Derimot: Hvem blunker først? Det er Kina som har laget kortene det spilles med. – Derimot
derimot.no:
Kina, Hongkong og kunsten å blunke
Av Pepe Escobar

Kaptein Kaos har definitivt ikke kortene på hånden – kortene, som selv pingvinene i Sør-Stillehavet vet, er laget i Kina.
SHANGHAI og HONGKONG – Som forventet, var det Kaptein Kaos som blunket først. Selv om han – og hans enorme mediesirkus – aldri kunne innrømme det.
Det hele startet med “unntak fra toll” – på alt fra smarttelefoner og datamaskiner til bildeler – for produkter importert fra Kina. Deretter kom nøye tilrettelagte lekkasjer som antydet at tollsatsene “kunne” reduseres til et sted mellom 50 % og 65 %. Til slutt kom en kortfattet erkjennelse: Hvis det ikke blir noen avtale, vil et “tollnivå” bli fastsatt ensidig.
Kinas handelsdepartement svarte nådeløst:
“Å forsøke å bytte bort andres interesser for midlertidige gevinster er som å forhandle med en tiger om dens hud – det vil bare slå tilbake.”
Og tonen ble enda hardere. Departementet avviste alle påstander fra Trump 2.0 om fremgang i bilaterale forhandlinger som “uten faktagrunnlag” – og beskrev effektivt USAs president som en leverandør av falske nyheter.
Papirtiger møter ildsprutende drage
Bildet av en tiger brennende i mørket minner kanskje om poeten William Blake, men i Shanghai denne uken var det Mao Zedongs gamle beskrivelser av USA som en “papirtiger” som stadig dukket opp i samtalene. Hvis imperiet var en papirtiger allerede på 1960-tallet, sier kineserne, tenk hvordan det ser ut i dag.
Og smerten vil bare øke – ikke bare for papirtigeren: Enhver utenlandsk, vasallaktig regjering som prøver å inngå tvilsomme avtaler på Kinas bekostning, vil ikke bli tolerert.
I Shanghai ble jeg gang på gang minnet på av akademikere og forretningsfolk: Trumps «Toll-tirade» (TTT) handler ikke egentlig om Kina – det er en desperat offensiv fra USAs elite mot en likeverdig konkurrent de frykter intenst.
De skarpeste kinesiske analytikerne ser rett gjennom Washington. En analyse i det innflytelsesrike magasinet Cultural Horizon forklarte Trump 2.0s “triangulære maktstruktur”:
- Trump som en “superetablering” i seg selv,
- Silicon Valley representert ved Elon Musk,
- og høyreekstreme krefter ledet av visepresident J.D. Vance.
Resultatet er et “styresett som nesten opererer parallelt med den føderale regjeringen”.
Europeiske “chihuahuaer” midt i kryssilden klarer knapt å forstå det hele.
Kina rykker frem
Det som skjer nå er at Kina får en “sjeldent verdifull mulighet”, takket være Trump 2.0, til å styrke sin lederrolle for det Globale Sør – og samtidig håndtere faren for en ny kald krig.
Dette er klassisk Sun Tzu-taktikk: Paralyser fienden uten å slåss. Professor Zhang Weiwei, som jeg delte en konferanse med i Shanghai om Russland-Kina-strategisk partnerskap, vil være enig.
Kinas statsminister Li Qiang har allerede sendt brev til Japans statsminister Shigeru Ishibe om samarbeid mot “toll-vanviddet”.
President Xi Jinpings budskap på sin Sørøst-Asia-turné var klart:
“Stå imot ensidig mobbing.”
I Malaysia og Vietnam oppfordret Xi til et asiatisk fellesskap som ikke slipper utenforstående makter som USA inn.
I mellomtiden pågår en intens debatt i Kina: Hvordan kan man omdirigere noe av Kinas enorme industrikapasitet mot hjemmemarkedet?
Utfordringen er lav kjøpekraft blant deler av befolkningen, spesielt pensjonister på landsbygda med pensjoner på rundt 30 dollar i måneden, mens gig-arbeid (arbeide av midlertidige jobber, ikke fast ansatte) betaler rundt 4 dollar i timen.
Likevel skjer det store ting:
- Verdens raskeste høyhastighetstog (400 km/t) mellom Beijing og Shanghai.
- Kinas første egenutviklede passasjerfly (C919) får internasjonale bestillinger.
- Verdens første thorium-drevne kjernekraftverk er under utvikling – en kilde til billig, ren energi.
Mafiastil
Hongkong er en særstilling. Banker som HSBC er bekymret for et mulig US-Kina-brudd, men realiteten er at bare 6,5 % av Hongkongs eksport og 4 % av importen går mot USA.
Hongkong er en frihavn og logistikkhub. De fleste varene – elektronikk, klær, leker – kan lett omdirigeres til Sørøst-Asia, Vest-Asia eller Europa.
Det viktigste: Over halvparten av Hongkongs handel skjer med Fastlands-Kina.
Kinas strategi har vært klar siden Trump 1.0: Å være uavhengig av USAs handel og finans.
Michael Hudson har presist beskrevet hvordan USA har “våpenisert” alt – handel, valuta, finanssystemet – og at USA behandler alle økonomiske forhold som maktmidler.
I Shanghai forstod alle – fra professorer til gateselgere av dumplings – at Imperiet nå, i forsøket på å isolere Kina, bare isolerer seg selv.
Miran-planen og mafiametoder
“Miran-planen” (utviklet av Trumps økonomiske rådgiver) innebærer at store økonomier som Kina, Japan og EU tvinges til å selge amerikanske dollar-aktiva og bytte dem i 100-årsobligasjoner med null rente.
Alternativene?
- Akseptere USAs toll uten å svare.
- Skrive ut sjekker direkte til USAs statskasse.
Professor Zhao Xijun kalte planen akkurat hva den er:
“Som å kreve beskyttelsespenger på gata.”
Det store bildet
På den geopolitiske sjakkbrettet jobber Beijing tett med Moskva for å bygge en eurasisk sikkerhetsstruktur – særlig via RIC-triangelet: Russland, Iran og Kina.
Kina og Russland vil ikke tillate USA å angripe Iran – og styrker i stedet samarbeid på flere fronter, blant annet via den Internasjonale Nord-Sør-transportkorridoren (INSTC).
Kort oppsummert
Kaptein Kaos har definitivt ikke kortene på hånden – og alle vet hvor kortene er laget: Kina.
Artikkelen er oversatt, forkortet og redigert av KI.
https://strategic-culture.su/news/2025/04/25/china-hong-kong-and-art-blinking/
Forsidebilde: iStock