Derimot: Larry Johnson: Lekkasje-historien stinker.
derimot.no:
Om den 21 år gamle mannen bak lekkasjene i USA – det er noe som ikke stemmer.
Av Larry Johnson
Mediene ert nå helt besatt av å bakvaske Jack Texeira for å ha «lekket» dokumenter med betegnelsen TOP SECRET og SECRET. De dømmer han skyldig uten å tvile, nok et symptom på den autoritære feberen som griper om seg blant innbyggerne i De Forente Stater.
Bare glem grunnlovens First Amendment. Bare sitt der i mørket og stol på at regjeringen forteller deg hva du trenger å vite. La meg dele med dere hva noen av mine venner, veteraner fra CIA og Air Force, har sagt om denne saken de siste dagene før dere slutter dere til mobben som vil lynsje den stakkars gutten.
Begge disse mennene sier at historien og de påståtte fakta lukter ille. En gammel venn, veteran fra CIA, som fortsatt forsyner USAs regjering med tjenester har fortsatt samme klarering som han hadde før han sluttet. Han er en erfaren operasjonsoffiser. Han har rekruttert utlendinger til å spionere på vegne av USA. Han har arbeidet med høyt klassifiserte programmer, og planlagt og gjennomført mange dekkoperasjoner. Med andre ord, han er ingen kontorrotte.
Vi begynte å arbeide sammen for 16 år siden, vi støttet forskjellige militære kommandoer med å skrive og gjennomføre militære øvelser. Vi hadde tilgang til TOP SECRET COMPARTMENT INTELLIGENCE. Jeg sluttet med den slags arbeid for fem år siden, men han har fortsatt.
I de 18 årene vi jobbet med dette har vi aldri sett en E3 i SCIF (forsvarsdepartementet). Det personellet som arbeidet med disse TOP SECRET-øvelsene var minst stabssersjanter med E5 sikkerhetsklarering. Så hvordan kan en E3, med så lav sikkerhet, har fått tak i TOP SECRET-materiell, uten overoppsyn? Det er det første varselet..
Nok et forvarsel som jeg noterte i min forrige artikkel om saken, er den delvis kopien av en rapport fra CIA Operation Center Intelligence. Vi hadde begge adgang til CIA-systemer som lå på militære servere, og hadde vi sett rapporter fra CIA Ops Center om disse systemene? Aldri.
Så hvordan hadde 21-åringen fått tak i noe av dette? Jeg chattet i dag med en annen venn. Han er en venn litt yngre enn den andre. Jeg oppdaget at han er en pensjonert hvert i Air FORCE. Hans siste jobb med Air Force var inspeksjon og overvåkning av forsvarsdepartements Air Force.
Javel.
Vi snakket om, tilfeldigheter, så jeg spurte han hva han tenkte om historien som mediene nå selger stort på, om 21-åringen og disse Top Secret dokumentene.
Han svarte:»Det er helt uforståelig».
Han mente det sammen som min gamle CIA-venn. Hvordan kan en 21-åring med sikkerhetsklarering E3 ha fått tilgang til dette?
Han mente: «Folk på hans aldre må i alle fall ha en SECRET-klarering».
Han hadde lagt merke til det samme som jeg hadde skrevet om denne hendelsen. Hvor i helvete var denne flyverens sjefer? En så lav som E3 vil aldri ha fått uhindret adgang til SCIF, og måtte iallfall ha minst én senior-kommandør (NCO eller offiser) til stede for å fortelle han hva han skal gjøre, og å overvåke arbeidet hans.
Noe er galt i den historien mediene forteller verden, om denne gutten som sendte ut lekkasjene under et dataspill. Dokumentene er ikke tilfeldig valgt. Dersom hensikten var å sende ut klassifisert informasjon for å kunne gjøre inntrykk på en gjeng dataspillere, hvorfor handlet da mesteparten av materialet kun om krigen i Ukraina?
Til slutt blir vi fortalt, ifølge Washington Post, at det er 300 dokumenter. Virkelig? Hvor er de? Så langt har jeg bare vært i stand til å finne omtrent 18 dokumenter. Har noen av dere sett de 100 sidene som media insisterer var lagt ut på nettet?
Denne forskjellen alene får meg til å steile.
Hvordan kunne Washington Post ha fått tilgang til å lese/se 300 høyt klassifiserte dokumenter? Reporterne i The Post har vel ikke noen slags sikkerhetsklarering? Men det ser ut som om det har vært okei for dem å få anmelde disse dokumentene.
En av de mest overraskende tingene ved denne lekkasje historien er at mesteparten av pressen i USA har benektet det viktigste oppdraget til media – å fortelle sannheter som regjeringen ønsker å skjule for publikum.
For en helomvending!!
For femti år siden brøytet New York Times og Washington Post vei mot den trassige Nixon-administrasjonens forsøk på å hindre publikasjonen av de høyt klassifiserte Pentagon Papers.
Dokumentene avslørte at USAs regjering under både republikanske og demokratiske presidenter hadde løyet for det amerikanske folket om Vietnam-krigen.
Og i dag?
Disse to avisene har entusiastisk hjulpet USAs regjering til å identifisere mannen bak lekkasjene, og sverte han i den prosessen. Så mye for levedyktigheten til First Amendment.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: Michal Matlon
