Derimot: Grønn Politikk: Vil forårsake massedød og økonomisk kollaps.

derimot.no:

Print Friendly, PDF & Email

World Economic Forum i Davos fremmer en umulig nullutslipps grønn agenda. Alt dette for en vitenskapelig svindel kalt menneskeskapt global oppvarming?

Av F. William Engdahl.

Hvorfor fremmer vestens regjeringer, selskaper, tenketanker og WEF, alle en nullutslipps global agenda for å eliminere bruk av olje, gass, kull? De vet at overgangen til sol- og vindbasert elektrisitet er umulig. Det er umulig på grunn av de svimlende antall billioner i kostnader for et «pålitelig» 100 % fornybart elektrisk nett. Det er også umulig uten å forårsake en kollaps av vår nåværende levestandard, og et sammenbrudd av matforsyningen vår som vil bety massedød av sult og sykdom.

Dette som får selv korrupsjonen rundt vaksinepresset fra Big Pharma og myndighetspersoner globalt til å blekne, er det tankeløse presset fra spesielt EU og USA, med å fremme en grønn agenda hvor kostnader kontra fordeler aldri har blitt undersøkt. Det med god grunn: Det er en uhyggelig agenda for å ødelegge industrielle økonomier, og redusere den globale befolkningen med milliarder av mennesker.

Vi kan se nærmere på det uttalte målet om nullutslipp av karbon globalt innen 2050, FNs Agenda 2030, angivelig for å forhindre det Al Gore og andre hevder vil bli et stigende havnivå, «kokende hav», smeltende isfjell, og global katastrofe. Noe av det første Joe Biden gjorde i 2021, var å vedta at USAs økonomi skal oppnå nullutslipp innen 2050 innen transport, elektrisitet og produksjon. Den europeiske union, under den notorisk korrupte Ursula von der Leyen, har annonsert lignende mål i Fit for 55, og utallige andre grønne Agenda-programmer.

Landbruket blir ofret for falske påstander om klimagass-skader. Olje, naturgass, kull og til og med CO2-fri kjernekraft fases ut. Vi blir presset for første gang i moderne historie fra en mer energieffektiv økonomi til en dramatisk mindre energieffektiv økonomi. Ingen i Washington eller Berlin eller Brussel snakker om de virkelige nødvendige naturressursene som må brukes for denne svindelen, enn si kostnadene.

Hva er den reelle prisen for dette? Hvor mye mineraler og betong går med til byggingen av dette?

Ren grønn energi?

En av de mest bemerkelsesverdige aspektene ved den falske globale hypen for såkalt «ren, fornybar» grønn energi, sol og vind, er hvor ikke-fornybar og miljømessig forurensende den faktisk er. Nesten ingen oppmerksomhet går til de svimlende miljøkostnadene med å bygge de enorme vindturbin- og solcelleanleggene eller EV-litiumion-batterier. Denne alvorlige unnlatelsen er bevisst.

Solcellepaneler og gigantiske vindkraftanlegg krever enorme mengder råmaterialer, som betong, stål, aluminium og kobber. Vindkraft forbruker 5931 tonn materiale per TWh, og solenergi 2441 tonn, begge mange ganger høyere enn kull, gass eller kjernekraft. Å bygge en enkelt vindturbin krever 900 tonn stål, 2500 tonn betong og 45 tonn ikke-resirkulerbar plast. Solkraftanlegg krever enda mer betong, stål og glass – for ikke å nevne andre metaller. Energieffektiviteten til vind og sol er dramatisk lavere enn for konvensjonell elektrisitet.

Hvem arbeider i koboltgruvene?

En fersk studie fra Institute for Sustainable Futures beskriver de umulige kravene til gruvedrift, for ikke bare elbiler, men også for 100 % fornybar elektrisk kraft, hovedsakelig sol- og vindparker. Fordi de er langt mindre energieffektive per dekar, blir landarealet som må brukes til å produsere nullutslipps energi enormt. Vind og sol krever opptil 300 ganger arealet som kreves for å produsere samme mengde elektrisitet som et typisk kjernekraftverk. I Kina krever et Sol-anlegg 25 kvadratkilometer for å generere 850 MW, dette er på størrelse med et typisk kjernekraftverk.

Totalkostnad.

I 2021 publiserte professor Simon P. Michaux fra Geological Survey of Finland (GTK), en studie av materialkostnadene for råvarer for å produsere en global nullkarbonøkonomi. Kostnadene er svimlende. Han peker først på den nåværende virkeligheten av nullutslipp-agendaen. Det globale energisystemet i 2018 var 85 % avhengig av karbondrivstoff – kull, gass, olje. Ytterligere 10 % kom fra kjernekraft for totalt 95 % energi fra konvensjonell energi. Bare 4 % kom fra fornybar energi, hovedsakelig sol og vind. Våre politikere snakker om å erstatte 95 % av vår nåværende globale energiproduksjon innen 2050, og en stor del av dette innen 2030.

Under 1% av verdens bilpark er elektrisk. Hva vil det koste å omforme den? Hvor skal en hente mineralene og energien fra?

Når det gjelder andelen av elektriske kjøretøy som biler, lastebiler eller busser, av den totale globale bilparken på rundt 1,4 milliarder kjøretøy, er mindre enn 1 % nå elektriske. Han anslår at «den totale ekstra elektriske kraftkapasiteten som må legges til det globale nettet må være rundt 37 670,6 TWh. Hvis en går ut ifra energimiksen for ikke-fossile brensler som i 2018, betyr dette at 221594 ekstra kraftverk må bygges. For å sette dette i sammenheng, det totale antall kraftverk i 2018, inkludert fossilt brensel kraftverk, var bare 46 423.

Hvis vi bare skal ha elektriske biler; «For å lage bare ett batteri for hvert kjøretøy i den globale kjøretøyflåten, ville det kreve 48,2 % av den 2018 globale forekomsten av nikkel, og 43,8 % av litiumet. Det er heller ikke nok kobolt til å møte denne etterspørselen. Hvert av de 1,39 milliarder litiumionbatteriene kan bare ha en brukstid på 8 til 10 år. Så, 8-10 år etter de er produsert, vil det være nødvendig med nye batterier, enten fra utvunnede mineraler eller resirkulerte metaller. Dette er usannsynlig».

Han peker også på den svimlende etterspørselen etter kobber, og bemerker at «for kobber alene er det nødvendig med 4,5 milliarder tonn kobber. Det er omtrent seks ganger den totale mengden som så langt har utvunnet fra jorden. Stein-til-metall-forholdet for kobber er mer enn 500, så det ville være nødvendig å grave opp og prosessere mer enn 2,25 billioner tonn malm». Og gruveutstyret måtte være dieseldrevet for å fungere.

Michaux konkluderer med at, «For å erstatte bruken av olje i transportsektoren med en fullstendig elektrisk kjøretøyflåte, kreves det en ekstra kapasitet på 10 895,7 Twh fra det globale kraftnettet for å lade de 1,416 milliarder kjøretøyene i verden. For å gjøre elbil-revolusjonen levedyktig, kreves det en ekstra kapasitet på 66,7 % av den eksisterende globale kapasiteten. Dette er kun for å erstatte forbrenningsmotorer globalt.

Vind og sol?

Hvis vi så ser på den foreslåtte erstatningen med solcellepaneler og vindkraft på land, og til havs for de nåværende 95 % konvensjonelle elektriske kraftkildene, for å nå det absurde og Nullkarbon-målet i løpet av de neste årene. Alt for å avverge Al Gores falske «vippepunkt» på 1,5 C økning i gjennomsnittlig global temperatur, som i seg selv er en absurd forestilling, blir beregningen enda mer absurd.

Hovedproblemet med vind- og solcelleanlegg er det faktum at de ikke er pålitelige, noe som er avgjørende for vår moderne økonomi, selv i utviklingsland. Uforutsigbare strømbrudd var nesten ikke-eksisterende i USA eller Europa før introduksjonen av store sol- og vindenergianlegg.

«Hvis elektrisk kraft generert med fossilt brensel ikke er tilgjengelig som backup for den svært variable sol- og vindenergien, og bare batterier kan brukes som backup, blir batteribackupen ekstremt dyr. Den totale kostnaden for å elektrifisere USA er 290 billioner dollar med 2020-profilen».

Den skjulte agendaen.

Det er klart at kreftene bak denne vanvittige nullutslipp-agendaen vet om dette. De bryr seg ikke, siden deres mål ikke har noe med miljøet å gjøre. Den handler om depopulasjon av den «menneskelige flokken» som avdøde prins Philip berømt bemerket.

Maurice Strong

Maurice Strong, grunnlegger av FNs miljøprogram, erklærte i sin åpningstale til Rio Earth Summit i 1992:

«Er ikke det eneste håpet for planeten at de industrialiserte sivilisasjonene kollapser? Er det ikke vårt ansvar å få det til?»

På Rio-toppmøtet hadde Strong tilsyn med utarbeidelsen av FNs «bærekraftige miljø»-mål, Agenda 21 for bærekraftig utvikling som danner grunnlaget for Klaus Schwabs store tilbakestilling, og opprettelsen av FNs panel for klimaendringer (IPCC). Strong, en protégé av David Rockefeller var den klart mest innflytelsesrike figuren bak det som i dag er FNs Agenda 2030. Han var styremedlem i Klaus Schwabs World Economic Forum.

Fra Global Research, publisert 10 april 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light, en del forkortet. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Davos WEF is Promoting Impossible Zero Carbon Green Agenda.

Forsidebilde: Matthew Henry

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...