Derimot: Paul Craig Roberts:Forstår Putin hvor farlig USA-ledelsen faktisk er? – Derimot
derimot.no:
Vil Putin kjempe eller overgi seg?
Av Dr. Paul Craig Roberts
I sitt møte med det russiske forsvarsdepartementet her om dagen, diskuterte Putin det siste året og nødvendige tiltak for å sikre Russlands sikkerhet fra Washingtons ambisjoner om verdensdominans.
«Vi ser at den amerikanske administrasjonen og det kollektive Vesten nådeløst prøver å bevare sin dominans, prakker reglene sine på det globale samfunnet og manipulerer dem slik de finner passende». Washington «forsøker å svekke landet vårt og påføre et strategisk nederlag». Det er riktig, men hvorfor hjelper Putin Washington med å lykkes?
Putin klager over den økende ustabiliteten og volden i Midtøsten. Er han klar over at han bidro til det ved å oppgi Russlands forsvar av Syria? Glemte Putin «sju land på fem år»? Glemte Putin «Stor-Israel»? Glemte Putin Tyrkias ambisjon mot kurderne?
Putin klager over Vestens deltakelse med Ukraina i konflikten med Russland. Hvorfor gjorde Putin dette mulig ved å hale ut en begrenset militæroperasjon i tre år? Hvordan kunne Putin unnlate å forstå at Washington ville teste om det er noen virkelige røde linjer.
Fraværet av røde linjer har nådd det punktet at Washington og NATO nå skyter raketter inn i Russland, og Putin, til tross for sine advarsler til Vesten, gjengjelder Kreml disse angrepene kun mot mål i Ukraina. Med en begrenset militæraksjon har Putin forhindret en større russisk militæraksjon som ville ha gjort det umulig for Kiev å fortsette konflikten. Hvilken hensikt tjener man ved å trekke ut konflikten? Absolutt ikke å spare liv.
Russland erkjenner endelig at de er i krig med Washington.
Den russiske befolkningen lider ikke så mye av Vestens sanksjoner som fra Putins sentralbankdirektørs 21 prosent renter. Før eller siden kommer befolkningen til å gi krigen skylden for dette, og støtten til en krig uten ende vil avta. Den samme sentralbankdirektøren plasserte Russlands sentralbankreserver der de kunne bli stjålet av Washington. Jeg mistenker at sentralbankdirektørens advarsler om at Russland ikke har råd til krig er årsaken til at det russiske militæret forblir for lite, og dermed tvinger frem en russisk avhengighet av atomvåpen.
Vesten har nettopp innført flere sanksjoner mot Russland, men Russland fortsetter å levere energi til Polen og Romania, NATO-medlemmer som har amerikanske missilbaser på grensene til Russland. Det er ekstraordinært hvordan den russiske regjeringen hjelper Russlands fiender mot Russland.
Det er ikke bare Putin som virker ute av stand til å innse virkeligheten. Lederen for terrorgruppen HTS brukt av Tyrkia, Washington og Israel for å styrte Assad, Hayat Tahrir al-Sharaa, klager over at Israel ikke har noen unnskyldning for å fortsette militære angrep på Syria. Tydeligvis har al-Sharaa aldri hørt om «Stor-Israel». Israel rydder vei for Syrias innlemming i «Stor-Israel», akkurat som Tyrkia har til hensikt at det kurdiske området i Syria skal bli innlemmet i Tyrkia.
Som den israelske strategen Oded Yinon skrev, er den muslimske verden for splittet til å stå som et hinder for et «Stor-Israel».Kanskje det er grunnen til at Putin overga sin allierte. Men ved å ofre Syria har Putin lagt veien åpen for Iran og Libanon. Hvis Iran blir kaotisk som Washington har fått til andre steder i den muslimske verden, vil den russiske føderasjonen være åpen for infiltrasjon av jihadister for å forårsake forstyrrelser i Russlands muslimske områder.
I mellomtiden fortsetter Washington å operere mot Russland i de tidligere russiske provinsene Georgia og Armenia. Hvor lenge til er det før det er amerikanske missilbaser i Georgia og Armenia? Hvorfor er amerikanske missilbaser på Russlands grense til Ukraina en grunn for russiske militæraksjoner, men ikke amerikanske missilbaser på Russlands grenser til Polen og Romania?
Det var umulig for Putin å stå og se på mens USA utrustet en ukrainsk hær for å massakrere den russiske befolkningen i Donbas. Men Putin har ikke angrepet Russlands plageånder utenfor Ukraina. Putin har også akseptert sanksjoner uten tilstrekkelig motsvar. Spørsmålet er om Putins besluttsomhet om å unngå en større krig fremstår som svakhet og ubesluttsomhet, som oppmuntrer Vesten til ytterligere provokasjoner som til slutt fører til en større krig. Det store spørsmålet det kommende året blir om Putin overgir seg eller kjemper.
Fra Global Research, publisert 18. desember 2024.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Will Putin Fight or Surrender? Paul C. Roberts.
Forsidebilde: KI-generert
