Derimot: Overflate-fartøy slik vi kjenner dem er utdaterte. Hva skal Norge bruke de dyre fregattene til? – Derimot
derimot.no:
Dette er en teknisk orientert kommentar fra Andrei Martyanov som dreier seg om det militære styrkeforholdet mellom USA og Russland. Den er for spesielt interesserte men det den omtaler har svære implikasjoner for forholdet mellom supermaktene i tiden som kommer – og naturligvis for Norge, selv om det er underordnet.
Han skriver at overflate-fartøy slik vi kjenner dem fra før er ferdige som militære virkemidler i en krig med makter som har hypersoniske våpen slik nå bare Russland disponerer i dag så langt. Så hva skal de norske fregattene vi skal bestille fra England brukes til?
Som vanlig er tonen hans svært polemisk. Nesten ingen i vest tror dette som han har gjentatt i mer enn ti år, men utviklingen går sin gang …
Knut Lindtner
Redaktør
Ja, selvsagt …
av Andrei Martyanov
… i relatert nyhet: USA «tar også innpå» i krigføringsevne. Mantraer er laget for å få folk til å føle seg bedre med seg selv, med livet, med hva det måtte være – de er ikke laget for å endre den fysiske virkelighet. For i motsetning til mantraer, er den fysiske virkelighet målbar, både med kvantitative og kvalitative kriterier. En gjeng idioter fra tabloidaviser som Foreign Policy vet åpenbart ikke dette, og de vet heller ikke hva de virkelige kriteriene er.
China and Russia Are Winning the Hypersonic Missile Race: But the United States is catching up, with new weapons set to come online soon.
Ved Kinas store militærparade denne måneden, for å markere slutten på Stillehavskrigen i 1945, viste Beijing frem sitt arsenal av hypersoniske anti-skipsmissiler – en implisitt advarsel om at amerikanske hangarskip til 13 milliarder dollar kan ende på havets bunn i en fremtidig konflikt.
Foreign Policy er et neokonservativt, Russland-hatende tabloid som ikke forstår grunnleggende ting om hypersoniske våpen. Nå må jeg helle kaldt vann på Kinas ellers storslagne parade. Det ENESTE hypersoniske våpenet som er spesifikt konstruert for å ødelegge marine overflatemål, er Russlands 3M22 Zircon. Det ER IKKE et kvasi-ballistisk anti-skipsmissil som Kinas YJ-21 [1]. Dette er to helt forskjellige klasser av våpen, og Kina har ingenting som kan sammenlignes med 3M22 Zircon – et ekte hypersonisk anti-skips kryssermissil [2] som fortsetter å prestere briljant både i tester, øvelser og reell strid.
USA er ikke engang i nærheten når det gjelder teknologi som YJ-21, og er i en helt annen galakse når det gjelder 3M22 Zircon skipsmissil slik som Kinas YJ-21 [1]. Dette er to helt forskjellige klasser av våpen, og Kina har ingenting som kan sammenlignes med 3M22 Zircon, som er et ekte hypersonisk anti-skips kryssermissil [2] og som fortsetter å prestere briljant både i tester, øvelser og reell strid. USA er ikke engang i nærheten når det gjelder teknologi som YJ-21, og er ikke engang i samme galakse når det gjelder 3M22 Zircon.
Som det er gjentatt til det kjedsommelige: NATO generelt og US Navy spesielt har absolutt ingenting å møte Zircon med – null, nada. Og som jeg også har gjentatt til det kjedsommelige: den nye generasjonen av Zircon utvider rekkevidden til russiske ubåter og overflateskip i en slik grad at alt vi tidligere har visst om sjøkrigføring rett og slett opphører å gjelde. Det er DEN virkelige «revolusjonen i militære anliggender». Jeg kommer til å fortsette å minne om dette til helvete fryser til – en påminnelse om hva en enkelt Zircon-bærer, kombinert med den stadig voksende russiske satellittkonstellasjonen som gir måldata i sanntid, kan gjøre.
Legg merke til ordet «enkel». Det betyr ikke at kritiske marineoppgaver som ASW (anti-ubåtkrigføring), anti-sabotasje og eskortetjeneste er irrelevante – nei, de er ikke det, og snarere tvert imot vokser de bare i betydning. Men sjøkrigføring som helhet er nå noe helt nytt, fordi overflateflåter slik vi kjenner dem, er ferdige. Når et slikt fartøy seiler (beskyttet av luftvern fra fregatter og et par angrepsubåter), kan det senke en hel fransk marine eller et par amerikanske hangarskipsgrupper i ett eneste salveangrep.
USA er ikke i nærheten av disse kapasitetene, og å gjenta dumme mantraer forandrer absolutt ingenting. USA bør, som et første skritt, i det minste klare å få sitt stadig mer utskjelte LRHW (Long Range Hypersonic Weapon) fram til IOC – tidspunktet når et våpen offisielt erklæres operativt. Men LRHW er uansett ikke et anti-skipsmissil. Teknologikappløpet tapte USA for lengst, da de satset alt på sjøbasert luftmakt og ikke forsto implikasjonene av at daværende Sovjetunionen allerede i 1980 tok i bruk et revolusjonerende våpensystem som P-700 Granit [3]. Det finnes intet «ta igjen»-løp her, særlig ikke på det taktisk-operative nivået – og jeg har ikke engang begynt å snakke om luftforsvar.
Fotnoter:
[1] Kvasi-ballistisk missil: Får fart ved å følge en ballistisk bane (som en rakett), men kan manøvrere underveis. YJ-21 er av denne typen. Egner seg til raske, kraftige slag, men har begrensninger i presisjon mot bevegelige mål.
[2] Hypersonisk kryssermissil (Zircon): Beveger seg i lavere høyder enn ballistiske missiler og kan kontinuerlig manøvrere mot bevegelige mål som skip. Hastighet over Mach 8 og uforutsigbar bane gjør det praktisk talt umulig å forsvare seg mot med dagens vestlige luftvern.
[3] P-700 Granit: Sovjetisk langtrekkende anti-skipsmissil introdusert i 1980. Var et sjokk for USA fordi det kunne trenge gjennom hangarskipsgruppenes forsvar. Zircon kan sees som et teknologisk «barnebarn» av dette systemet, men på et nytt nivå.
Redaksjonen har lagt til fotnotene.
https://smoothiex12.blogspot.com
Forsidefoto: KI-generert
