Derimot: Trump-Putin-samtalen. Startskuddet for nedrivning av NATO? – Derimot
derimot.no:
Trumps telefon-diplomati med Putin knuser den euro-atlantiske mentalblokken fra den kalde krigen
Av redaksjonen i Strategic Culture Foundation
Trumps telefonsamtale med Putin denne uken har hatt stor betydning – og et potensial for fred som ikke bør undervurderes. Sprekkene i den mentale blokken fra den kalde krigen peker, så å si, mot en vei videre.
Som det gamle ordtaket sier: «Det er bra å snakke sammen.» Bra, altså, for de fleste fornuftige mennesker som forstår at dialog åpner for positive muligheter – særlig når den føres respektfullt og oppriktig.
I uken som gikk holdt USAs president Donald Trump sin tredje telefonsamtale med Russlands leder Vladimir Putin siden han ble innsatt i Det hvite hus i januar. Den siste samtalen, på mandag den 19. mai, var enda mer substansiell enn de to forrige. Den varte i omtrent to timer og ble, ifølge begge parter, gjennomført på en vennlig og produktiv måte.
Hovedtemaet var selvsagt å finne en fredelig løsning på den over tre år lange krigen i Ukraina. Trump fortjener ros for i det minste å forsøke å legge et fredsforslag på bordet – i motsetning til sin forgjenger, den mentalt skrøpelige Joe Biden, og diverse europeiske ledere som ønsker å fortsette våpenleveransene.
Trump og Putin diskuterte også muligheter for å reparere forholdet mellom USA og Russland, både når det gjelder handel og strategisk samarbeid – og de brukte fornavn under samtalen.
Dette antyder en mulig transformasjon i Washingtons tidligere fiendtlige politikk overfor Russland.
Men – som ventet – ble samtalen sett på som «ikke bra» av andre. Reaksjonene fra europeiske ledere og amerikanske forsvarere av den euro-atlantiske alliansen var tydelig preget av forvirring og frustrasjon.
Europeiske politikere skal ha blitt «sjokkerte» og «lamslåtte» over Trumps diplomatiske tilnærming til Putin.
Etter samtalen med Putin holdt Trump en felles briefing med fem europeiske ledere: Tysklands Merz, Frankrikes Macron, Italias Meloni, Finlands Stubb og EU-kommisjonens president Von der Leyen. Ukrainas Vladimir Zelensky var også med på konferansesamtalen. Storbritannias statsminister ble ikke invitert. Noen ganger er det rett og slett ikke lurt å snakke med giftige mennesker!
Europeerne forsøkte å gi et positivt inntrykk etter briefingen. Von der Leyen kalte den «bra». Men dette var mest et forsøk på å redde ansikt etter et hardt slag mot den euro-atlantiske alliansen.
På en pressekonferanse i Det hvite hus mandag – etter samtalene med Putin og europeerne – gjorde Trump det klart at den såkalte alliansen er knust. Han lytter ikke lenger til dem, og hans politikk overfor Russland er i ferd med å forandres – hvis han får utvikle den videre.
Trump avviste de europeiske kravene om en umiddelbar 30-dagers våpenhvile i Ukraina og ytterligere økonomiske sanksjoner mot Russland. Han uttalte at flere sanksjoner ikke bidrar til å løse konflikten. Trump uttrykte også støtte til Russlands logiske synspunkt: at forhandlingene må fokusere på å etablere en varig fred, og ta tak i konfliktens grunnårsaker.
Kravene om en 30-dagers våpenhvile som forutsetning for forhandlinger er verken gjennomførbare eller logiske. Faktisk kan slike krav hindre fremgang. Sett kynisk på det, er det kanskje nettopp derfor europeiske støttespillere av Kiev-regimet insisterer på sanksjoner og våpenhvile – for å hindre at diplomatiet lykkes.
Financial Times skrev i overskriften til sin artikkel om samtalen mellom Trump og Putin:
«Hvorfor Europa frykter det verste etter Trumps ‘fremragende’ samtale med Putin.»
BBC avslørte ufrivillig mye i sin overskrift:
«Trumps samtale med Putin avslører skiftende grunnlag i fredssamtalene om Ukraina.»
«Skiftende grunnlag» er BBCs orwellske måte å si at Trump undergraver Europas krigsretorikk.
I USA gjorde forsvarerne av NATOs proxykrig mot Russland sitt beste for å svekke Trumps diplomatiske innsats.
The New York Times – CIAs foretrukne mediekanal for å manipulere det amerikanske folket – kalte samtalen en «diplomatisk seier for Russland» og bemerket hånlig: «Trump trekker tilbake krav om våpenhvile.» Dette skulle antyde at Trump er imot fred – mens han i realiteten er den eneste voksne i rommet som faktisk snakker om fred.
The Washington Post gjorde også sitt for å sverte Trump, med overskriften:
«Etter samtalen gir Trump Russland mer tid i Ukraina-krigen.»
En kommentar hevdet også sarkastisk: «Trump kastet bort to timer på Vladimir Putin.»
CNN, som har støttet NATOs proxykrig som en edel sak, anklaget Trump for å «støtte sin venn i Kreml» og hevdet at «fred i Ukraina virker fjernere etter Trumps samtale med Putin» og at «Putin fikk akkurat det han ville… han førte Trump bak lyset.»
De sterke og bitre reaksjonene på begge sider av Atlanteren viser at USAs og Europas allianse under Trump er brutt sammen. Denne alliansen, representert av NATO, har vært kjernen i det «kollektive Vesten» i åtte tiår. Nå har den fått store sprekker.
I motsetning til sine forgjengere i Det hvite hus, ønsker ikke Trump å føre en destruktiv og meningsløs politikk med mål om å påføre Russland et strategisk nederlag. Det er nemlig den politikken som førte til Ukraina-krigen – fra CIA-støttede kuppet i Kiev i 2014, via bevæpningen av ukrainske nynazister, til Russlands intervensjon i februar 2022 for å forsvare sine rettigheter.
Trump ser ut til genuint å ville avslutte proxykrigen og normalisere forholdet til Russland – for verdensfredens skyld, og hvorfor ikke, for god forretning.
For euro-atlantikerne, med sine uhelbredelige, imperialistiske og russfiendtlige tankesett, er en slik politikk utenkelig.
Men det positive er at de store sprekkene i det såkalte kollektive Vesten nå gir en åpning for fred.
Trump og Putin kan avslutte krigen i Ukraina og fremforhandle en viktig fredsavtale som tar hensyn til Russlands historiske sikkerhetsbekymringer – bekymringer som har oppstått etter tiår med NATO-aggressjon, anført av tidligere amerikanske presidenter og deres europeiske allierte.
For å få det til, må Trump lytte nøye til det russiske lederskapet og gjengjelde tilliten. Hvis en ny avspenning kan oppnås, vil verden bli et bedre, tryggere og mer fredelig sted.
En annen ting Trump må gjøre, er å avvise de europeiske lydstatene som kun tilbyr krigsretorikk og servilitet. De tilhører fortiden og har ingenting konstruktivt å bidra med.
Trumps telefonsamtale med Putin denne uken har hatt stor betydning – og et potensial for fred. Sprekkene i den mentale blokken fra den kalde krigen peker, så å si, mot en vei videre.
Innlegget er hentet fra Strategic Culture Foundation
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst.
Forsidebilde: KI-generert
