Derimot: I New York Times avsløres det. USA har ledet krigen mot Russland. – Derimot
derimot.no:
Innlegget nedenfor er skrevet av Andrei Martyanov, og er i tråd med det han tidligere har skrevet om krigen i Ukraina – og ikke minst om det amerikanske militærsystemet, som han omtaler som en stor bløff. Bakgrunnen for teksten er en lengre artikkel i New York Times(bak betalingsmur), hvor forfatteren hevder at Ukraina tapte krigen fordi den ukrainske ledelsen ikke fulgte anbefalingene fra amerikanske militæreksperter.
Martyanov er, som vanlig, både ironisk og skarp i sin kommentar. Samtidig gjentar han i stor grad det han har påpekt i årevis. For nye lesere kan dette fremstå som både ubehagelig og lite troverdig. Men for dem som har fulgt ham over tid, er det vanskelig å ikke merke seg at hans analyser og spådommer om både det amerikanske militærvesenet (han har skrevet fire bøker om temaet) og krigen i Ukraina i stor grad ser ut til å slå til.
Artikkelen han viser til, bekrefter det mange har hevdet en stund: Krigen i Ukraina er i realiteten tapt, og det handler nå mest om å finne syndebukker.
Ifølge New York Times-artikkelen er det ukrainerne som må ta skylden for nederlaget, fordi de ikke fulgte rådene fra det amerikanske militæret. Problemet med dette, slik Martyanov korrekt påpeker, er at det samtidig avslører en dyp amerikansk involvering i krigen – noe som står i sterk kontrast til det bildet vi har blitt servert, blant annet i Norge. Martyanov hevder at USAs engasjement i Ukraina har vært så omfattende at dette i realiteten er et nytt militært nederlag for USA – kanskje enda mer alvorlig enn Vietnam og Afghanistan.
For Europa er dette også en militær og politisk katastrofe. Og for Norge, som har gjort vår russiske nabo til en fiende for å tekkes USA og EU – stikk i strid med våre nasjonale interesser – er situasjonen den samme. Hva gjør vi den dagen Russland eventuelt skulle ønske å overta Svalbard, og USA har trukket seg ut av NATO etter å ha «sikret» seg Grønland? Noen ganger lønner det seg å se litt lenger frem enn bare til nesetippen.
Knut Lindtner
Redaktør
Hvorfor de ikke er smarte
Av Andrei Martyanov
USA er en splittet nasjon (eller som Huntington ville sagt – en «opprevet» en), og på bakgrunn av en bratt (dog aldri særlig høy) nedgang i kognitive evner blant de beste av de beste som det amerikanske «elitemaskineriet» produserer – enten det er politikere eller militære – må man stille spørsmål ved motivene til disse såkalte «elitene». Når vi vender tilbake til denne NYT-artikkelen (av lav kvalitet), skrev Larry (Johnson) et godt sammendrag av den i går:
Jeg kan oppsummere den enorme artikkelen med én setning: Ukraina ville ha knust de svake, inkompetente russerne hvis bare de ukrainske generalene hadde fulgt rådene fra det amerikanske militæret. Hvis du ser etter et tegn på at krigen i Ukraina nærmer seg slutten, er dette artikkelen. Det er et latterlig forsøk på å polere imaget til Pentagon og USAs Europeiske Kommando som strategiske og taktiske genier som kunne ha slått russerne – hvis bare de forbaska ukrainerne hadde fulgt deres råd.
Men her kommer det kritiske poenget – noe som er veldig interessant for den russiske generalstaben og militærakademiene. NYT bekrefter nå det som vil bli studert med forbløffelse i årevis fremover – den intellektuelle impotensen i Pentagon. Her er det vesentlige sitatet:
En europeisk etterretningssjef fortalte at han ble overrasket over hvor dypt involvert hans NATO-kolleger var i ukrainske operasjoner. «De er en del av drapskjeden nå,» sa han.
La meg oversette det: Ved å bruke en av de mange (og lignende) definisjonene, sier vi at «kill chain» er evnen til å raskt og presist gjennomføre alle stegene fra å lokalisere til å eliminere et fiendtlig mål. Det representerer selve kjernen i moderne krigføring. Med andre ord, bekreftet idiotene i NYT det russerne har visst hele tiden – at USA hadde full kommando og kontroll over de væpnede ukrainske styrkene fra topp til bunn. Og sett bort fra den moralske siden – at det amerikanske militæret utmerket seg mest i å angripe sivile og sivil infrastruktur – er konklusjonen ikke bare berettiget, men uunngåelig: Det amerikanske militæret kan svært lite om moderne krigføring, spesielt innen C2 (Command and Control), hvor selv moderne kommunikasjon, databehandling og etterretning ikke er i nærheten av å matche en mye mer erfaren og teknologisk avansert motstander med enorm fordel i kinetiske midler.
For de som fortsatt ikke forstår hvor dypt dette tapet går – og vi kan nå si det rett ut – for de amerikanske væpnede styrkene i «404» (et sarkastisk kallenavn for Ukraina), så vil jeg minne dere på én ting som det russiske militæret har gjentatt konstant: Den russiske hæren mistet aldri det operative initiativet. Amerikanske generaler, derimot, har – som vanlig – lett etter løsninger på feil steder, og som alltid rotet seg bort i taktiske detaljer og PR-baserte vurderinger av slagmarken. Det faktum at de også kjøpte Ukrainas propaganda om tapstall, sier alt du trenger å vite om Pentagon. Da de begynte å ane at noe var galt, var det for sent. Og så kom det en «motoffensiv». Den ble planlagt av amerikanske generaler, og naturligvis endte det i katastrofe for dem og for de uheldige 160 000+ ukrainske soldatene som aldri engang nådde den første linjen i det russiske forsvaret og ble slaktet i sikkerhetssonen.
Dette er hva jeg skrev om denne katastrofen for NATO – og naturligvis, den strategiske seieren for Russland.
Det mest oppsiktsvekkende i hele denne situasjonen var det faktum at man ikke klassifiserte den såkalte «motoffensiven», mens vurderingene som korrekt forutså store problemer for de ukrainske styrkene ble klassifisert. Disse vurderingene var helt klart basert på grunnleggende militær fornuft og forståelse av hva som kalles styrke- og kapasitetsbalansen (COFM). Problemet for Vesten var at Russland planla å gjøre disse «manglene» til en total militær katastrofe for Ukraina og Biden-administrasjonen, som hadde presset fram dette amatørmessig planlagte eventyret. Men selv denne «klassifiserte» vurderingen – som var et klart avvik fra det Biden-administrasjonen sa offentlig om Ukrainas styrke – burde ha fått planleggerne i Det hvite hus, Utenriksdepartementet og Pentagon til å stoppe opp. Det gjorde det ikke. Grunnen? Den ligger både i det amerikanske militærets manglende ekspertise om reell moderne krigføring, og i den intellektuelle kollapsen hos den ekkokammer-isolerte eliten i Washington, som mangler reelle kompetanser innen både militær strategi og nasjonal styring – en farlig kombinasjon som nå har vist seg dødelig for både Ukraina og USA.
Jeg kunne ha tatt en digresjon om den dype kulturelle og institusjonelle forskjellen mellom den amerikanske og russiske «måten» å føre krig på, men det er bare én del av problemet – problemet er inkompetansen hos amerikanske eliter, som er produkter av en fullstendig forfalsket historie og et skjørt, usikkert selvbilde. USA er ikke den «fineste kampstyrken i verden» – det har det aldri vært – og på grunn av det, som Michael Brenner så treffende skrev:
Americanism provides a Unified Field Theory of self-identity, collective enterprise, and the Republic’s enduring meaning. When one element is felt to be in jeopardy, the integrity of the whole edifice becomes vulnerable. In the past, American mythology energized the country in ways that helped it to thrive. Today, it is a dangerous hallucinogen that traps Americans in a time warp more and more distant from reality.
(oversatt:) Amerikansk ideologi fungerer som en slags samlet teori for selvbilde, kollektivt prosjekt og republikken som idé. Når ett element føles truet, vakler hele bygget. Tidligere ga denne mytologien energi til landet, men i dag er det en farlig hallusinasjon som fanger amerikanerne i en tidsboble stadig mer fjern fra virkeligheten.
Ved å involvere seg i «404» (Ukraina, red.) og forsøke å ødelegge Russland, har USA og dets NATO-chihuahuaer (verdens minste hunder, red. ) revet ned dette byggverket og avslørt en ganske uimponerende struktur som har overbevist seg selv om at det kan vinne en konvensjonell krig mot en militær stormakt – Russland – som har vært det lenger enn USA har eksistert som nasjon. Noen få gode (og kompetente) menn kan ikke fikse et system som har vært ødelagt i flere tiår, og SMO (den spesialmilitære operasjonen) bekreftet det. NYT har likevel gitt oss en solid bekreftelse på at USA ledet hele operasjonen militært, og det er et kritisk innrømmelse. Eller som man sier på gata – FAFO (fuck around and find out). Takk skal dere ha, NYT, for at dere ikke er spesielt smarte og – ved et uhell – avslørte sannheten.
https://smoothiex12.blogspot.com/2025/03/why-they-are-not-bright.html
