Derimot: ACER-saken. Det er det norske folket som eier kraften, ikke Stortinget eller EU.
derimot.no:
ACER-SAKEN – HØYESTERETT LÅST AV EØS-AVTALEN?
Innlegget er hentet fra facebook
Av Jørund Hassel
Høyesterett – kraftbørsselskapenes forlengede arm? Eller dekker de over at herredømmet over den norske kraftproduksjonen er falt ut helt ut av norske hender?
Organisasjonen «Nei til EU» tapte rettsaken mot den norske stat – om hvorvidt tilslutning til EUs energiunion og EUs energibyrå skulle vært avgjort etter Grunnlovens § 115 – og ikke § 26.
Ikke uventet. Det er tre forhold som trolig har påvirket dette. Disse er blant annet;
- Høyesterett betraktet de som «lite inngripende» at Norge underla seg EUs jernbanedirektiv 4, slik at jernbanelovene – og dermed en viktig del av sikkerhet og beredskapen i Norge – nå eies av EU, og hvor Norge er underlagt EU-retten (EFTA-domstolen) hva angår jernbanelovgivning. Den avgjørelsen kaper presedens.
2. EØS-loven sier at EUs lover har forrang foran norske ved motstrid. Det samme har Norge skrevet under på i protokoll 35 til EØS-avtalen. Det låser norsk lov og rett.
3. Forvirkningsbestemmelsene er den tredje faktor. Det er beskrevet slik – vedrørende «forvirkninger av rettsakter – som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen», sitat:
«I sak C-129/96 (Inter-Environnement Wallonie) uttalte EU-domstolen at det følger av lojalitetsplikten at medlemsstatene /mens fristen (for gjenomføring) løber, skal afholde sig fra at træffe foranstaltninger, der kan bringe virkeliggørelsen af det i direktivet foreskrevne resultat i alvorlig fare».
Og videre, sitat:
«Dette gjelder tilsvarende i tilfeller der bestemmelser i en ny rettsakt åpner for særlige overgangsordninger eller pålegger medlemsstatene fremtidige resultatforpliktelser. Unnlatelsesplikten retter seg mot samtlige nasjonale myndigheter og omfatter [«enhver generel eller specifik foranstaltning, der kan fremkalde en sådan fare»].
Og endelig, sitat;
«Dersom norske myndigheter skulle misbruke gjennomføringsfristen til å undergrave den fremtidige virkningen av en rettsakt, vil dette kunne påtales av ESA (EFTAs overvåkingsorgan) i form av traktatbruddsøksmål for EFTA-domstolen. (Kilde: Halvard Haukeland Fredriksen og Gjermund Mathisen/ EØS-rett, dvs tredje utgave – side 375 og 376).
I tillegg spiller bestemmelsene om den frie etableringsretten inn (EØS-lovens art 31), og kravet om ensartethet i EU-/EØS-området (jf EØS-lovens art 105).
I Høyesteretts dom i «Acer-saken» – kom man frem til at det er «lite inngripende» det som skjer med norske strømpriser, strømmarkedet (EU-priser på strøm), importert inflasjon som følge EUs energipriser, CO2-kvoter som EU må betale for sin energi fra blant annet kull og gass (Norge produserer ren energi og burde sluppet å sponse EUs C=2-utgifter), kraftbørsmarkedet (som er privatisert og solgt ut av landet til det nederlandske investeringsselskapet Euronext/ Nasdaq), mv.
Mesteparten av den norske kraftproduksjonen og kraftselskapene, eies og driftes av det norske folket gjennom kommuner, fylket og den norske stat. Den norsk stat eier også kraftlinjene. Det eneste logiske ville vært at strømmen ble solgt til selvkost pris – og sikret norske husholdninger og arbeidsplasser billig strøm – ikke at andre land har fått førsteprioritet på den.
Det er kriminelt å registrere at folkevalgte på Stortinget/ regjering tror at det er de som eier kraftproduksjonen og kraftselskapene, og at de kan gjøre hva de vil med dem – uten å spørre folket (eierne). I hvert fall spekulerer Stortinget/ regjeringen på at folk ikke leser partiprogrammene når de avgir stemme ved stortingsvalg (79,4% av velgerne stemte dessverre for tilslutning til EUs tredje energipakke og EUs energibyrå Acer ved Stortingsvalget i 2017).
Kraftproduksjonen i Norge er faktisk en verdiskapning som hele Norges befolkning står bak. Det vi opplever nå er at det er EU og privatpersoner på kraftbørsene (børsene) som sitter og profiterer på vår felles verdiskapning. Profit som styres i et «marked»/ EUs fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft).
Siden sist vintersesong avdekket at det norske folket, regjering og Storting (demokratiet) er helt handlingslammet når det gjelder hvem som har første prioritet på strømmen våren, det at vi ikke får lov til å bestemme prisen på vår egen strøm, eller hvem som skal få tilgang til den, og Norge er blitt et fristed for internasjonal kraftkrevende industri/ utenlandske selskaper som vil teppelegge Norge med vindturbiner (til lands og til hav). Dette kan ikke beskrives som annet enn en form for økonomisk slaveri – hvilket er i strid med menneskerettighetskonvensjonens art 4. Det norske folket får ikke utbytte/ fortjeneste på vår egen kraft, som omsettes på kraftbørsene, siden vi ikke får delta på like vilkår med EU og kraftbørsspekulantene.
Høyesterettsdommen viser at det bare er en oppsigelse av EØS-avtalen som kan hjelpe oss (jf EØS-lovens art 127) ut av uføret. Da har vi heldigvis handelsavtalen fra 1973, som vår handel med EU i det store skjer etter, og som fortsatt har rettskraft (EØS-lovens art 127).
Det nylig avholdet landsmøtet i Fellesforbundet – er forhåpentligvis et lys på veien ut av EØS – slik at det faktiske demokratiet kan gjenreises i Norge.
Forsidebilde: Mikita Karasiou
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst
