Derimot: Verden er i stor forandring. En populistisk vind blåser nå i Storbritannia. – Derimot
derimot.no:
Vi har sakset dette innlegget fra det danske nettstedet Snaphanen. Her omtales den politiske situasjonen i Storbritannia som det er lite snakk om i norske medier.
Realiteten er at Keir Starmer som vant en overlegen seier i antallet parlaments-seter, ikke vant dette som følge av sin popularitet. Labour vant fordi motstanderen (Konservative) var svært upopulær. Starmer fikk mindre stemmer enn det Jeremy Corbyn fikk i 2017 da Labour riktignok ikke vant valget mot de konservative, men hadde fremgang. Under Corbyn fikk Labour 12,8 millioner stemmer i 2017, mens Starmer fikk 9,7 millioner stemmer i 2024.
Dette er bakgrunnene for Labour og Starmers dramatiske fall på meningsmålingene bare måneder etter det som ble kalt et brakvalg for Labour, men som i realiteten var et braknederlag for de konservative.
Keir Starmer har et Norges-besøk den 16. desember, og da kan han og Jonas Gahr Støre snakke privat om hvor upopulære de har blitt, og kanskje de vil finne «løsninger» ved å innføre mer sensur?
Knut Lindtner
Redaktør
Etter USA kommer Storbritannia
Av Lars Hedegaard
Lederen for det nye britiske partiet, Reform UK, Nigel Farage, er nå den ledende bookmakeren – Ladbrokes’s – favoritt til å bli landets neste statsminister.
Ladbrokes gir ham 28,6 prosent sjanse for å flytte inn i Downing Street nr. 10 etter neste valg. De konservatives leder, Kemi Badenoch, følger like etter med 25 prosent sjanse. Lenge etter kommer den sittende og dypt upopulære Labour-regjeringens visestatsminister, Angela Rayner, hvis sjanse er anslått til 14,3 prosent.
Det har gått veldig fort. Reform dukket opp som et parti i 2021 og Farage har bare vært leder siden juni 2024.
Nye vinder blåser over Atlanterhavet, og mye tyder på at Donald Trumps ettertrykkelige seier i det nylige presidentvalget har bidratt til å gi vennen hans, Nigel Farage, luft under vingene. Det umulige kan skje i USA, og mange briter har sannsynligvis bestemt seg for at en populist som Farage, hvis politikk på mange måter ligner Trumps, kan være i stand til å etterligne ham.
I mellomtiden går Labours leder, statsminister Sir Keir Starmer, fra den ene personlige og politiske kjepphest etter den andre. Den hardtslående journalisten Isabel Oakeshott, som ofte dukker opp på debattkanalen Talk, antyder at hun er i besittelse av svært kompromitterende informasjon om at den pengegriske Sir Keir er involvert i korrupsjon.
Politisk har Starmer pådratt seg et folkelig raseri ved å frata fattigpensjonister det årlige varmetilskuddet, noe som trolig vil bety at mange dør av kulde fordi de ikke har råd til å varme opp boligen. Han har også stilt seg på bøndenes side, som han ønsker å legge skatter beregnet på markedsverdien av eiendommen deres, mens bøndene med rette opplyser at deres faktiske inntekter er så beskjedne at mange av dem må forlate gården. Starmers drakoniske angrep på ytringsfriheten og hans mishandling av politiske kritikere har heller ikke hjulpet på hans popularitet.
Flere kommentatorer sier nå åpent at han snart må gå av som statsminister.
I det siste har pengemennene fått med seg retningen til britisk politikk.
Dermed har den tidligere konservative-supporteren, milliardæren Nick Candy, nettopp annonsert at han vil helle en million pund i Reforms kasse, men det er bare begynnelsen. Candy, som har tatt over som kasserer for Reform, sier han vil samle inn mer penger til partiet enn noe annet politisk parti i Storbritannia noen gang har klart.
Reform sin oppsiktsvekkende suksess kommer i kjølvannet av en rekke fremtredende avhopp fra de konservative til Nigel Farages parti. Dette gjelder blant annet tidligere konservative minister Andrea Jenkyns, tidligere konservative parlamentsmedlem Aidan Burley og Boris Johnsons tidligere nære rådgiver, Tim Montgomerie. Særlig Montgomerys partiskifte anses som et alvorlig slag for de konservative.
En pekepinn på hvilken vei det går kommer i vårens landsdekkende kommunevalg.
Forsidebilde: KI-generert
Redaksjonen har lagt til bilde.
