Derimot: Ingen begeistring for Nato-utvidelsene. De var planer for fremtidig angrepskrig. – Derimot
derimot.no:
NATO-ekspansjon – planlegging av angrepskrig.
Av Arild Haglund
I rettsoppgjøret mot Hitler-Tyskland etter 2. verdenskrig ble slått fast at angrepskrig er verste form for krigsforbrytelse. Det ble samtidig slått fast at å planlegge angrepskrig er likeså forbrytersk som iverksettelsen.
Den amerikanske forfatteren og krigskorrespondenten Edwin Hartrich (1913 – 1995) beskrev en gang at han oppholdt seg på Hotell Adlon i Berlin da Tyskland startet angrepet mot Polen i september 1939.
Et forhold gjorde uutslettelig inntrykk på ham: Det var stille som i graven i Berlins gater. Ingen tendens til folkelig begeistring på samme måte han hadde hørt om fra 1914. Dette var maktelitens krig!
I våre dager ser vi det samme utspille seg i «sakte kino»: NATO ekspanderer uten demokratiske diskusjoner og helt uten folkelig begeistring! NATO-ekspansjon er i praksis en systematisk tilrettelegging for på fleksibelt vis angripe. «Sakte kino»-strategien innebærer stadig mer kontroll med og ensretting av informasjonen der særlig Russland blir svartmalt på det dummeste.
Dette er – som i 1939 – maktelitens krigsplanlegging.
Som Jonas Gahr Støre uttrykte det nylig om Ukraina-konflikten: – Det er vår krig!
Forsidebilde: Lexica.art
