Derimot: 50-dagers ultimatumet til Putin. Et forsøk på å skjule NATO-nederlaget i Ukraina. – Derimot

derimot.no:

Trumps ultimatum til Russland er bløff og skuespill for å skjule nederlaget i proxykrigen

Om 50 dager vil Trump stå med en alvorlig flau mine når Russlands seier over NATOs stedfortrederkrig blir enda tydeligere.

Av redaksjonen i Strategic Culture Foundation

Hva ligger bak Trumps sinte ultimatum til Russland denne uken? Det korte svaret: nederlag og frustrasjon. Donald Trump lovet de amerikanske velgerne at han skulle avslutte Ukraina-krigen innen 24 timer etter å ha blitt valgt i november 2024. Seks måneder inn i presidentperioden har Trump ikke klart å levere på sine stormannsgale løfter.

Denne uken snudde Trump sitt fredselskende image på hodet ved å love Ukraina amerikanske våpen for milliarder av dollar. Han ga også Russland en advarsel: innfør våpenhvile innen 50 dager – ellers vil det bli innført straffetoll på 100 prosent på russisk olje og gass, rettet mot land som kjøper russisk energi – først og fremst Brasil, Kina og India. Dette viser at den USA-ledede proxykrigen i Ukraina egentlig inngår i en større geopolitisk konfrontasjon for å opprettholde amerikansk globalt hegemoni.

Moskva avviste imidlertid Trumps ultimatum kontant. Viseutenriksminister Sergej Rjabkov sa at Russland ikke lar seg presse, og at landet ikke vil gi opp sine strategiske mål i Ukraina for å imøtekomme NATOs historiske aggresjon.

Det er åpenbart at Trump og hans administrasjon ikke forstår Russlands strategiske posisjon eller de underliggende årsakene til konflikten.

Trumps påståtte diplomati opererer på et overfladisk nivå, mer likt underholdningsindustri enn politikk, uten substans. Han ønsker en fredsavtale med Russland for å vise frem sine (innbilte) forhandlingsevner og få rampelys, overskrifter og hyllest.

Å løse en konflikt som Ukraina krever dyp historisk forståelse og genuin vilje til å gå til bunns. Moskva har gjentatte ganger understreket nødvendigheten av å løse de grunnleggende årsakene: NATOs utvidelse mot Russlands grenser, CIA-støttede statskuppet i Kiev i 2014, og det NATO-bevæpnede nynazistregimet som har hersket i Ukraina det siste tiåret.

Trump og hans administrasjon har vist null forståelse for Russlands perspektiv. Å tro at man kan få til en fredsavtale basert på tom retorikk og floskler om å «stanse drepingen» er fullstendig fåfengt. Det kommer ikke til å skje.

Denne manglende forståelsen, og de urealistiske forventningene, har fått Trump til å innta en stadig bitrere holdning overfor Russlands president Vladimir Putin de siste ukene. Ironisk nok har Trump anklaget Putin for dobbelspill og trenering, når det i realiteten er Trump selv som ikke viser noen seriøs vilje til å løse konflikten.

Med forslått ego og ydmykelse har Trump nå svart med frustrasjon over sine egne feil ved å komme med ultimatumer til Russland. Hans 50-dagers frist minner om den 60-dagersfristen han ga Iran før han igangsatte et massivt bombeangrep mot landet. Denne aggresjonen mot Iran endte i fiasko. Å true Russland er enda mer meningsløst.

Denne trangen til å true andre nasjoner er typisk for en megaloman mafiaboss. Den bidrar også til at Trump mister støtte fra sine egne velgere, som trodde han skulle avslutte «endeløse kriger». Det er en farse. Bidens krig er i ferd med å bli Trumps krig – for det er til syvende og sist det amerikanske imperiets dype stat som styrer.

Trumps plutselige skifte fra å erklære seg som fredsmekler i Ukraina til å love enda flere våpen, viser at hans tidligere retorikk aldri var annet enn tomme ord – basert på kalkulerte egeninteresser.

Det virker nå klart at den 47. amerikanske presidenten egentlig aldri ønsket fred. Hans tilsynelatende vilje til å avslutte det han kalte “Bidens krig” var utelukkende motivert av ønsket om å redusere USAs økonomiske utgifter.

Det som tiltrekker Trump, er at de nye våpenleveransene til Ukraina skal betales av Europa. Penger og profitt er alt som betyr noe for ham. Det er talende at Trump annonserte den nye våpenavtalen mens han satt sammen med NATOs generalsekretær Mark Rutte i Det ovale kontor. Rutte har en evne til å smigre; han har tidligere kalt Trump “pappa” og denne uken hyllet USA som “verdens politimann” for å “skape fred”. Det virker som NATO og den transatlantiske makteliten har funnet en måte å manipulere Trump på: Fortell ham at europeerne nå vil subsidiere det amerikanske militær-industrielle komplekset direkte.

Problemet for Trump og NATO er at dette er en ubrukelig bløff. For det første: USAs arsenal av Patriot-missiler og andre våpen har blitt sterkt redusert og ødelagt av Russland i løpet av de tre siste årene i Ukraina. Det finnes ingen “vidundervåpen” som kan endre Russlands overtak på slagmarken.

For det andre: Europas økonomier er i ruiner og har knapt råd til å kjøpe amerikanske våpen til Ukraina – selv om det hadde vært praktisk mulig, noe det ikke er. Minst fire europeiske land – Frankrike, Tsjekkia, Italia og Ungarn – har allerede sagt nei til å delta i et slikt våpenkjøpsopplegg.

For det tredje: Trumps trusler om sekundære sanksjoner mot Brasil, Kina, India og andre som handler med Russland, er et åpenbart angrep på BRICS og det globale Sør – som bare vil vekke internasjonal forakt. Trumps bølleatferd er verken troverdig eller gjennomførbar. Hans tidligere handelskrig mot Kina endte i fiasko og viste at USA i dag er en impotent kjempe, uten makten det en gang hadde. Trump måtte til slutt krype til korset i Kina-spørsmålet.

Å true Kina og andre med 100 % toll for å handle med Russland er som en tidligere boksemester som vifter med en svak neve fra rullestolen. Det er han selv som vil pådra seg mest skade.

Til slutt: Russland vinner nå avgjørende i den NATO-ledede proxykrigen i Ukraina. Kiev-regimets luftforsvar er i praksis borte. Russland har derfor både evne og vilje til å diktere de strategiske vilkårene for avslutning av konflikten – som den militære seirende part.

Trumps ultimatum til Russland er intet annet enn tomt skryt og skuespill. Han pleide å gjøre narr av Ukrainas marionett-president Zelensky for ikke å ha noen kort på hånden. Men Trump selv sitter knapt med to små toere.

Om 50 dager vil Trump være grundig ydmyket når det blir enda tydeligere at Russland har beseiret NATOs proxykrig.

Innlegget er hentet fra Strategic Culture Foundation

Forsidebildet: KI-generert

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar