Derimot: «Moderne» landbruk: Hvordan storskala industrilandbruk fratok maten verdifulle næringsstoffer. – Derimot
derimot.no:
Av Vaken
Dokumentaren «Industry Scandal: The Loss of Nutrients» avslører hvordan moderne landbruksmetoder og frøhybridisering, dramatisk har redusert næringsinnholdet i fruktene og grønnsakene våre de siste 60 årene.
Bevisene er klare: maten på tallerkenene våre i dag er en blek kopi av det besteforeldrene våre spiste. Ikke bare har smaken blitt ofret for produktivitet og lengre holdbarhet, men viktige vitaminer og mineraler har også blitt kraftig redusert. Denne ernæringsmessige kollapsen har dypere implikasjoner for folkehelsen som vi bare nå begynner å forstå.
Næringsinnholdet i dagens grønnsaker er ikke i nærheten av det de hadde for 60 år siden.
Filmskaperne begynner etterforskningen på et uventet sted – det franske landbruksakademiet. Gjemt i denne eldgamle institusjonens arkiver finner de et tabell over næringsinnhold fra 60 år siden, som i detalj beskriver næringsinnholdet i datidens frukt og grønnsaker.
Med disse historiske dataene, kunne de sammenligne dem med dagens næringsnivåer. Resultatene er slående: «Vi oppdaget at frukt og grønnsaker har mistet noen av vitaminene og mineralene sine. Ta grønne bønner, for eksempel: i 1960 inneholdt de 65 milligram (mg) kalsium per 100 gram». «I 2017 inneholder de ikke mer enn 48,5 milligram. Det er en fjerdedel mindre kalsium. Det samme med vitamin C – 19 mg den gang sammenlignet med 13,6 mg i dag.
Dette var ikke et isolert tilfelle. Da de gjennomgikk dataene for de 70 mest konsumerte fruktene og grønnsakene, dukket det opp en alarmerende tendens. I følge filmen, også kalt «hybridfrø for profitt:» «Resultatene viser en dramatisk forverring over 60 år. Alle de 70 fruktene og grønnsakene har i gjennomsnitt mistet 16 prosent av kalsium, 27 prosent av vitamin C og nesten halvparten av jernet».
Funn støttes fra annen forskning
Disse funnene stemmer overens med forskning fra USA og Storbritannia. Den amerikanske biokjemikeren Donald Davis analyserte ernæringsendringer i 43 grønnsaker mellom 1950 og 1999 og kom til lignende konklusjoner. Davis’ studie viste statistisk signifikante reduksjoner i seks næringsstoffer: protein, kalsium, fosfor, jern, riboflavin og vitamin C.
Den gjennomsnittlige nedgangen varierte fra 6 prosent for protein til 38 prosent for riboflavin (vitamin B2), og forskerne antyder at disse nedgangene sannsynligvis kan forklares av endringer i kultiverte varianter mellom 1950 og 1999. Spesielt antyder de at det kan være en » avveining mellom avling og næringsinnhold’ i de nyere variantene.
Den skyldige: Landbrukets «fremgang» med industrialisering.
Hva ligger bak denne ernæringsmessige nedgangen? Dokumentaren peker på flere faktorer, alle knyttet til industrialiseringen av landbruket: Hybridisering for høyere fortjeneste — I løpet av de siste 50 årene har selskaper fokusert på å utvikle hybridvarianter av grønnsaker som maksimerer utbytte og utseende.
Som Davis forklarer: «Jeg tror det meste er forårsaket av økninger i fortjeneste. Når utbyttet øker, blir det mindre næring per vekt mat. Mange landbruksforskere er kanskje ikke klar over omfanget av disse effektene. De streber alltid etter å øke avkastningen».
Denne vektleggingen av kvantitet fremfor kvalitet har kommet med en høy pris. Tomaten, for eksempel, har hatt noe av de største næringstapet – en fjerdedel av kalsiumet og mer enn halvparten av vitaminene har gått tapt.
Kanskje det mest ekstreme eksemplet på å ofre ernæring for gevinst er utviklingen av den «langlivede» tomaten. På 1970- og 1980-tallet skapte israelske forskere en hybridtomat som råtner betydelig saktere etter høsting. Denne innovasjonen reduserte matsvinn og revolusjonerte det globale tomatmarkedet, men det kom også med alvorlige ulemper.
Som Haim Rabinowitch innrømmer, professor emeritus ved det hebraiske universitetet i Jerusalem og en av utviklerne: «Genene som forsinker modningen bærer med seg visse negative egenskaper. For eksempel blir smaken dårligere og vi får mindre næringsstoffer. Men det visste jeg ikke, for vi målte det aldri. Først senere, på 90- og begynnelsen av 2000-tallet, begynte vi å undersøke kvalitetsaspektene. Jeg tilbød et slikt prosjekt til mange selskaper. Jeg ga det til og med et navn. Jeg kalte den «ACE»-tomaten». «Hvorfor ACE? Vitaminene A, C og E, og jeg sa at det ville bli en mye sunnere tomat. Men vi har ikke denne varianten i butikkene, for bransjen bryr seg ikke».
Ernæringsgapet
Tradisjonelt kryssede varianter vs hybrider.
I et avslørende eksperiment sammenlignet filmskaperne en moderne hybridtomat med en naturlig. Resultatene var slående: Etter en uke viste den naturlige tomaten tegn til forråtnelse og var ikke lenger salgbar. Hybridtomaten så uendret ut. Etter to uker var den naturlige tomaten muggen. Hybridtomaten virket fortsatt fersk. Det tok 25 dager før hybridtomaten ble uselgbar – noe som forlenget holdbarheten fra tre dager til over tre uker. Men denne levetiden har en pris.
For å kvantifisere de ernæringsmessige forskjellene, fikk dokumentarteamet analysert begge tomatene i et laboratorium. Resultatene var øyeåpnende: «Hybridtomaten inneholder betydelig lavere nivåer av de fem analyserte næringsstoffene. Den har 63 prosent mindre kalsium, 29 prosent mindre magnesium og 72 prosent mindre vitamin C». «Nivåene av lykopen og polyfenoler, to antioksidanter som hjelper til med å bekjempe hjerte- og karsykdommer, er to ganger lavere i hybriden enn i den tradisjonelle bondens tomatvariant». Dette gir klare bevis på at jakten på lengre holdbarhet og høyere utbytte har dramatisk redusert næringsverdien til maten vår.
Det globale frø-oligopolet
Som dokumentaren avslører, er investeringen i hybridvarianter drevet av en håndfull multinasjonale selskaper som dominerer det globale frømarkedet. Bare fire selskaper – Bayer (tidligere Monsanto), Corteva (tidligere DuPont), Syngenta og Limagrain – kontrollerer to tredjedeler av alle frø som selges globalt.
Denne maktkonsentrasjonen har alvorlige konsekvenser:
Tap av biologisk mangfold — Ettersom uniforme hybrider erstatter tradisjonelle frø, mister vi genetisk mangfold i en alarmerende hastighet. U.N Food and Agriculture Organization (FAO) rapporterer at 75 prosent av det globale agro-biodiversiteten har gått tapt på grunn av introduksjonen av «forbedrede» varianter.
Avhengighet for bønder – Hybride varianter reproduserer seg ikke, og tvinger bønder til å kjøpe nye frø hvert år. Dette skaper en avhengighet av frøselskapene.
Skyhøye frøpriser – Dokumentaren avslører at noen tomatfrøvarianter nå selges for opptil 450 000 dollar per kilo – mer enn dobbelt så dyre som gull.
Barn og voksne utnyttes — For å holde kostnadene nede er frøproduksjonen ofte i u-land hvor barnearbeid og lønn under minstelønn er vanlig.
Den mørke siden av hybridfrøproduksjon
Den utbredte bruken av bar i hybridfrøproduksjon fremheves i dokumentaren. I den indiske delstaten Karnataka, et viktig knutepunkt for produksjon av grønnsaksfrø, fant forskere at 10 % av frø-gårdsarbeidere er barn under 14 år, til tross for lover som forbyr barnearbeid.
Som Davuluri Venkateswarlu, forfatter av Soiled Seeds, en rapport om problemet, forklarer:
«Hybridiseringsarbeid krever stor dyktighet. Barn foretrekkes fordi de kan utføre disse repeterende oppgavene raskere enn voksne, og de er også mer lydige. To barn kan gjøre arbeidet til tre voksne». Voksne er også utsatt for utnyttelse. Kvinner som arbeider på tomatfrøgårder tjener bare 2,80 dollar om dagen – 40 % under Indias lovbestemte minstelønn. Samtidig selges frøene for titusenvis av dollar per kilo i Europa og Nord-Amerika.
Denne utnyttelsen fortsetter ettersom multinasjonale agroselskaper lukker øynene for praksisen til sine underleverandører. Når de blir konfrontert med dette, gjemmer de seg bak vage utsagn som om å «fremme anstendige arbeidsforhold» uten å ta konkrete grep.
Helsekonsekvensene
Helsekonsekvensene av dette tapet av næringsstoffer i matforsyningen vår er enorme. Selv om den fulle effekten fortsatt undersøkes, kan vi trekke noen bekymringsfulle konklusjoner: Økt risiko for feilernæring — Når frukt og grønnsaker inneholder færre vitaminer og mineraler, blir det vanskeligere å dekke ens ernæringsmessige behov gjennom kosthold alene. Dette kan bidra til økningen i feilernæring vi ser, spesielt mangel på mineraler som magnesium og sporstoffer.
Redusert antioksidantinntak — Den kraftige reduksjonen i vitamin C, lykopen og polyfenoler betyr at vi får betydelig færre beskyttende antioksidanter fra avlingene våre. Dette kan øke sårbarheten for oksidativt stress og relaterte kroniske sykdommer.
Kobling til økende kroniske sykdommer – Mens mange faktorer bidrar til fremveksten av kroniske sykdommer som hjertesykdom og diabetes, spiller utarming av beskyttende næringsstoffer i matforsyningen en rolle.
Selv folk som spiser det som ser ut til å være et sunt kosthold rikt på frukt og grønnsaker, får i seg langt færre næringsstoffer enn de tror. Denne «skjulte feilærnæringen» har vidtrekkende negative helseeffekter.
Økt avhengighet av kosttilskudd — Etter hvert som maten blir mindre næringsrik, vil flere bruke kosttilskudd for å dekke ernæringsbehovene deres. Selv om kosttilskudd kan være nyttige, er de ikke en perfekt erstatning for næringsstoffer i mat.
Veien videre: Hvordan kan vi ta tilbake maten vår.
Situasjonen kan virke dyster, men det er håp. Rundt om i verden arbeider bønder, forskere og innbyggere for å bevare biologisk mangfold i landbruket, og fremme produksjon av mer næringsrik mat.
Her er noen viktige intiativer:
Frøbanker og frøbørser — Organisasjoner som Kokopelli i Frankrike arbeider for å bevare arvevarianter og tradisjonelle frøtyper. Deres Seed Without Borders-program distribuerer ddisse frøene til bønder og hagebrukere over hele verden, og bidrar dermed til å opprettholde genetisk mangfold. Som de sier i dokumentaren: «Ved å bevare disse truede frøene, gjenvinner vi evnen til å dyrke og spise ikke-standardiserte frukter og grønnsaker, som er det beste for både planeten vår og helsen vår». Å støtte slik innsats er avgjørende for å opprettholde biologisk mangfold og tilby bøndene alternativer til hybridvarianter.
Regenerativt jordbruk — Jordbrukspraksis som fokuserer på å sunn jord øker næringsinnholdet i avlinger. Ved å slutte å bruke kjemikalier, og omfavne teknikker som grønngjødsling, kompostering og varierte vekster, kan vi produsere mer næringsrik mat og samtidig forbedre miljøhelsen.
Forbrukerbevissthet og etterspørsel — Ettersom forbrukere blir mer bevisste på sunn ernæring, kan de heller kjøpe naturlige sorter, støtte lokale bønder som bruker et bredt spekter av naturlige frøsorter, og kreve merking.
Endringer i politikken — det er nødvendig med politikk som favoriserer landbrukspraksis som forbedrer jordhelsen og næringsopptaket, beskytter bøndenes rettigheter til å lagre og bytte frø, og sikrer rettferdige arbeidsforhold i global frøproduksjon.
Slik beskytter du næringsinntaket og støtter et mer næringsrikt matsystem:
Tapet av næringsstoffer i matforsyningen vår er en stille krise som krever umiddelbar oppmerksomhet. Ved å forstå problemet og handle – både gjennom personlige valg og ved å fremme systemendring – kan vi få en fremtid der mat gir oss den næring som naturen har tenkt.
Veien til virkelig sunn mat går ikke via ytterligere industrialisering eller genmodifisering. I stedet bør vi lære av tradisjonell jordbrukspraksis, omfavne biologisk mangfold og prioritere sunne næringsstoffer. Vår helse, så vel som helsen til fremtidige generasjoner, avhenger av dette.
For å beskytte helsen din og støtte et mer næringsrikt matsystem:
Velg naturlige og pollinerte varianter når det er mulig – Disse har høyere næringsinnhold og bedre smak enn hybridvarianter.
Støtt lokale bønder og bondemarkeder — Små produsenter dyrker ofte mer varierte og næringsrike avlinger.
Dyrk din egen mat – Selv en liten hageflekk eller noen få vinduspotter og balkong-kasser kan produsere utrolig næringsrike grønnsaker og urter.
Velg økologisk – Selv om det ikke garanterer høyere næringsverdier, økologiske produkter inneholder ikke skadelige plantevernmidler.
Spis et variert kosthold – Ikke bare noen få frukter og grønnsaker – et bredt utvalg for å sikre at du får i deg et bredt spekter av næringsstoffer.
Vurder kosttilskudd – Selv med et variert kosthold kan kosttilskudd av høy kvalitet bidra.
Støtt organisasjoner som arbeider for å bevare naturlige frø og fremme bærekraftig landbruk.
Hold deg informert og del denne informasjonen med venner og familie.
Fra Vaken, publisert 8. november 2024.
Oversatt av Northern Light fra svensk. Linker og link til YouTube dokumentaren (50 min.) i originalartikkelen.
Originalartikkel: Hur storjordbruket berövade vår mat på värdefulla näringsemnen.
