Derimot: Å slukke en brann med bensin. Trumps toll-politikk overfor India vil kollapse. – Derimot
derimot.no:
Ved å straffe India skaper Trump mer tollskade for USA
I dag (onsdag 06.08.25) hadde president Trumps utsending Steve Witkoff et tre timer langt møte med Russlands president Vladimir Putin. Det er ennå ikke kommet noen offisiell uttalelse om resultatet av samtalen.
Av «b», Moon of Alabama
Men kort tid etter at møtet var over, endret president Trump denne presidentordren:
OM Å MØTE TRUSLER MOT USA FRA DEN RUSSISKE REGJERINGEN
Jeg har mottatt ytterligere informasjon fra ulike høytstående tjenestemenn om, blant annet, den russiske regjeringens handlinger i forbindelse med situasjonen i Ukraina. Etter å ha vurdert denne informasjonen, finner jeg at den nasjonale nødsituasjonen beskrevet i Presidentordre 14066 fortsatt består, og at den russiske regjeringens politikk og handlinger fortsatt utgjør en uvanlig og ekstraordinær trussel mot USAs nasjonale sikkerhet og utenrikspolitikk.
For å håndtere denne nødsituasjonen finner jeg det nødvendig og hensiktsmessig å ilegge en ytterligere ad valorem-toll på importerte varer fra India, som direkte eller indirekte importerer olje fra Russland. Etter mitt skjønn vil det å innføre toll, som beskrevet nedenfor, i tillegg til øvrige tiltak under Presidentordre 14066, være en mer effektiv måte å håndtere den nasjonale nødsituasjonen på.
§ 2. Innføring av tollsatser
(a) Jeg finner at den indiske regjeringen for øyeblikket direkte eller indirekte importerer olje fra Russland.
(b) Følgelig, og i henhold til gjeldende lovverk, skal varer fra India som importeres til USAs tollområde ilegges en ytterligere ad valorem-toll på 25 prosent.
Hvordan en total toll på 50 % på varer fra India skal kunne motvirke påståtte trusler fra Russland, er vanskelig å forklare.
Den økte tollen mot India trer i kraft om 21 dager.
Indias statsminister Narendra Modi har foreløpig ikke kommentert dette. Han skal imidlertid besøke Kina senere denne måneden:
Ifølge planen skal statsminister Modi reise til Japan rundt 29. august, og deretter videre til den nordkinesiske byen Tianjin for SCO-toppmøtet, som skal holdes fra 31. august til 1. september.
Modis besøk til Kina planlegges som et ledd i forsøkene på å normalisere forholdet mellom de to landene, som ble alvorlig svekket etter dødelige sammenstøt mellom indiske og kinesiske styrker i Galwan-dalen i juni 2020.
USAs storstilte plan om å trekke India dypere inn i Quad-alliansen for å motarbeide Kina, synes nå å være død. Lederne for verdens to mest folkerike nasjoner – sammen med Russland – vil sette seg ned og planlegge hvordan de kan unngå videre samarbeid med et ustabilt USA.
Med mindre noe endres, vil den ekstra tollen mot India først og fremst ramme amerikanske forbrukere. Den største andelen av varene som importeres fra India til USA er aktive farmasøytiske ingredienser (API), brukt i generiske legemidler:
USA er Indias største eksportmarked for legemidler, og står for over 31 % av Indias totale farmasøytiske eksport. Hele 47 % av alle generiske legemidler som forbrukes i USA, importeres fra India.
Importen fra India vil trolig ikke stoppe. Men det vil bli amerikanske forbrukere som må betale høyere priser:
– USA vil fortsatt være avhengig av land som India, fordi produksjonskostnadene for visse legemidler i USA er minst seks ganger høyere enn i India, sier bransjekilder.
Det amerikanske markedet, som er sterkt avhengig av India for API og lavkost-generika, vil ha store problemer med å finne alternativer, ifølge Namit Joshi, styreleder i Pharmaceuticals Export Promotion Council of India (Pharmexcil). – Forsøk på å flytte legemiddelproduksjonen og API-produksjonen til andre land, eller tilbake til USA, vil ta minst 3–5 år å oppnå i betydelig skala, sa han til pressen.
Prisøkningen på legemidler vil forsterke den allerede vedvarende inflasjonen i USA – samtidig som presidenten forsøker å presse legemiddelprodusenter til å senke prisene.
Det finnes også andre deler av økonomien der Trumps politikk motarbeider seg selv.
Wired melder at antall borerigger for olje- og gassleting fortsetter å synke – selv om Trump høylytt lover å «drill, baby, drill»:
En nøkkelindikator for boreaktiviteten, som industrien har fulgt i over 80 år, er Baker Hughes’ ukentlige oversikt over aktive olje- og gassrigger.
Da Trump tiltrådte 20. januar, var det 580 aktive rigger. Forrige uke var tallet 542 – rett over det laveste nivået på fire år, som ble nådd tidligere i måneden.
Den amerikanske sentralbankens avdeling i Dallas har nylig gjennomført en kvartalsvis undersøkelse blant over 130 olje- og gassprodusenter i Texas, Louisiana og New Mexico. Resultatet tyder på en pessimistisk bransje:
Nesten halvparten av de 38 selskapene som svarte, forventet nå å bore færre brønner i år enn de tidligere hadde planlagt.
Kommentarene var tydelige:
– Det er vanskelig å forestille seg hvordan politikken og retorikken fra Washington kunne vært verre for amerikanske E&P-selskaper (lete- og produksjonsselskaper), sa én direktør.
– Kaoset etter Frigjøringsdagen og tollkarusellen har skadet den innenlandske energisektoren. «Drill, baby, drill» vil ikke skje med så høy volatilitet, sa en annen.
Omtrent én av tre respondenter skyldte forventningene om færre brønner på høyere tollsatser på stålimport. Tre av fire sa at tollene har økt kostnadene ved boring og ferdigstillelse av nye brønner.
– De får flere steder å bore, og de får lavere royalties noen steder, men de får også tollsatser de ikke vil ha, sa energianalytiker Robert Rapier. – Og bunnlinjen er at profitten deres kommer til å lide.
Inflasjonen i USA fortsetter å være vedvarende og ser ut til å øke. Arbeidsledigheten stiger, samtidig som både tjenestesektoren og industriproduksjonen krymper. Regjeringen bruker over evne.
Alt dette er tegn på stagflasjon – en økonomisk tilstand som, når den først setter seg, har vist seg svært vanskelig å bekjempe.
Skrevet av «b», publisert 6. august 2025
Hentet fra Moon of Alabama
Forsidebilde: KI-generert
