Derimot: Europa er forandret: Demigrasjon – en truende vind i Europa? – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen,
som sammen med KI-vennen og Photoshop-proffen har lagd illustrasjonen
I stadig flere europeiske land vokser støtte til ideer om såkalt «demigration» – det vil si omvendt migrasjon eller tilbakeføring av innvandrere og deres etterkommere. Mange av forslagene minner om retorikken og tankegangen man så i Tyskland i mellomkrigstiden og til 1945. Hvor går grensen mellom legitim innvandringskontroll og farlig ideologi?
Hva er demigration? (norsk: demigrasjon)
Demigration brukes i dag om politiske tiltak for å få innvandrere til å forlate vertslandet – enten gjennom frivillig tilbakevending, økonomiske insentiver, eller tvangsutvisning. Begrepet er nært knyttet til ideer om bevaringen av nasjonal kultur og identitet og innebærer i mange tilfeller en etnisk eller religiøs dimensjon.
Eksempler fra Europa i dag
- Tyskland: Partiet AfD har fremmet forslag om remigrasjon av såkalte «kulturfremmede». Noen av deres medlemmer har deltatt i hemmelige møter hvor masseutkastelser ble diskutert.
- Frankrike: Éric Zemmour og andre på ytre høyre har tatt til orde for deportasjon av millioner av mennesker. Nasjonal samling har dempet retorikken, men idégrunnlaget består.
- Danmark: Selv sosialdemokratene har støttet streng innvandringspolitikk, inkludert mål om null asylsøkere.
- Sverige: Sverigedemokraterna ønsker «repatriering» og stans i innvandring. Regjeringen diskuterer nå revisjon av oppholdsstatus.
Historisk parallell til Tyskland
Det finnes flere likheter mellom dagens retorikk og den som dominerte i Tyskland på 1930-tallet:
- Fremstilling av minoriteter som et skremmeskudd mot samfunnet.
- Ønske om å «rense» nasjonen for fremmede elementer.
- Bruk av sosial og økonomisk uro som begrunnelse for eksklusjon.
- Gradvis overgang fra retorikk til systematiske tiltak.
Forskjellen er at demokratier i dag – i hvert fall selv – hevder å bygge på menneskerettigheter og rettsstat. Likevel viser historien hvor raskt slike prinsipper kan uthules.
Hva driver denne utviklingen?
- Økt migrasjon fra konfliktområder og fattige regioner
- Bekymringer om nasjonal identitet og verdier
- Press på velferdsstater og økonomi
- Politiske aktører som vinner støtte ved å love «orden» og «kontroll»
Indikasjonene vi må ta på alvor
Når retorikken går fra kritikk av politikk til demonisering av grupper, kan veien være kort til mer autoritære løsninger. Historien viser at demokratier kan underminere seg selv innenfra – med bred støtte i befolkningen.
Konklusjon
Demigration er mer enn et ord – det er et signal. Ikke fordi det nødvendigvis fører til folkemord, men fordi det representerer en dreining vekk fra universelle rettigheter og mot kollektiv ekskludering.
