Corona-narrativet og den psykiske påvirkningen Ensomhet, ideologi og massenes formasjon
Av Marie Rørvik
Vi mennesker er avhengige av en flokk for å realisere våre potensialer. Det kan få oss til å handle på både rasjonelle og irrasjonelle måter. Hva kan Corona-tidens narrativer og påbud fortelle oss? Er det ideologi eller vitenskap som har styringen?
Mattias Desmet er professor i klinisk psykolog og har kunnskap om statistikk. Han har blitt et ettertrakta intervjuobjekt på private podcast-kanaler på grunn av sin teori om psykologisk masseformasjon. Noen assosierer fenomenet med kollektiv psykose og hypnose. Kan store nok grupper bli forført til selvdestruksjon i den grad at samfunnet kollapser, slik flere nå frykter?
Daniel Greenfield om fenomenet: Slike kulturer har tanker om at deres ideer er overlegene andres ideer. Men de har aldri klart å overleve, disse kulturene. Hitler tok sitt eget liv, og Tyskland kunne begynne å blomstre. Nå truer kanskje en annen isme i Europa, skriver han og sikter til islam. Desmet viser óg til nazismen som eksempel på at folkemasser lar seg forføre av idéer uten rot i fakta.
Tidlig i 2020 så Desmet et estimat på 80.000 døde i Sverige på grunn av et nytt virus. Da det ikke ble virkelighet, gikk det i mai samme år opp for han at problemet var mer psykologisk enn virologisk. Han ble overraska over at han ikke oppfatta dette tidligere, selv om det var et fenomen han hadde undervist i på universitetet.
Emosjonelt innpakka narrativer basert på påstått vitenskapelige metoder har fått fortsette fram til nå selv om flere aspekter har viste seg å ikke stemme med virkeligheten. Bl.a. det ut til at land med høy vaksinasjonsgrad er hardest rammet av covid-19. Først nå ser vi spede tegn på konsekvensvurderinger av tiltakene mot viruset. Tunge vitenskapelige motstemmer som Dr. Robert Malone blir stempla og sensurert. Hvordan kan slikt skje i en tilsynelatende opplyst tid? Mattias Desmet gir oss følgende forklaring på masseformasjon:
1. Fenomenet kan oppstå når mange opplever mangel på trygge sosiale bånd, og når vi ikke klarer å ha emosjonell kontakt med hverandre. Han viser til hvor alvorlig dette faktisk er når Storbritannia har oppnevnt en ensomhetsminister. I en undersøkelse i USA meldte 50% om ensomhet og sosial kontakt bare på nettet.
2. Mangel på mening privat og i arbeidslivet. Bare 15% opplever jobben som meningsfull, viser en undersøkelse. Tap av mening de siste to hundreårene kan være konsekvens av at et mekanistisk syn på mennesket har vokst fram.
3. Høyt nivå av frittflytende frykt som ikke er knytta til mental representasjon. Dersom vi ikke vet hva vi er redde for, vet vi ikke hva vi kan gjøre med angsten. Hvordan kan vi prøve å redde oss, når vi ikke har en fysisk, konkret fare å forholde oss til? Før Corona hadde 1 av 5 angst–diagnose (i Belgia) og enda flere har depresjonslidelse. Menneskets psykologiske system fungerer gjennom symbol-/verbal-språk, noe andre dyr ikke har. Mening og sammenheng forsvinner i gapet mellom det symbolske og det faktuelle.
4. Et objekt for angsten blir annonsert, nå et virus. Massemediene (idealistene) tilbyr samtidig strategier for å løse problemet. Gjennom aksept av tiltak som nedstengning av samfunnet, munnbindbruk, vaksiner og regler for avstand, kan folk oppleve kontakt på nye måter. Absurditet og løyn kan stimulere til ritualer som krever offer av individet. Ved å delta i ritualet viser vi at fellesskapet/kollektivet er større/viktigere enn individet.
En slik utvikling er ufattelig for de som står utenfor. 30% antas å være i masseformasjons-tilstanden. Det har ingen ting med intellekt å gjøre. WEF-elev, Canadas statsminister Trudeau, framstår nå som kroneksempel på fenomenet. Ca. 40% forholder seg passive, mens de resterende 30% står imot det potensielt farlige narrativet.
Når vi er der som samfunn, hvordan kommer vi tilbake? Det er vanskelig å vekke de som er i masseformasjonen, sier Desmet. Argumenter vil prelle av, men det aller viktigste er å holde fram med å snakke ut og vise at det er dissonans i budskapet. For mange kan det koste både relasjoner og livsgrunnlag. Desmet m.fl. oppfordrer likevel til å stå i egen sannhet og samtidig vise respekt for de som følger narrativene.
Desmet viser til Hannah Arends bok, «The Origins of Totalitarianism”, der hun sier: «I det øyeblikket opposisjonen blir taus i det offentlige rommet, blir den totalitære staten et monster som sluker sine egne barn.»
Totalitære ledere er hypnotisert av sine egne teorier. De er overbevist om at ideologien vil føre til paradis, noe som rettferdiggjør budskapet.
Chris Martenson er en av de som filosoferer sammen med Desmet. Han nevner begrepet teknologisk nirvana og at Fauchi ser vaksiner som frelsen. Ideologene tror de kan kontrollere massene. Desmet sier at tanken om kontroll er absurd. Når vi har med komplekse systemer å gjøre, er det alltid uforutsigbarhet. Totalitære systemer ødelegger alltid seg selv.
Hvor mye er intensjonelt? spør Martenson. Desmet svarer at det handler både håp om å gjøre godt og om å skape en irrasjonell verden som kan kontrolleres. Begge frykter den mekanistiske ideologien, og minner om at halve menneskeheten kan gå tapt i forsøket.
Vi er på en mørk vei, drevet av svake skuespillere som trekker i våre følelsesmessige strenger for å skape frykt og isolasjon. Agendaen deres er en form for idealisme; teknokratisk kontroll over livene våre og drømmer om transhumanisme. Bruk av vaksinepass er et første skritt på en vei til åpenlys totalitarisme, kommenterer Martenson.
Professor Franz Ruppert om forskjellene på vitenskap og ideologi:
VITENSKAP
– forsøker å finne nye svar – er i dialog
– kan argumentere klart
– kan forklare farer for å skape trygghet
– stoler på argumentasjonen
– vil finne sannhet
– stoler på frihet og fred
– løser problemer
IDEOLOGI
– har alle svarene og søker berettigelse for ideene
– holder monologer
– demoniserer meningsmotstandere
– propaganderer farer for å skape kaos
– stoler på sensur
– vil skjule sannheten
– stoler på restriksjoner og makt
– skaper flere problemer
Ikkevoldelige aksjoner er de beste strategiene Desmet og Martenson ser for seg for å stanse dette menneskeskapte eksperimentet. Både vennlighet, høflighet og fakta trengs. Dr. Reiner Füllmich og hans team er på det samme sporet med sin Corona Investigative Committee.
Mennesket og universet er ikke mekaniske systemer. De har bevissthet, mener Desmet.
Min overbevisning er at mennesket har fysiske, psykiske og åndelige egenskaper. Det er vanskelig å plassere de ulike fenomenene i grupper, for de eksisterer i et gjensidig samspill, men det gir mening for meg å se noen behov som psykologiske; det å bli sett, forstått, støtta, fellesskap og trygghet. Jeg ser opplevelsen av mening, det å se sammenhenger, kreativitet, kjærlighet og å bidra til livet som åndelige aspekter.
Blir ikke behovene møtt, kan vi utvikle psykiske problemer, som igjen kan gå ut over den fysiske kroppen – og samfunnet. Dr. Marshall B Rosenberg sa at depresjon er konsekvens av tapt kontakt til behovene. Følelser er signaler på om behov er møtt eller ikke.
Den psykologiske masseformasjonen viser at tanker og frykt har vunnet over både realiteter og kontakt til de dypere lagene i oss. Løsningene ligger i å bevisstgjøre fakta og å legge til rette for trygge fellesskap med muligheter for å finne mening.
Mattias Desmet har bok på markedet: «The Psychologie of Totalitarianism”.
Om konkret observasjon, følelser og behov på www.cnvc.org
17 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 17 ganger.
Post Views: 84