Babylon, den store
Nyhetsspeilet.no:
Tidene er meget dramatiske. Ja, mange blir lammet av redsel og angst. Men de skal se det hjelper ingenting å oppsøke psykolog, for heller ikke psykologen skjønner tidsånden. Personlig tok det meg lang tid å få øynene opp og forstå Netanyahus oppdragsgiveres inspirasjonskilde.
Det er dette Terje Karlsen tar opp, bakgrunnene for det ekstreme hat som idag råder i Israel, den gammeltestamentariske ødeleggelseslyst, den umettelige grådighet og blodige brutalitet som blir satt inn for for å ydmyke andre på det mest smertefulle. Karlsens bemerkninger hjelper oss å begripe de gåtefulle bilder.
Artikkel skrevet av Terje Karlsen
Byen som snart vil få hele verdens oppmerksomhet, men få skjønner egentlig hva som kommer!
Åp.18,1-5: «Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet, og han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl; for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde.
Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få noe av hennes plager!»
Dette var noen vers fra Åpenbaringens 18.kap. som omhandler dramatiske scener fra dommen over Babylon, den store som vi får særdeles klare advarsler om ikke å ha noe med å gjøre, men så gjør vi jo nettopp det, og det til tross for at det vil få alvorlige konsekvenser som vi leser! Hele Babylon, den store, byen går opp i røyk til slutt, oppbrent med ild, særdeles ugudelig, et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl; for avennes horelevnets vredesvin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde. Og ha det klart: Herren vår Gud driver ikke med tomme ord, han mener alt det han sier!
La deg ikke forvirre! Det er skrevet mange bøker med forklaringer om forståelsen i Åpenbaringen, og at det ikke skulle settes segl for denne boken, for tiden var allerede nær, altså allerede fra apostlenes dager (Åp.22,10). Men denne boken har jo et historisk spenn helt frem til tidens ende med Jesu gjenkomst, de tusen år, og endelig:
«Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.»
Vi registrerer altså at Åpenbaringen er en åpen bok helt frem til en ny himmel og en ny jord! Der er spesielt to bøker i Bibelen som regnes som apokalyptiske, altså læren og avsløringer av hva som skal skje i de siste dager, disse to profetiske bøkene er Daniel og Åpenbaringen.
Hva er så likhet og forskjell på Åpenbaringen og profeten Daniels bok? Det kan være greit å ha med seg
En stor del av Åpenbaringens bok handler om de siste tider, altså den tid vi lever inn i, tider som kaster oss inn i de siste få årene av denne verdens drama foran Jesu gjenkomst. Derfor vil vi også se at disse Åpenbaringens endetids-scenarier passer som hånd i hanske med PROFETEN DANIELS BOK.
Den boken var i motsetning til Åpenbaringen en forseglet bok inntil endens tid, og omhandler kun disse alvorlige endetidsdramaene, altså vår tid, og der er vi nå! (Daniel 12,4.9-10). Derfor vil den som studerer disse dramatiske begivenheter se hvordan disse to bøker utfyller hverandre perfekt med opplysninger for endetidscenariene! Dyret vi skal se litt nærmere på i Åp.13.kap. får f.eks. sin tilsynekomst fra Daniel kap.7, dyret fra havet.
Ja det ville vært umulig å forstå Daniels bok uten Åpenbaringens bok og omvendt! Når vi nå skal se nærmere på Åpenbaringens 13.kapittel så finner man faktisk bare tre, men ikke desto mindre meget sentrale aktører som opererer i denne byen, de tre urene ånder, som er djevleånder.
Derfor er ikke dette så vanskelig å holde rede på, poenget er å være hundre prosent lojal mot teksten, og trådene blir stadig klarere å holde rede på.
«Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og den falske profets munn kom ut tre urene ånder som lignet padder; for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag.» Åp.16,13-14.
Ved å lese beskrivelsen av Babylon, den store, her ved den sjette basun og den sjette plage, (faktisk ikke så mange ukene før Jesus har meldt sin gjenkomst, ved enden av den syvende basun, 1.Kor.15,52) så leser vi om en by som er blitt fullstendig forkvaklet under disse få siste år, da især de siste syv år dyret fra Åpenbaringen har fått herje med voldsomme konsekvenser, men her i kap.18 er det altså en definitiv og brå ende på Babylon, den store! Men foran denne begivenhet leser vi i Åp.17,18: «Og kvinnen som du så, er den store by som har kongedømmet over kongene på jorden.» (merk det!!)
Hvilken by er så Babylon, den store? Vi skal se at denne byen ikke er noen annen enn JERUSALEM!
Salme 48,3: «Fagert hever det seg, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, den store konges stad.» Dette er jo ikke annet enn Jerusalem, og hvem var det som higet etter å få kontroll over dette, altså denne byen?
Jesaja 14,13-15: «Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudenes tingfjell i det ytterste nord. 14 Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik den Høyeste. 15 Nei, til dødsrike skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn.» (Åp.20,1-3) Altså Satans store men uoppnåelige drøm om Jerusalem, men hva som egentlig blir hans skjebne.
Dog vil altså dette syndens menneske (også kalt dyret, fortapelsens sønn, det lille horn, sette seg i Guds tempel i Jerusalem og gi seg selv ut for å være Gud for en kort tid, 2.Tess.2,1-12. Fortapelsens far er jo da djevelen selv! og det er jo han som gir dyret kraft og sin trone og stor makt, Åp.13,2.
En må jo bare minne om hva Åpenbaringen sier i henholdsvis kap. 2,9 og 3,9 at de som hevder om seg selv at de er jøder, men lyver, de representerer Satans synagoge! De er altså rett og slett satanister som sier de er jøder, dette skue ser vi i dag like foran øynene på oss. Disse khazar-jødene, opprinnelig edomitter, som konverterte til jødedommen i middelalderen og stammer fra Midtøsten, men har altså aldri på noen måte vært jøder.
Det er ikke kristendom, men satanisme som preger maktbildet i dag nærmest på alle områder!
Peter sier i 1.Pet.5,13: «Den med-utvalgte menighet i Babylon hilser dere,» dermed trekkes gjerne den slutningen at Peter var i rom da han skrev dette. Dette gir da og næring til historier om at Peter var den første pave, han ble korsfestet opp ned ved sin død i Rom, røverhistorier på linje med Pilatus-trappen som på mirakuløst vis ble bragt til Rom!
Bibelen gir oss ingen indikasjoner på at Peter noensinne var i Rom. Han var en sentral skikkelse i Jerusalem, og derfra skrev han også sine brev! Siden han bruker benevnelsen Babylon her, så viser jo det at han visste hvilken rolle Jerusalem ville ha i fremtiden, altså avslutningen, apostlene trodde jo selv at Jesu gjenkomst snart ville skje.
Jeg vet jo at den gjengse oppfatning er og har vært at Rom er det soleklare valget for Babylon, og det er vel i det store og hele katolske tradisjoner som står for det, men i apostlenes dager eksisterte der ingen katolsk kirke, det var siden, selv om den nettopp her fra tilbedelsen av solen har sitt utspring. Men denne kirken lyver jo og endevender om praktisk talt alt helt bevisst, så hvorfor ikke her?
Det har jo vært en våt drøm for Vatikanet å få flyttet «sitt sete» til Jerusalem, men det har de aldri fått til! Og det vil heller aldri skje. Det er dyret, fortapelsens sønn, som får sitte sete i denne byen, og dyret er ikke pavemakten! Men vi vil se at den falske profet (Den katolske kirke) vil samarbeide med dyret, Åp.13,11-18; Åp.19,20.
Et lite utdrag fra Alberto Riveras avsløringer om Jesuitt-ordenen
«De fleste av de store protestantiske ledere, så som Luther, Melancton, Wycliffe, Calvin, Wesley, Finnney, Moody, Spurgeon m.fl. hevdet at den katolske institusjon er «Mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.» Åpenbaringen 17 beskriver ikke det gamle Babylon, men det Vatikanet vi har i dag.»
Så når jeg her hevder at Jerusalem er denne byen Babylon, den store; så har jeg faktisk en viss forståelse for at mange vil strekke litt på hodet, Roms rolle med sine tusenårige tradisjoner sitter ganske så fast for mange! Men det gjør jo også for-øvrig all deres falske lære om løst og fast, selv ikke de ti bud som er skrevet med Guds egen finger på to steintavler er sluppet unna som jeg presenterte i artikkelen «Herren kommer» 24.10-24.
Katolsk lære sier jo at tradisjonens autoritet (de katolske) er likestilt med Skriften, men sannhetsgehalten i dette er naturligvis lik null! På sine vandringer i Jerusalem så visste jo Jesus hvilken skjebne som ventet ham, og det kom advarsel til ham om at han måtte komme seg vekk, for Herodes hadde i sinne å slå ham i hjel. Vi leser litt fra Luk.13,32-35 og Jesu respons på det:
«Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelse i dag og i morgen, og på den tredje dag er jeg ved enden; (33) jeg må vandre i dag og i morgen og dagen deretter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem. (34) Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og stener dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og dere ville ikke. (35) Se, deres hus skal overlates til dere selv. Jeg sier dere at dere ikke skal se meg før den stund kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!»
Legg merke til at Herren sier at det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem!!
I Åpenbaringens 17,18 ser vi at Babylon også blir fremstilt som en kvinne, den store skjøge og som er mor til skjøgene og til stygghetene på jorden, altså maktens sentrum, og da i vers 6: «Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod, og jeg undret meg storlig da jeg så henne. Og fra kap.18, 24 leser vi også om Babylon, den store skjøge: «Og i den ble funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden.»
Jerusalem og de tre englebudskap i Åpenb.11
Jeg tror de fleste etter litt omtanke skjønner at denne by, den store by, siden det legges så stor vekt på profeter og de helliges blod, ikke kan være noe annet enn Jerusalem. Der finnes ganske enkelt ikke noen annen by på jord som passer til denne beskrivelsen enn nettopp Jerusalem.
Det var tross alt langt til Rom den gang, og jeg tviler ganske enkelt på om noen av disse profeter Jesus her beskriver noensinne var i Rom. Om ikke dette skulle være nok så finner vi en udiskutabel begivenhet i den store by i tilknytning til Guds to vitner som burde stilne enhver diskusjon.
I Åpenbaringen 11,3-14 kap. Beskrives Guds to vitner, sendt av Gud, mens basunene lyder og plagene faller, som i 3,5 år under meget dramatiske forhold forkynner de tre englebudskap (kap.14,6-13) og vi leser her 11,7-8:
«Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp av avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem Og deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypten, der hvor deres herre ble korsfestet.»
Det vi legger merke til her er naturligvis at Guds to vitner blir drept i den store by, da etter å ha forkynt det siste advarselsbudskap for verden, og så blir det lagt til, der hvor deres herre ble korsfestet!! Jesus ble som kjent korsfestet i Jerusalem, her under benevnelsen, den store by, 17,18.
Jesus ble da vel ikke korsfester i Rom! Kjært barn har mange navn, ikke minst byen Jerusalem, som jo også blir kalt den store by, samt staden, Sion, Babylon, den store, skjøgen, som sitter over de mange vann osv. Det er bare Jerusalem som passer inn med de beskrivelser som her er nevnt.
Det var som kjent herfra Jerusalem at profetene opererte, og mange ble drept i Jerusalem, som jo også Jesus selv så sterkt presiserte som vi nettopp leste. Når det gjelder evangelisering i tilknytning til Rom hadde faktisk denne byen ingen rolle her før de selv fikk evangeliet i tilknytning til apostlenes gjerninger, da med Paulus, «hedningens apostel» i spissen. Det var jo i tiden etter Jesu korsfestelse og død, oppstandelse og himmelfart.
Så Roms rolle kom ikke inn i bildet før etter at apostlenes tid var endt (2.Tes.2,6), og har etter hvert bygget seg opp gjennom Middelalderen til den kirken Åpenbaringen kaller den falske profet, Åp.16,13; 19,20.
Jerusalem, Sions berg, er «jordens navle»
Mange vil nok spørre: Hvordan kan jeg si noe slikt? Det kan jeg si fordi beliggenheten av Jerusalem er alt annet enn tilfeldig, det er Gud selv som står bak. Derfor, da Gud kalte Abraham ut av Ur i Kaldea, (en by langt sør ved elven Eufrat) ble han ledet til Kanaans land, en reise på mange uker den gang, og det til et land som var befolket med hedninger.
Abraham var en meget Guds-tro mann, så da Gud kalte på ham, så gikk han til ukjent land. Det er nok ikke tilfeldig at han ble kalt de troendes far.
Et sammenhengende kontinent
På den tid kjente man ikke til annet enn et kontinent som var sammenhengende, det var hva vi i dag kjenner til som Europa, Asia og Afrika, alt annet ble da vel kalt øyene, og mellom de to siste av verdensdelene, Amerika og Australia, så lå jo de store verdenshavene. Når folk vandret den gang fra Asia og til Afrika, så måtte de vandre langs det indre ved Middelhavet, det vil si Israel, det samme gjaldt jo fra Europa.
Plasseringen av Israel, løftets land var jo helt unik! Det fantes ingen plass på jord som kunne erstatte denne plasseringen, og da ikke minst med tanke på hvor hans fremtidige folk kunne nå mennesker med et evangelisk budskap. Og her befant seg altså Sions berg, stedet for det fremtidige Jerusalem.
Alt lå til rette fra Guds side, og grunnen til at det gang etter gang gikk galt med Israel var jo som det stadig henvises til, vi var en gjenstridig ætt, og det har så visst ikke blitt bedre med årene!
Mennesket har tross alt bare sine egne sanser å navigere med, og verden var meget stor den gang sånt sett. Derfor var det jo Gud selv som ledet Abraham til Kanaans land for ca. 4000 år siden.
De hadde tross alt ikke satellitt-teknologi, men der er en Gud i himmelen som vi vet, han som ikke bare vet det vitenskapen vet, men også alt det vitenskapen lurer på! Det er jo Herren selv som har skapt alt dette.
Så sent som for ca. 500 år siden skulle jo Kristoffer Columbus finne sjøveien fra Spania til India, men så endte han opp i Amerika og trodde han var endt i India, og derav ble også urbefolkningen kalt indianere.
Så sent som dette kjente ikke europeerne til det amerikanske kontinentet. Leiv Eriksson oppdaget jo Amerika (Vinland) for ca.1000 år siden. Det er vel overveiende sannsynlig at det allerede den gang fantes urbefolkning på det amerikanske kontinentet. Thor Heyerdahl var jo en modig og vitebegjærlig mann og beviste at man med enkle farkoster som Kon-Tiki og Ra 2 kunne krysse store havområder, bygget med henholdsvis balsatre og siv.
Baal-dyrkelsen i det gamle Israel, hvor ble den av? Baal-dyrkelsen, altså soltilbedelsen fikk vel sin opprinnelse ved Nimrod, altså allerede ved Noahs barnebarn (Noah, Kam, Kus og Nimrod, 1.Mos.kap.10), han som var den første som fikk stort velde på jorden, hvor han først hersket over Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear.
Områder vi i dag forbinder med Irak. Når vi snakker om Noah som oldefar til Nimrod så høres det ut som en kort tid, men når vi vet at Noahs dager ble 950 år, og at han levde 350 år etter vannflommen så må vi jo se dette i et helt annet perspektiv. Menneskene skulle jo være fruktbare, og på en periode på 350 år så var vi nok allerede blitt til en enorm befolkning allerede mens Noah levde.
Hva så med romerkirkens rolle i endetiden?
Den har nok en helt annen rolle enn de fleste forespeiler seg, selv om den er sentral nok!
Som allerede nevnt, men gjentar sitatet fra Alberto Rivera:
«Protestantiske ledere: De fleste av de store protestantiske ledere, så som Luther, Melancton, Wycliffe, Calvin, Wesley, Finney, Moodey, Spurgeon m.fl. hevder at den Katolske institusjon er Mor til skjøgene og stygghetene på jorden.» åpenbaringen 17 beskriver ikke det gamle Babylon, men det Vatikanet vi har i dag…»
Det er nok riktig at Åpenbaringen 17 ikke beskriver det gamle Babylon, men det beskriver heller ikke det Vatikanet vi har i dag! Det beskriver derimot det Babylon (Jerusalem) dyret vil innta for sine syv år (syv tider, Daniel 4,16) hvor han vil ha sin plass, 2.Tess.2,3-4:
«La ingen dåre dere på noen måte! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn, han som står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud.»
Så vi forstår at dyret i Åpenbaringen som ennå ikke har stått frem, tross alt er et menneske, dog et forferdelig menneske! Vi merker oss at dyret stiger opp av havet! (Åp.13,1); det vil si folkehavet, et produkt av sin samtid med andre ord. Denne personen lever nok blant oss i dag, hvem er han? Det er nok ikke lenge før vi får svaret, så du skjønner vi lever i en særdeles spennende tid!
Romerkirken derimot har virket med all sin ugudelighet langt på vei siden apostlenes dager! Dette kirkesamfunnet som har tråkket ned alt som er hellig enten det gjelder de ti bud eller hva det ellers måtte være, og har da fått det treffende tilnavnet, den falske profet! Åp.19,20; 13,11; altså en av de tre urene ånder som blir presentert i tilknytning til den sjette plage i Åp.16,13-14. Denne falske profet var jo ikke den han blir kalt om han ikke kunne stå frem i flere kledninger, altså fra det djevelske til et lam (Åp.13,11), men baktanken er alltid å forføre og ødelegge, altså på samme måte som i Edens hage!! Har vi da ikke lært noe av dette? Utrolig, men det ser ikke slik ut. Vi skal se hvordan det fungerer!
Det andre dyr i Åp.13,11
Det andre dyr i Åp13 finner vi fra vers 11: «Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden, og det hadde to horn likesom et lam, og talte som en drage.»
En mer perfekt og presis beskrivelse av Den katolske kirke i dag skal en lete lenge etter. De to horn beskriver kirkens to maktstrukturer, det første Vatikan-staten som jo er en egen stat i staten! det andre det religiøse, den falske profet, altså kirken, den allmenne kirke, mor til de falne kirkene på jorden.
Det vil jo i praksis si alle som gjør knefall for den falske profet, enten en da kaller seg katolikker eller protestanter. Det vil jo i praksis si alle de kirkesamfunn jeg så langt kjenner til. Er det da å undres over Jesu retoriske spørsmål i Luk.18,8:
«Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil da finne troen på jorden?»
I motsetning til det første dyr som steg opp av havet (folkehavet) (Åp.13,1) som er et produkt av sin samtid, så steg dette andre dyr opp av jorden, det er med andre ord ikke noe nytt ut fra sin samtid, det er noe som var der, og det har vært forankret i og på jorden i mange hundre år!
Vakre ord høres når han taler, vinker og velsigner fra vinduet på Peters-plassen, og ydmykhetens rolle har han også når han når han lar seg kjøre rundt i sin beskjedne Fiat, (Nå byttet ut med en elektrisk Mercedes) eller kysser ny jord når han stiger ut av flyet på nye plasser osv. I sannhet en drage i forkledning!
Vi skal merke oss at disse to urene ånder, dyret som tar sitt sete i Jerusalem for syv år, samt den falske profet (Den katolske kirke), samarbeider som vi her ser i dette 13. kapittel. Dyret får sin kraft og sin trone og stor makt fra dragen (vers 2) og det andre dyr (vers 11, den falske profet) får også makt til å gjøre store tegn og under for dyrets øyne som på dette tidspunkt har fått sitt dødssår leget i tilknytning til store krigshandlinger som har gjort store skader, også på byen. (Daniel 9,25; 11,31)
Spiritisme på høyt plan!! Åp.13,11-18
«Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden, og det hadde to horn likesom et lam, og det talte som en drage. 12 Og det brukte det første dyrs hele makt for dets øyne, og gjør at jorden og de som bor på den, tilbeder det første dyr, hvis dødssår ble leget, 13 og det gjør store tegn, så at det endog får ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskenes øyne.
14 Og det forfører dem som bor på jorden, for de tegns skyld som er det gitt å gjøre for dyrets øyne, idet det sier til dem som bor på jorden, at de skal gjøre et bilde til det dyr som fikk såret av sverdet og ble i live.
15 Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde endog kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde skulle drepes.
16 Og det gjør at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og træler, et merke i deres høyre hånd eller på deres panne, 17 og at ingen kan kjøpe eller selge uten dem som har merket, dyrets navn eller tallet for dets navn.18 Her er visdommen. Den som har forstand, han regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og dets tall er seks hundre og seks og seksti.»
Dette bildet som blir stilt opp, hvor fascinerende, et bilde med livsånde som endog kunne tale! Den falske profet bruker det første dyrs hele makt for dets øyne, det som har fått sitt dødssår legt (Åp.13,3). Og det gjør store tegn så det endog får ild til å falle ned fra himmelen for menneskenes øyne og forfører menneskene på jorden.
Dette som skjer er nok særdeles fascinerende, for noe slikt har disse menneskene aldri sett (det er naturligvis djevelen som står bak). De tror rett og slett ikke det de ser! Og som de heller ikke skal tro, for de blir bedratt. Men ikke alle!!
Vi har i dag fått noe nytt veltende inn over oss, nemlig kunstig intelligens, KI. Mange blir fascinert av dette, for teknologien åpner jo for uante muligheter, faren er jo at en blir aldeles blendet av utviklingen, så blendet at en ikke ser faren som snart vil komme! For ingen er vel mer innbitt i å misbruke dette på oss mennesker enn Satan og hans skare, da gjerne i forbindelse med slikt som hjernekontroll.
Jeg grøsser ved tanken, for trygg er jo bare den som her har latt seg lede av Guds Ånd.
Dyrets merke (tvangstilbedelse-dødsdom!)
Det blir altså laget et bilde av dyret her i Åpenbaringen som gjør store under, men så følger det store alvoret med dette, for vi leser i vers 15: Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde endog kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes! Et utrolig ultimatum, tilbe statuen, eller bli drept! Vi finner et forbilde på dette drama i Daniels 3.kapittel, hvor det også dreier seg om tvangstilbedelse av en stor statue av gull, (Dan,3,1): «Kong Nebukadnesar gjorde et bilde av gull, seksti alen høyt og seks alen bredt, og stilte det opp i Duradalen.»
Alle kaster seg ned, men de tre vennene til Daniel, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, som befant seg der stod oppreist, de nektet denne tilbedelsen, og ble anklaget for kongen, hvorav de dermed ble kastet i ildovnen. Men her skjedde miraklet, håret på deres hode var ikke svidd, deres skjorter hadde ikke lidd noen skade, ei heller ikke lukten av noe brent på dem. Hvordan endte så denne historien med disse tre trofaste hebreere som her satte sin fulle lit til sin Gud? Jo, kong Nebukadnesar hadde faktisk sans for disse trofaste hebreerne:
«Så opphøyet kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til ære og verdighet i landskapet Babel.» (Dan. 3,30)
Bortrykkelsen av de som nekter å ta Dyrets merke
Slik vil det omtrent fortone seg når dyret som sitter på tronen, da i aktivt samarbeid med det andre dyret, (den falske profet, vers11), beordrer tilbedelse av det første dyret som ble legt. De som ikke ville bøye seg for bildet og følge ordren skulle drepes! Her er det at Gud griper inn, Åp.12,6.14.
Ved denne bortrykkelsen får altså (kvinnen), de dødsdømte Guds trofaste sin føde borte fra slangens (Satans) åsyn i de 1260 dager (3,5 år) som er igjen av dyrets syv år, da den tid kommer som er sitert ved starten av denne artikkelen hvor Babylon, den store blir oppbrent med ild.
Men hvor blir de av disse som har fått sin føde borte fra slangens åsyn i 3,5 år? Det er disse som har kommet ut av den store trengsel! Etter at de 144000 er blitt beseglet (Åp.7,2-8), og blir rykket opp til Gud og presentert sammen med Lammet, Åp.14,1-5. Leser vi så resten av Åp.7, altså versene 9-17, så presenteres den store skare, kommet ut av den store trengsel og kledd i lange hvite kjortler, (det er disse de 144000 er sprunget ut fra,) og man finner de i Åp.15,2-3:
«Og jeg så likesom et glasshav blandet med ild; og dem som hadde seiret over dyret og dets bilde og dets navns tall, så jeg stå ved glasshavet med Guds harper i hånd;» 3 og de sang Moses, sang, Guds tjeners sang og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige!
Her er de altså, de som vil få sin føde borte fra slangens åsyn i 3,5 år, og ingen er nå tryggere enn dem! desto verre for menneskene som er igjen, Åp.12,12-13: «Derfor fryd eder, dere himler, og dere som bor i dem! Ve jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.
13 Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født gutten.» Kvinnen som hadde født gutten er jo her de hellige, menigheten, altså Guds sanne Israel, og gutten som jo har sitt opphav av kvinnen er jo da de 144000, altså de som blir bortrykket til Gud og hans trone. (Se Jesaja 66,6-9 hvor dette bildet er hentet fra).
Her er de altså, både de 144000, og de øvrige hellige som kommer ut fra den store trengsel som vi leser i Åp.7; idet de 144000 blir beseglet så blir da også den store skare som er dødsdømt fordi de ikke ville ta dyrets merke. Det utrolige som her har skjedd er altså at Satan har byttet plass med de hellige!
Dan.12,12: «Derfor fryd eder, dere himler, og dere som bor i dem! Ve jorden og havet! For djevelen har faret ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» Satan er da kastet ned på jorden for godt, og da i stor vrede, og de hellige er bortrykket til himmelen.
Hvorfor sier Gud her: «Ve jorden og havet! Det er særdeles gode grunner, Satan er kastet ned for godt i stor vrede, og det er nå at basunene og plagene kommer over jorden, det er jo frem til at de 144000 er blitt beseglet at de fire vinder blir holdt tilbake, Åp.7,1-3.
Alt dette slippes nå løs! Har det vært store trengsler før dette som det sies, så er dette som nå følger helt formidabelt. Det er her at Babylon, den store går mot sin ende, som er sitert fra Åp.18 ved starten av artikkelen.
Åp.19,20: «Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øyne hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke og tilbad dets bilde; disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.» Dyret og den falske profet, disse to av de tre urene ånder ser vi hvilken skjebne og straff de går i møte. Den tredje av denne «treenigheten» blant de urene ånder, dragen, altså Satan, leser vi i Åp.20,1-3: «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. 2 Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. 3 Og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende; og etter den tid skal han løses en kort stund.»
Hvor han vil få sin endelige dom etter denne tusenårige fengselsstraff hvor han blir kastet i ildsjøen. Babels begynnelse og ende En tid etter Noah da menneskene åpenbart er blitt mange, så fikk de den ide at de ville bygge et tårn hvis topp skal nå til himmelen, men Gud griper inn og forstyrrer dette arbeidet.
1.Mos.11,4-9: «Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når like opp til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden! 5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. 6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar seg fore, og nå vil ingenting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.
7 La oss stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! 8 så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. 9 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.» (Babel betyr betegnende nok forvirring).
En uforglemmelig demonstrasjon! Vi må ikke glemme at djevelen hele tiden er på lur for å forføre og forpurre Guds planer. Det var nok her fra landet Sinear Dan.1,2, (hvor Daniel og hans landsmenn når den tid kom mange hundre år senere (år 605 f.Kr.) ble ført i fangenskap til Babylon i Sinears land, Dan.1,2.) at Nimrod og solguden, Baal-dyrkelsen, fikk sitt opphav, godt hjulpet av djevelen naturligvis, han sitter så visst ikke med bena i kors for å si det slik.
Denne soltilbedelsen spredte seg blant annet til Egypt under solguden Ra, navn som Heyerdahl brukte på sine to sivbåter, Ra 1 og Ra 2. Denne soltilbedelsen varte ved i forskjellige former, men Baal-dyrkelsen fikk seg en solid knekk på Karmel-fjellet i 1.Kong.18 under profeten Elias. Der innbød profeten kong Akab å la hele Israel komme sammen til ham på Karmel-fjellet og de fire hundre og femti Baal-profeter og de fire hundre Astartes profeter som spiste ved dronning Jesabels bord:
«Da trådte Elias frem for folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Dersom Baal er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.»
Så kom prøven, hvor begge parter bygget sitt alter med hver sin offerokse. Men ingen skulle sette ild på veden, men de skulle påkalle sin guds navn, som så ville ta seg av ilden til brennofferet.
Baal-profetene var først ute, de hylte og skrek, og de hinket rundt det alter de hadde gjort, time etter time, men ingenting skjedde. Men da det var blitt middag spottet Elias dem og ba dem rope høyere, for Han er jo Gud, som han sa, og de ropte enda høyere. Men til sist måtte de gi opp. Så var det Elias sin tur. Han hadde gravd en grøft rundt alteret som han fulgte med vann, og i tillegg overøst alteret tre ganger med vann, og vannet fløt omkring alteret. 1.Kong.18,36-40:
«Men ved den tid matofferet blir båret frem, trådte profeten Elias frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli vitterlig at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord at jeg har gjort alt dette! 37 Svar meg Herre, svar meg, så dette folk må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg! 38 Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og stenene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften. 39 Og alt folket så det, og de falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud! 40
Da sa Elias til dem: Grip Baals profeter, la ingen av dem slippe herifra! Og de grep dem, og Jesaja førte dem ned til bekken Kison og lot dem drepe der.» Denne historien får meg nesten til å grøsse, hva er det som får oss til å tro at gud har forandret seg? Altså at vi godtar alle disse meningsløse forandringer i Herrens tro og lære som vi har fått overgitt gjennom hans ord? Baal dyrkelse i ny kledning!!
Det er så visst ikke slik at Satan har gitt opp Baal-dyrkelsen, avgudsdyrkelsen, altså soltilbedelsen, han tilpasser seg bare ved å legge om «taktikken» for på den måten å fortsette sitt djevelske bedrag. Dagens moderne Baal-profeter følger jo med i tiden, de driver menighet og planter menigheter på samme måte som apostlene, men der er en stor forskjell; de kommer sammen på soldagen, altså søndag, den første dag i uken for å tilbe sin gud! De som tilber den sanne Gud har aldri fått noe annet bud enn å komme sammen på sabbaten, den syvende dag som er lørdag, altså den syvende dag i uken for tilbedelse av sin Gud!
Som han sier da han på den syvende og siste dag av skapelsen sier i 1.Mos.2,3:
«Så ble himmelen og jorden med hele sin hær fullendt 2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. 3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning som han hadde gjort.» (Går det egentlig an å si det klarere?)
Vi blir i vår Bibel stadig minnet om Guds lov og velsignelsene til de som er trofaste mot ham, som i Esekiel 20,20: «Og hellighold mine sabbater! De skal være til et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg, Herren, er deres Gud.
På samme måte burde jo da djevelen oppfordret sine tilhengere til å helligholde hans soldager, og at de skulle være til et tegn mellom ham og dem, for at dere skal vite at jeg, Satan, er deres gud.
På Karmel-fjellet hvor vi var sammen med Baal-profetene og Profeten Elias, ble det da ettertrykkelig bevist hvem som var den sanne Gud, djevelen kunne ikke vri seg unna det.
Men siden har han åpenbart klart å karre seg frem ved å lyve og bedra. Men en må likevel undres hvordan det er mulig når bevisene er så tindrende klare!? Navn eller tall på dagene I Bibelen blir dagene aldri nevnt med annet enn tall, fra en til syv, vi derimot bruker jo alltid navn på dem, hvorfor det?
Dette at dagene har fått hedenske navn kjenner nok mange til, det viser jo også her hvor grundig djevelen har gått til verks. Den syvende dag, sabbaten, den dag Gud helliget og velsignet har fått navnet etter Saturn, den første dag, søndagen, har fått sitt navn etter solen, mandag etter månen osv.
På den måten holdes avguds-dyrkelsen med himmelens hær i hevd, 2.Kong.23,5., og les gjerne videre i dette kapitlet. Denne kongen, Josias lot det ryddes opp, og her, i hans dager, var det nok ikke lenger spøk å være Baal eller Astarte-profet!
Og som skrevet om i 2.Kong.23,25: «Det hadde aldri før vært noen konge som han, noen som således hadde omvendt seg til Herren av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin styrke etter hele Mose lov, og etter ham oppstod det ingen som han.»
I dag, i alle fall i vår del av verden, synes disse moderne «Ba`al-profetene» å ha gode tider, jeg snakker da om å få kristenheten til å følge seg i sine tradisjoner med samling på soldagen, alt annet blir fort stemplet som sekterisk, uansett hvor beviselig sant det er som da blir forkastet.
Den katolske kirke er jo desidert verdens største kirkesamfunn med sine anslagsvis 1,36 milliarder medlemmer i 2020 ifølge egne tall, og sammen med den øvrige del av den økumeniske kirke er da hele Babylon, den store samlet.
Hvem er da den forstandige som vil følg oppfordringen fra Jesus i Åp.18,4; gå ut fra henne mitt folk! Rom.8,14: «For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.» Klarere, enklere og sannere kan det vel ikke sies.
