Derimot: Får vi flere Falsk Flagg-operasjoner? Desperasjonen vokser i Vest-Europa. – Derimot
derimot.no:
Sesong for falsk-flagg-provokasjoner. NATO og Kiev-regimet blir desperate.
Russland ble anklaget i et fordømmende ramaskrik, men omstendighetene peker på NATOs ukrainske klient.
Av Strategic Culture Foundation
Denne uken så vi to falsk-flagg-provokasjoner rett etter hverandre, iscenesatt av det NATO-sponsede Kiev-regimet. Betegnende nok: før Russland eller uavhengige observatører i det hele tatt hadde kommet med noen vurderinger og respons, stengte europeiske politikere debatten og advarte om forventede «russiske løgner og desinformasjon».
Med andre ord: ingen kritisk granskning av hendelsene er tillatt. Dette var «barbariske» og «hensynsløse angrep» utført av Russland … stol på vårt [NATOs] ord, og hvis du ikke gjør det, er du en russisk lakei.
Polens utenriksminister Radosław Sikorski slo på stortromma i en video, fordømte russisk aggresjon og messet dogmatisk om at alle kun måtte stole på NATO-regjeringenes informasjon. Statsminister Donald Tusk konkurrerte i hysteri, og hevdet at Europa nå sto nærmere total krig enn noen gang siden andre verdenskrig. Det viser hvordan det europeiske informasjonrommet er totalt dominert av krigspropaganda på en måte som George Orwell eller Josef Goebbels ville ha beundret.
Så, hva skjedde denne uken?
Polen hevder at Russland med overlegg rettet et angrep mot landets territorium med 19 droner. Europeiske NATO-allierte kaster seg nå rundt for å utplassere jagerfly og luftvern for å «beskytte Polen». September er måneden da Nazi-Tyskland angrep Polen for 86 år siden og startet andre verdenskrig. Den tidsmessige sammenhengen gir en slags «nostalgisk» klang til hendelsene, noe Tusk tydelig antydet med sine melodramatiske ord.
Dagen før den mye omtalte «droneinvasjonen», 9. september, hevdet Kiev-regimet at Russland slapp en av sine tunge FAB-500 flybomber på en landsby og drepte 24 mennesker som var ute for å hente pensjonene sine.
I begge tilfeller peker imidlertid bevisene på falsk-flagg-provokasjoner for den som rolig ønsker å se på fakta.
Den påståtte massakren i landsbyen Jarovaja i ukrainsk-kontrollerte Donetsk oblast ble ikke forårsaket av en russisk FAB-500-bombe. Videoene Kiev-regimet la ut viste et grunt krater og begrensede skader på nærliggende bygninger. En 250 kilos russisk flybombe ville ha lagt hele området i ruiner. Det russiske forsvarsdepartementet opplyste dessuten at deres styrker ikke opererte i området den dagen.
Den raske publiseringen av videoene, sammen med de åpenbart ferdigskrevne påstandene om russisk massakre – og den ukritiske gjentagelsen av disse i vestlige medier – peker tydelig mot en iscenesatt fortelling.
Den alvorlige implikasjonen er at det NATO-støttede regimet sprengte en ladning selv, drepte sivile med vilje for å gi Russland skylden.
Denne typen grusomheter har mange forløpere. I løpet av de siste tre årene har ukrainske styrker flere ganger beskutt eget territorium, satt sivile liv i fare og brukt det som propaganda for å tigge mer militær og økonomisk støtte fra Vesten. To eksempler: massakren i landsbyen Groza 5. oktober 2023, da 52 mennesker ble drept. Det skjedde samtidig som Kievs marionettleder Zelensky ba om mer hjelp på et EU-toppmøte i Granada, Spania.
Måneden før, 6. september 2023, ble 17 mennesker drept i Konstantinovka under et luftangrep. Det falt sammen med at daværende utenriksminister Antony Blinken besøkte Kiev for å kunngjøre én milliard dollar i ny amerikansk støtte.
I begge tilfeller ble Russland utpekt med et ramaskrik, men omstendighetene peker på NATOs ukrainske klient. Ukens massakre på pensjonister føyer seg inn i samme motbydelige kategori.
Kiev-regimet er en falsk-flagg-handelsmann i død. De beryktede henrettelsene i Butsja i mars–april 2022 var et annet klassisk, avskyelig stunt. Vi har dekket det i detalj tidligere: ukrainske sivile ble myrdet i kaldt blod av Kievs agenter for å sverte Russland. Til en viss grad fungerte stuntet, fordi vestlige medier og politikere fremdeles beskylder Russland i total ignoranse av bevisene. Butsja-provokasjonen er relevant fordi den kom på et tidspunkt da Russland foreslo en fredsavtale for å stanse konflikten tidlig. Etter «massakren» ble NATO-krigen intensivert, og muligheten for en fredelig løsning torpedert.
Nå ser vi en åpen sesong for falsk-flagg. En måte å gjenkjenne en provokasjon på, er å se på reaksjonene og hvordan hendelsen brukes til å fremme krav og motiver.
For det første: Kiev-regimet og deres europeiske NATO-støttespillere reagerte samstemt og teatralsk, som om alt var skrevet på forhånd.
Når det gjelder det påståtte angrepet på Polen, var dronene av russisk design – ubevæpnede, enten overvåkings- eller lokkeduer av typen Gerbera. Russland påpeker at med en rekkevidde på 700 kilometer kunne de ikke ha blitt skutt opp fra russisk-kontrollert territorium. De kan lett ha blitt sendt opp fra Ukraina etter at de kopierte dronene. Her er nøkkelen: En del av de 19 ubevæpnede droner ble raskt skutt ned i polsk luftrom av et arsenal av NATO-våpen: polske F-16, nederlandske F-35, italienske AWACS, NATO-tankfly og tyske Patriot-missiler. Det vitner om en full mobilisering som var planlagt for å maksimere påstandene om russisk «krenkelse». Bildet av en slegge som knuser en nøtt melder seg.
De dronene som ikke ble skutt ned krasjet i åkre eller landet på tak pga uttømte energilagre. (batteri/drivstoff)
Moskva har tilbudt Warszawa samtaler for å finne ut hvordan droner av russisk design havnet i polsk luftrom. Tilbudet ble avvist. Polen nekter enhver rimelig dialog for å avklare fakta, og påberoper seg i stedet NATOs artikkel IV for krise-konsultasjoner. Overreaksjonen lukter drama, laget for å gi troverdighet til syltynne påstander.
Frankrike, Tyskland og Storbritannia har alle kastet seg på vogna og fordømt Russland for «hensynsløs krenkelse» uten en flik av bevis. Merk hvordan de unngår ordet «angrep» og bruker «krenkelse» i stedet. Det tyder på at de ønsker en kontrollert opptrapping, men ikke total krig – feige som de er.
Frankrikes Macron kunngjorde at han sender tre Rafale-jagerfly for å «beskytte Polens luftrom». Tyskere og briter erklærer det samme. Et sjarmoffensivt narrespill fra en gjeng klovner.
Dette er ren absurd teater. Anklagen om at Russland planlegger å erobre Europa har vært en utbrukt propagandakladd de siste fire årene siden NATO startet sin stedfortrederkrig i Ukraina. Russland har gjentatte ganger sagt at de ikke har noen planer om en tredje verdenskrig – målet i Ukraina er å stanse NATOs historiske aggresjon mot Russlands grenser.
De europeiske elitene står nå i dype politiske kriser hjemme, mye på grunn av enorme, bortkastede utgifter på en mislykket stedfortrederkrig. Frankrike eksploderer i sosiale spenninger, med landsomfattende protester denne uken etter at landet har skiftet statsminister for fjerde gang på to år. Tyskland og Storbritannia er ikke langt bak i sammenbruddet.
Det er ingen tvil: Euro-eliten og deres Kiev-marionetter er desperate etter å avlede oppmerksomheten fra korrupsjon og kriminelle intriger i Ukraina. USAs president Donald Trumps diplomatiske initiativ for å få slutt på krigen – uansett svakheter – er en ubehagelig utvikling for de europeiske lederne, fordi det avslører deres ynkelige posisjon. Polens Sikorski la inn en snedig bemerkning: mens han fordømte Russland for å «ha angrepet Polen med vilje», hevdet han også at Moskva «gjør narr av Trumps fredsinnsats». Sikorski og NATO-klikken prøver dermed å hisse opp Trump til å øke militærhjelpen til Ukraina og skjerpe sanksjonene mot Russland – for å sabotere ethvert forsøk på diplomati.
Desperasjon avler desperate handlinger – selv om uskyldige sivile blir drept og verdensfreden settes i fare.
Innlegget er hentet fra Strategic Culture Foundation
