Derimot: 80 år etter Hiroshima: Atombombens fødsel og dets første bruk mot mennesker. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Den 6. august 1945 falt den første atombomben brukt i krig over byen Hiroshima i Japan. 80 år senere står verden fortsatt i skyggen av denne hendelsen. Denne artikkelen belyser utviklingen frem mot bomben, bombens bruk over Hiroshima og Nagasaki, samt de etiske og geopolitiske konsekvensene som har preget internasjonal politikk siden.
Utviklingen av atombomben
Forskningen på kjernefysikk tok fart på 1930-tallet. Oppdagelsen av kjernespalting i 1938 åpnet for muligheten til å frigjøre enorme mengder energi. Etter at Albert Einstein og Leo Szilard i 1939 advarte president Roosevelt om at Nazi-Tyskland kunne utvikle et atomvåpen, ble det amerikanske Manhattan-prosjektet etablert.
Prosjektet samlet noen av verdens fremste fysikere og ingeniører, deriblant Robert Oppenheimer, Enrico Fermi og Niels Bohr. Med et budsjett på to milliarder dollar ble det bygget laboratorier, reaktorer og anlegg for anrikning av uran og produksjon av plutonium. Den første prøvesprengningen, Trinity-testen, fant sted i New Mexico 16. juli 1945 og viste at teknologien fungerte.
Bombene over Hiroshima og Nagasaki
Etter Tysklands kapitulasjon i mai 1945 gjensto Japan som siste motstander for USA. USA ønsket angivelig å forkorte krigen og tvinge frem en betingelsesløs overgivelse. President Truman besluttet å bruke atombomben.
Den 6. august 1945 kl. 08:15 ble bomben ‘Little Boy’ sluppet fra B-29-flyet Enola Gay over Hiroshima. Bomben drepte anslagsvis 70.000 mennesker umiddelbart, og totalt døde over 140.000 innen utgangen av året.
Tre dager senere, den 9. august, ble ‘Fat Man’ sluppet over Nagasaki. Her ble ca. 40.000 mennesker drept umiddelbart, og rundt 70.000 ytterligere mennesker døde innen årets slutt. Japan kapitulerte 15. august 1945.
Etiske og geopolitiske konsekvenser
Bruken av atombombene utløste en etisk debatt som vedvarer til i dag. Mange hevder at bomben reddet millioner av liv ved å forkorte krigen. Andre mener det var unødvendig og grusomt å angripe sivile byer med slike våpen.
Atombombens inntreden i det militære arsenalet endret maktbalansen i verden. Den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen ble i stor grad preget av atomopprustning, MAD-doktrinen (Mutual Assured Destruction) og frykt for global utslettelse. FN, IAEA og ulike ikkespredningsavtaler forsøkte å begrense farene, men over 13.000 kjernefysiske våpen finnes fortsatt i verden i 2025.
80 år etter Hiroshima ble utsatt for ‘Little Boy’ minner bomben oss om at teknologisk fremskritt ikke alltid betyr moralsk fremskritt. Spørsmålet om kjernefysiske våpens fremtid er fortsatt uløst – og menneskehetens skjebne kan fortsatt henge i en tynn tråd.
Kilder
Richard Rhodes: «The Making of the Atomic Bomb». Simon & Schuster, 1986.
Samuel J. Walker: «Prompt and Utter Destruction: Truman and the Use of Atomic Bombs against Japan». UNC Press, 2004.
www.icanw.org (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons)
www.un.org/disarmament/wmd/nuclear
