen udemokratiske og autoritært gjennomførte politikk. Det holder ikke med støtte bare fra politiserende professorer og enspora redaktører. Det er et demokratisk opprør på gang.
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebilde: Sam McNamara
