Derimot: Det er bare noe de sier. Men USA holder ikke Israel tilbake i Midt-Østen. – Derimot

derimot.no:

Virkningene av det israelske barbariet i Libanon.

Av Craig Murray

Craig John Murray (født 17. oktober 1958) er en britisk tidligere diplomat og senere aktivist, menneskerettsforkjemper og varsler. Han var rektor ved Universitetet i Dundee fra 2007 til 2010.

Jeg kan ikke fortelle trøstende løgner til folk.

«Nei», sa jeg til kvinnen, hennes traumatiserte barn klamret seg til bena hennes, «jeg kan ikke si at du er trygg her; ingen av oss er trygge. Israelerne er folkemordere. Men i Libanon så langt tror jeg ikke de har bombet skoler».

Jeg var sammen med en av 67 familier, med 215 barn, som bodde som flyktninger på en liten skole ved Ain Rumaila i Sør-Beirut. Området grenser til den evakuerte forstaden Dahiya som israelerne systematisk river ned, og bombeangrep får vinduene på skolen til å klirre hver dag. Kvinnen er skolelærer når hun er hjemme i Sør-Libanon, og mannen hennes er en pensjonert soldat. De måtte forlate den lille byen sin uten varsel under et intenst luftangrep, da israelske bomber ødela bygninger og drepte og lemlestet mennesker rundt dem. De kom seg ut bare med det de kunne bære. Hjemmet deres ble ødelagt bak dem.

Israel har gjort flyktninger til militære mål over hele Libanon. Dagen før hadde vi vært på stedet for et hjelpesenter for flyktninger sentralt i Beirut, som hadde vært utsatt for missilangrep. Dødstallet på det angrepet har nå steget til fem, med sytten alvorlig skadet.

Målet mitt med å besøke skolen var å la noen få flyktninger fortelle sine egne historier om deres daglige liv før krigen og om deres lokalsamfunn, slik at folk kunne se dem som individer. Jeg tror det fungerte. Innen 48 timer vil videoen være tilgjengelig. Men det denne kvinnen raskt ville at jeg skulle fortelle henne, var at de nå er trygge. Og det kunne jeg ikke.

Hvis barna forsto engelsk, så hadde jeg kanskje løyet for deres skyld og svart at alt er i orden. Men situasjonen er for alvorlig til det. Før jeg dro, insisterte en av familiene vi møtte som har mistet alt, at vi satt og delte måltidet deres med salat og linser, tilberedt på en enkelt brenner rett på toppen av en gassflaske. Det var en dypt rørende opplevelse å oppleve deres varme gjestfrihet for en fremmed.

Amos Hochstein

I går fløy Amos Hochstein, USAs Midtøsten-utsending, inn til Beirut for å «forhandle» en fredsavtale mellom Libanon og Israel. Over 3500 libanesere er drept, de fleste av dem kvinner og barn. Bombene som drepte dem ble laget i USA, de ble levert av USA for dette. Det samme var flyet som slapp dem. Amerikanerne er arrogante nok til å sende Amos Hochstein som deres «fredsutsending, født i terrorstaten av israelske foreldre og selv et tidligere medlem av IDF». Og det sier alt om USAs virkelige interesse for regionen, at Hochsteins offisielle stilling i Biden-administrasjonen faktisk er energisikkerhetsrådgiver.

Som jeg forklarte i min forrige artikkel, er at Israels intensiverte bombekampanje er for å skremme Libanon til å signere en fredsavtale som faktisk er en overgivelse. Den garanterer israelske væpnede styrker tilgang til Sør-Libanon etter eget ønske, og militære overflyvninger av hele landet. Tilgangen til Sør-Libanon i det siste utkastet har visstnok blitt tonet ned, og formulert som «for Israels rett til selvforsvar».

Ettersom hele verden har sett det siste året, at «Israels rett til selvforsvar» blir tolket av både Israel og USA som retten til å begå folkemord, vil Libanons regjering være helt gale hvis de signerer dette dokumentet. På samme måte er Libanon ment å bli beroliget ved å sette inn USA som «garantist» for avtalen. Du leste riktig; USA som for tiden finansierer og forsyner Israel med bombene for et folkemord i Libanon skal være garantisten for sikkerheten.

Som alltid i slike forhandlinger ønsker ingen av partene å bli sett på som de som står i veien for en avtale, så libaneserne var høflige mot Hochstein, og han reiser nå til Tel Aviv for å få enighet om små språklige justeringer som gjør det hele høres bedre ut. Jeg er bekymret for Libanon.

Skulle Libanon akseptere avtalen slik USA vil, er jeg overhodet ikke i tvil om at denne avtalen snart vil bli forstått som å ha vært et sentralt skritt på veien til israelsk annektering av Sør-Libanon. Fordi det er viktig å forstå at Stor-Israel har vært målet for både Israel og USA hele tiden.

Hvis du ikke nå har gjennomskuet Biden-administrasjonens påstand om at de «prøver å holde tilbake» Israel, samtidig som de gir stadig mer finansiering og våpen til folkemordet, så er du så dum at jeg ikke kan hjelpe deg.

Fra Global Research, publisert 21. november 2024.
Oversatt fra engelsk og noe forkortet av Northern Light. Linker og video i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: The Effects of Israeli Barbarity.

Forsidebildet er KI-generert

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...