Derimot: Russland-hatet ligger til grunn. «Til siste ukrainer stuper.» – Derimot
derimot.no:
Med Rødt i ledelsen til siste ukrainer stuper
Hver dag siden Russlands invasjon i Ukraina 24.02.2022, har vi trygt kunnet lese og høre i alle norske «redaktørstyrte medier» at det bare er et tidsspørsmål før Ukraina seirer og enhver levende russisk soldat er ute av Ukraina.
Men dette er bare noe som skjer i mediene og på Stortinget. Det har ikke noe å gjøre med hva som skjer på slagmarken.
I en artikkel sendt ut på Ola Tunanders Substack-konto, How will the Ukraine war end?, går det fram at The Economist mener det har vært ukrainske tap på 500 000 soldater, «men dette er trolig et lavt anslag», hevder Tunander. 4,5 millioner ukrainere har unndratt seg krigsdeltaking og mellom 100 000 og 200 000 har desertert til Russland.
Fra krigens start har det vært klart at verken Ukraina, Europa, NATO eller USA har kunnet vinne denne krigen. Det har bare vært et spørsmål om hvor mange ukrainere, og russere, som måtte dø før noen med makt tar til vettet.
Alle som støtter en sånn meningsløs krig der arbeiderklassen og vanlige folk ofres som kanonføde, er ikke noen som er for arbeiderklassen. Partiet Rødt i Norge er et parti som baserer hele sitt virke på «korrekt moral» og som gjennom NATO og USA støtter krigen som åpenbart ikke kan vinnes. Millioner dør meningsløst uten at Rødt reagerer med å foreslå fredstiltak, bare med enda mer krig og død.
Av Ove Bengt Berg
Ola Tunander, fredsforsker med et kunnskapsrikt og realistisk utgangspunkt for sine vurderinger, skreiv 09.12.2024 et innlegg om hvordan krigen i Ukraina vil ende. Han mener at «Det kan umulig være i Ukrainas interesse å fortsette krigen på denne måten. Det hadde vært bedre for Ukraina om Norge og andre vestlige land hadde kastet alle disse titalls milliardene på havet». Tunander avslutta med dette avsnittet:
Sjøl om eliten som nå styrer Ukraina er avhengig av vestlig støtte, er det neppe i Ukrainas interesse at landet ødelegges, mister territorium og lar alle menn bli drept. Både Ukrainas og Russlands ledelse hevdet i 2022 at Russland ønsket et «nøytralt Ukraina», ikke å erobre landet. De som sa at Russland ønsket å erobre Ukraina, var en amerikansk-britisk politisk og medial elite. Det var de samme nykonservative personene — for eksempel Kagan-familien med Kimberly Kagan og Frederick Kagan ved Institute for the Study of War, faren Donald Kagan og den første sønnen Robert Kagan og hans kone, USAs mest sentrale aktør i Ukraina, Victoria Nuland, og hennes tidligere sjef, visepresident Dick Cheney — som allerede fra 1991 ønsket å oppløse den russiske staten og som fra slutten av 1990-tallet presset på for en krig i Irak. Men på den tida var nordmenn flinkere til å avsløre alle løgnene.
Tunander observerer:
Vi har nå en generasjon politikere og journalister som kun har yrkeserfaring fra tiden etter den kalde krigen. De har opplevd krigene på Balkan, i Afghanistan, i Irak og i Libya, som alle har ført til kaos og ødeleggelse. Men de vestlige statene lyktes likevel i å nedkjempe den andre parten: De tvang den til å tilpasse seg. Vi har nå en generasjon politikere og journalister som tror at en kan tvinge en motstander til å akseptere et vestlig syn, og at en kan tvinge Russland, en atommakt, til å tilpasse seg med makt. Dette er en generasjon som lider av hybris, samtidig som de mangler empati og realpolitisk sans.
[Hybris, fra gresk: Et overmot som straffes av gudene]
En forlengst tapt krig
Tunander har fra et allsidig kildegrunnlag kommet fram til følgende:
Det er uforståelig at vestlige myndigheter fortsetter krigen slik de gjør nå, og jo lenger de fortsetter, jo mer territorium vil Ukraina miste. Ifølge president Zelenskijs tidligere militære rådgiver, Oleksiy Arestovych, har 4,5 millioner ukrainske menn ikke registrert seg. De holder seg i skjul. De ønsker ikke å delta i krigen. Mange forsøker å flykte. Financial Times skriver at 50-70 prosent av de nye rekruttene er tapt etter få dager ved fronten. The Economist skreiv i november at det har vært ukrainske tap på nærmere 500 000 soldater, men dette er trolig et lavt anslag. Associated Press siterer i november en ukrainsk soldat på at for hver granat Ukraina skyter, skyter russerne 50, og AP sier at rundt 100 000 – 200 000 ukrainske soldater har desertert til Russland. Etter hvert vil Ukraina snart ha mista mer enn en million mann. Til tross for dette fortsetter Vesten krigen.
Det er en samstemt og ensidig statsledelse i Norge som kjemper i moralsk rus for seier for Ukraina som USAs redskap. Interessant er det at Rødt, arbeiderpartiet som de kaller seg, er i spiss for de ivrigste i krigsromantisk rus for å kjempe til siste mann. Rødt ledes av moralsk krigstroika som helt sia 1980-tallet har drømt om å slåss mot Sovjet og russerne, og som nå endelig får drømmene sine oppfylt. Ved å la andre dø for deres drømmer. Glemt har de at mens Trotskij ville kjempe til siste mann for sovjetiske/russiske krav i Polen i første verdenskrig, så sa Lenin nei: Fred og brød var Lenins krav mot de trotskistiske moralistene. Lederne til Rødt, Biden og Stoltenberg, har nok ikke hørt om Lenins overstyring av Trotskij.
Tunander slår «med sikkerhet» fast seks punkter. Det første er:
I en konvensjonell utmattelseskrig som den vi opplever i Ukraina i dag, vil Russland nødvendigvis seire fordi Russland har en mange ganger større befolkning. «Hvis det fortsetter slik, kommer vi til å tape krigen», sier Ukrainas tidligere utenriksminister Dmytro Kuleba. Til slutt vil det rett og slett ikke være noen ukrainske menn igjen. På russisk side handler det om statens overlevelse. Og da spiller det ingen rolle hvor mye våpen de vestlige landene bidrar med, for Russland produserer mer våpen enn de vestlige landene til sammen. Og hvis Vesten setter inn mer avanserte våpen, vil Russland gjøre det samme. Krigen vil ta slutt når Ukraina går tom for menn.
Tunander går i artikkelen nøyere inn på disse punktene, i en sammenheng med nasjonale ressurser, passende bomber, evne til våpenproduksjon og faren for atomvåpen av et sjikt velfødde kontoristpolitikere langt fra ethvert produksjonsliv.
Les hele artikkelen til Tunander, den er veldig klargjørende.
Oversatt av Politikus.
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebildet er KI-generert
