Derimot: Hvordan kontrollerer man folk, særlig de unge? Gjør kunnskap trosbasert, fjern kritisk tenkning og underslå fakta. – Derimot
derimot.no:
Jeg hadde en lengre diskusjon med ChatGPT om hvorfor dette verktøyet brukte ordet «konspirasjonsteoretiker» og ikke «sannhetssøker» – to begreper som i praksis beskriver det samme fenomenet, men som skaper helt ulike følelsesmessige reaksjoner. Sannhetssøker er et positivt ladet ord som vekker assosiasjoner til nysgjerrighet, uavhengig tenkning og mot til å stille spørsmål. Konspirasjonsteoretiker, derimot, er i dag nærmest et skjellsord – et stempel som brukes for å marginalisere og latterliggjøre den som stiller spørsmål utenfor det godkjente narrativet.
Innholdsmessig kan begge ordene beskrive en person som ikke automatisk godtar alt som blir fortalt, men som forsøker å skaffe seg bredere innsikt i en sak. Likevel er det nesten utelukkende det negative begrepet som brukes i offentligheten – ikke fordi det er mer presist, men fordi det fungerer som et sosialt kontrollverktøy: en metode for å diskreditere uten å argumentere.
Etter litt frem og tilbake i samtalen, var ChatGPT enig i denne forståelsen. Jeg ba systemet om å huske dette til fremtidige samtaler – men som kjent blir slike tilpasninger nullstilt når økten avsluttes. Da må hele argumentasjonen gjentas på nytt. Det illustrerer godt hvordan digital teknologi, selv i sin mest avanserte form, ofte mangler det vi kunne kalle «diskursiv hukommelse» – evnen til å utvikle en forståelse over tid basert på individuelle nyanser og perspektiver.
Dette bringer meg til et bredere poeng: Når universitetsfolk ikke forstår at det som driver vitenskap fremover er uenighet, tvil og skepsis til vedtatte sannheter, da har de i praksis glemt hva som utgjør universitetets faglige grunnmur. Da er vi ikke lenger i en søken etter kunnskap, men i en forvaltning av sannheter. Da erstattes den åpne, kritiske tenkningen med dogmatisk lydighet. Og når det skjer, da har universitetet mistet sin rolle som samfunnets intellektuelle motor – og blitt noe langt farligere: en ideologisk vokter, en moderne inkvisisjon, hvor oppgaven er å kjeppjage kjettere.
Språket er aldri nøytralt. Hvilke ord vi bruker – og hvilke vi utelater – sier mye om hvilken virkelighet vi forsøker å opprettholde. Å kalle noen sannhetssøker åpner for dialog. Å stemple dem som konspirasjonsteoretiker lukker den. Og i en tid hvor vi mer enn noen gang trenger å kunne stille spørsmål – uten frykt for latterliggjøring eller sanksjon – bør det være et varsko når selve tvilen blir mistenkeliggjort.
Knut Lindtner
Redaktør
Total informasjonskontroll og kontrollen over de unge – del 1
5. september 2025 Terje Hansen
Innlegget er hentet fra Foreningen lov og helse
Som mange nå har lagt merke til pågår det en voldsom kampanje for å få total informasjonskontroll de fleste steder i Vesten og spesielt EU. og Norge er ikke noe unntak. Denne kampanjen føres i fremste rekke av den sammensmeltede kolossen av myndigheter, konsernmedier og «main stream» akademia. Dette ekstremt antidemokratiske og samfunnsødeleggende prosjektet har i de senere tid i økende grad blitt rettet inn mot de unge i Norge.
(Disclaimer: jeg må innrømme rett ut at jeg blir ganske sint av å bevitne slike forsøk på å ødelegge barn og unge, og min gjennomgang her kan enkelte steder bære noe preg av det).
Kontekst
Jeg tror det kan være nyttig å sette denne artikkelen i to deler i kontekst. Først, den britiske aristokraten Earl Bertrand Russell, 3rd Earl of Russell, en av venstrefascismen og soft power-metodens fremste proponenter beskrev rett ut i sin Impact of Science on Society av 1952 viktigheten av å korrumpere de unge for å kontrollere en befolkning/nasjon:
Viktigheten av massepsykologi har økt voldsomt ved veksten av moderne metoder for propaganda. Av disse er den mest betydningsfulle det som kalles utdanning. Religion spiller også en rolle, men en avtagende en; pressen, kinoene og radiostykkene en økende rolle. Det kan håpes at med tiden vil enhver kunne overtale hvem som helst om hva som helst hvis han kan fange den tålmodige unge.
(…) man vil i fremtiden ha tilgang til utallige klasser med skolebarn som man kan utprøve forskjellige metoder for å produsere urokkelige overbevisninger om at for eks. snø er svart. For det første vil man se at hjemmets (familien, min kommentar) innflytelse er en hindring. Dernest at det er viktig at indoktrineringen skjer før barnet er 10 år gammelt » (min oversettelse, og uthevinger)
Dette ble altså direkte beskrevet allerede i 1952, og nå i 2025 skal skruen strammes inn de siste kneppene for de stakkars unge.
I artikkelen Kognitiv krigføring: samtykke ved apati, beskrev jeg hvem som primært har den aktive rollen i å knekke barn og unges evne til å tenke selv samt å ta moralsk riktige og modige valg senere i livet:
En viktig forutsetning og grunnmur for suksess for dem som vil ha en befolkning under full mind controll er dermed å holde befolkningen helt uforberedt, noe som blir, og er, utdanningssystemet/skolen og konsernmedienes rolle.
Oppfølgeren til sistnevnte som handlet om det å ha mot relatert til et kollektivistisk samfunn som Norge er i voldsom grad, kan også være grei å ha i bakhodet i det følgende. Den infame metoden psykologisk vaksinering blir også viktig i både denne og neste del.
Og la meg til slutt minne om hvorfor angrepet på de unge intensiveres i disse tider:
Metoden å påføre de unge en uendelig remse med intellektuelt sprøyt
Man er altså i dag fullstendig desperate i forsøket på å prøve å hindre alle unge i Norge i å oppnå evner til å tenke selvstendig og kritisk, faktisk i å overhodet tørre å stille spørsmål ved etablissementet og maktapparatet fortellinger.
Måten man gjør det på er ovenfor de unge å definere det å tenke kritisk slik:
Å tro blindt på etablerte vedtatte påstander og akseptere kilder som trygge som andre har bestemt for deg (!). I tillegg definerer man det å undersøke, eller bare det å være nysgjerrig på, maktstrukturenes mange løgnaktige narrativer og uendelige antall med konspirasjoner som tegn på at man er mentalt syk og som en trussel mot demokratiet.
Ja du leser riktig; det å undersøke det store antallet med konspirasjoner som maktapparatet eller andre til enhver tid utfører (dette ble før i tiden kalt for gravejournalistikk) er altså en trussel mot demokratiet, og er tegn på at man ikke er helt frisk. Dit er vi kommet, og dette skal prentes inn i hodene på de unge.
I en artikkel komplett tettpakket med sprøyt, på Gemini.no hos NTNU, kunne man lese følgende overskrift:
I denne intellektuelt sett ørkenvandringen av meningsløsheter kan man lese disse to gullkornene:
Kritisk tenkning er altså noe skolen ønsker. Men det er noe annet enn å la seg forlede av konspirasjonstanker.
Kritisk tenkning er basert på fakta fra tryggere kilder. (min utheving).
Jeg antar du ser den himmelropende ironien i ovennevnte sitat. Hvem definerer hva som er fakta? Hvem skal definere hva som er en trygg kilde? Noen andre skal altså definere fakta og kildene for deg, og tror du blindt på dette bedriver du kritisk tenkning. You can’t make this shit up!
Eller hva med denne?
Men skal vi akseptere at noen forkynner at meslingvaksiner er skadelige når sykdommen dreper over 100.000 mennesker i året, stort sett blant uvaksinerte?
Det å påstå at et produkt fra en verdens mest forbryterske bransjer, Big Pharma, kan være skadelig er faktisk noe som noe samfunnet faktisk ikke kan akseptere (!). Man erkjenner jo generelt (under tvil) at man må akseptere en del vanvittige tanker i et demokratisk og fritt samfunn som Norge, men et sted må man faktisk sette grensen; og grensen går ved å påstå at et medisinsk produkt fra en beviselig gjennomkorrupt bransje kan være skadelig.
Og som sagt; er du en som tviler på de vedtatte konsensussannheter indikeres det metal sykdom:
– Det er som alltid bedre å forebygge enn å behandle, slår Petersen fast.
Så langt det jeg blir fristet å kalle galehuset hos NTNU, nå helt kort over til Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet har også et angrep mot selvstendig og kritisk tenkning som skal rettes mot de unge:
Jeg skal bare ta frem ett utdrag fra deres visdom, nemlig det følgende, som er fullstendig avslørende for tankesettet:
Vi er heldigvis i ein situasjon der vi i Noreg framleis har tillit til forsking.
Også hos Utdanningsforbundet er det det falske mantraet «kampen mot desinformasjon» som gjelder, hvor desinformasjon i praksis naturligvis blir alt som stiller spørsmål ved etablerte vedtatte sannheter. Og så er vi jo i tillegg der at Utdanningsforbundet presterer å forfekte at vitenskap er noe man skal ha tillitt til. Som om det er noe som helst vitenskapelig ved å ha tillitt til vitenskap?! Denne organisasjonen skal altså representere utdanning av unge mennesker i Norge
I neste del skal vi se litt mer på Utdanningsforbundet, i tillegg til en sak hvor barn blir angrepet kraftig med det våpenet en barnebok dessverre kan være.
