Derimot: Burde klimapolitikken ta juleferie? Ja, klima-alarmister styrer oss mot avgrunnen. – Derimot
derimot.no:
Av Charles Rotter
Oversatt av Erik Bye
Et genialt og folkelig forslag på WUWT:
Should Climate Policy Take a Holiday?
Her er min oversettelse av artikkelen:
«Uken mellom jul og nyttår er en særegen tid – en tid i overgang til det nye året, hvor det vanlige moderne liv settes på pause, og refleksjon står i sentrum. For mange er det på tide å ta et steg tilbake, gjøre opp status og planlegge for året som kommer. Det er en tradisjon som kan gjøre underverker for klimapolitikken, hvor forhastede beslutninger og dogmatisk tenkning ofte dominerer debatten. Kanskje det er på tide at klimapolitikken tar ferie.»
Erik Bye: Genial tanke: Ta pause, reflekter over livet, ta et skritt tilbake, planlegg neste år.
Og: Kanskje det er på tide at Klimapolitikken tar en helligdag?
Artikkelen fortsetter:
«Konseptet med en pause – en skikkelig pause for å revurdere – er virkelig nødvendig i et felt drevet av alarmistiske fortellinger og spekulativ vitenskap. Politikk og retningslinjer som er bygget på klimamodeller fulle av usikkerhet er like sannsynlig til å forårsake skade som å oppnå noe godt. I stedet for å fordoble innsatsen på «Net Zero»-politikk og fornybare energikvoter, kan beslutningstakere bruke denne pausen til å spørre: Er disse retningslinjene virkelig til fordel for menneskeheten – eller baner de vei for utilsiktede konsekvenser?
En pause for å reflektere over spådommer
Klimapolitikk rettferdiggjøres ofte av skremmende spådommer som konsekvent aldri blir realisert. Når vi går inn i 2025, er det verdt å minne om de mange apokalyptiske prognosene som har gått opp i røyk. Ta påstander som at stillehavsøyene nå ville være under vann, eller at isen i Arktis ville ha forsvunnet helt. I stedet forblir disse øyene beboelige, og isbjørner beveger seg fortsatt i Arktis. Eller mange andre feil som kan sees på WUWTs egen Failed Prediction Timeline.
Politikere erkjenner sjelden disse påfallende unøyaktighetene. I stedet fordobler sin innsats og de og lager retningslinjer basert på modeller som overvurderer oppvarming og undervurderer menneskelig tilpasningsevne. Burde ikke denne pausen på slutten av året være den perfekte muligheten til å revurdere disse modellene og deres reelle treffsikkerhet? Hvis klimavitenskapen ikke kan forutsi fremtiden pålitelig, hvorfor behandler vi den som en sannsigersk krystallkule?
Denne jule- og nyttårsferien kan også være en tid for å stille spørsmål ved om skaden forårsaket av forhastet klimapolitikk oppveier dens antatte fordeler. Tenk på menneskene som har blitt rammet av skyhøye energikostnader, og industrien som er lammet av overregulering, og utviklingslandene som er hindret i sin søken etter velstand – alt basert på usikre anslag.
Energipolitikk: En sesong for sunn fornuft
Vinteren er en tid da konsekvensene av feilaktig energipolitikk merkes mest akutt. Mens familier sliter med å varme opp hjemmene sine i den tiden av året med skyhøye energipriser, blir det klart at innføringen av upålitelig vind- og solkraft har gjort mange sårbare. Politikere avviser ofte disse vanskelighetene som «nødvendige ofre», men ofre for hva da, nøyaktig? Hvis målet er å redusere en antatt fremtidig skade, hvorfor ignorerer man den virkelige skaden som skjer her og nå?
Tenk om politikere gikk en uke i skoene til en gjennomsnittlig familie – å velge mellom å varme opp hjemmet eller å ha råd til dagligvarer. – Eller en bedriftseier som står overfor nedleggelse på grunn av uholdbare energikostnader. Slike førstehånds-erfaringer kan føre til en mer balansert tilnærming: En som prioriterer pålitelige energikilder, som vannkraft, naturgass eller kjernekraft, fremfor upålitelige og dyre ‘fornybare’ energikilder.
Læring fra 2024: Året med usikker politikk
Det siste året ga COP29 («klimatoppmøte) i Baku nok et utstillingsvindu for motsetningene i global klimapolitikk. Da møte-delegater fløy inn med private jetfly for å forelese verden om utslipp, fortsatte Europas energikrise å vise oss skjørheten til de «grønne» energisystemene. Fra Tysklands angrende holdning for deres kullutfasing, til Californias rullerende strømutkoblinger, var 2024 et merke-år for å illustrere de praktiske feilene som er forårsaket av politiske vedtak med usikkerhet i bunn.
Disse eksemplene understreker et grunnleggende problem: Klimapolitikken ignorerer ofte avveiningene av kompromisser i den virkelige verden, som klimavedtakene gir oss. Ledere snakker om å «redde planeten», men deres handlinger avslører prioriteringer som ikke er i kontakt med virkeligheten og med behovene til vanlige mennesker. Ved å ta en «ferie» kan klimapolitikere reflektere over hvorvidt deres politikk gjør mer skade enn nytte – spesielt for verdens mest sårbare.
Nyttårsforsett for klimapolitikken
Når vi går inn i 2025, er det på tide at klimapolitikken vedtar noen nyttårsforsetter. Her er noen ideer som er verdt å vurdere:
1. Erkjenne usikkerhet: Erkjenne de betydelige hullene i klimamodeller og spådommer, og juster retningslinjer for å gjenspeile denne usikkerheten.
2. Slutt å ødelegge for de fattige: Vurder på nytt hvordan politikk som karbonavgifter og fornybar-politikken påvirker lavinntektsfamilier og utviklingsland uforholdsmessig.
3. Støtt energi-innovasjon: Skift fokus fra å begrense energibruken til å oppmuntre til teknologiske fremskritt innen kjernekraft, rent kull og andre praktiske løsninger.
4. Avslutt klima-alarm-kulturen: Erstatt det konstante maset om katastrofer med en balansert diskusjon om risikoer og muligheter.
Konklusjon
En pause for refleksjon betyr ikke å forlate klima-politikken. Tvert imot, det handler om å omfavne en mer gjennomtenkt tilnærming – en som veier kostnadene og fordelene oppmot hverandre ved hvert politiske vedtak. Det er på tide å gå bort fra å skynde seg mot usikre mål og i stedet prioritere løsninger som dekker dagens behov uten å pantsette fremtiden.
Bør klimapolitikken ta ferie? Absolutt. For noen ganger er det mest produktive du kan gjøre å stoppe opp, reflektere og revurdere. La 2025 bli året vi erstatter overilte forpliktelser med begrunnet handling – og ved å gjøre det skaper vi en bedre vei videre for alle.»
Erik Bye: Er det ekstra feriedager klima-alarmistene trenger?
