Derimot: Russland rykker nå frem langs hele frontlinjen i Donbas. Spørsmålet i dag er når Russland vinner. – Derimot
derimot.no:
Vi publiserer denne situasjonsrapporten fra Bernard i «Moon of Alabama» for å illustrere hvor håpløs bl.a. Norges Ukraina-politikk i praksis er. Vi kaster enorme midler inn i et av verdens mest kriminelle og korrupte regimer for å forlenge en krig som har vært tapt helt fra starten av. Nå ringer alle varselklokkene til en døv Nato-ledelse som gir uttrykk for at de fortsatt tror at Ukraina kan vinne krigen.
Hvis en følger med på militære blogger som oppdaterer løpende fra frontlinjene kan ingen lenger være lenger tvil. Russland bryter nå gjennom de siste av de svære forsvarsverkene som Ukraina med Nato-hjelp har bygget opp i øst. Og sammenbruddet som skjer i sakte film øker nå i bredde og omfang særlig i sørlige Donbas-region. Men trykket øker langs hele frontlinjen og en kan ikke lenger se bort fra et raskt russisk gjennombrudd som vil åpne veien i det flate landskapet helt frem til elva Dnepr.
Hvorfor Russland skal inngå avtaler med den sittende regjeringen i Ukraina er også et spørsmål. Den ukrainske regjeringen har systematisk brutt Minsk-2 avtalen siden den ble undertegnet, noe tidligere den tyske kansleren Merkel og den franske presidenten Hollande har bekreftet. Begge var underskrivere på vegne av sine land. De skulle se til at avtalen ble fulgt. De underskrev (som de seinere har vedgått) for å gi Ukraina (i praksis Nato) tid til en ny runde opprustning etter nederlaget vinteren 2015 ved Debaltsevo.
Nå er det slutt, slik Bernard i Moon of Alabama under skriver.
Knut Lindtner
Redaktør
Situasjonsrapport frå Ukraina: heksegryta Kurakhove, brotne avtalar
Moon of Alabama, 30. oktober, 2024
Emil Kastehelmi frå Black Bird Group gir ei god oversikt over situasjonen i søraust-Ukraina akkurat no.
Sidan den ukrainske kommandoen sende sine beste einingar av garde for å døy i det meiningslause streiftoget inn i Russlands Kursk oblast, har den ukrainske frontlinja i sør-aust blitt betydeleg svekka. Russiske styrkar har hatt framgang langs heile frontlinja.
Det er rett og slett for få ukrainske soldatar til å halde oppe forsvarsstillingane. Den auka bruken av russiske FAB-bomber øydelegg ukrainske stillingar og let russarane rykke framover.
Den siste russiske progresjonen frå sør og aust viser at det blir danna ei ny heksegryte som kan fange ukrainske einingar i og rundt Kurakhove. Russiske troppar frå aust og sør vil truleg gå mot byane Andrivka og Konstantinopyl, der vegen T-05-15 kryssar hovudåra H-15. Dette vil blokkere forsyningslinjene til Kurakhove og alle dei ukrainske einingane som er posisjonerte rundt byen.
Det er eit hol i dei ukrainske forsvarsposisjonane som eit slikt angrep kan utnytte til å rykke fram.
I denne situasjonen er den ukrainske sidas best moglege trekk å straks trekke seg tilbake rundt 30 kilometer vestover, der skog, ei anna elv og agglomerasjonar rundt byen Ivanivka mogleggjer betre forsvar.
Men det er ikkje det den ukrainske kommandoen vil gi troppane sine ordre om å gjere. Den vil heller halde fram med å sløse bort infanteriet sitt i ei ny, meiningslaus hald-ut-til-siste-mann-stilling.
Nye, interessante detaljar har dukka opp om fornying av ein avtale om å stoppe angrep på infrastruktur i Russland og Ukraina. Tidlegare fohandlingar om ein slik avtale vart stoppa då Ukraina lanserte sitt streiftog inn i Kursk.
Avisa Financial Times rapporterer i dag om at forhandlingane blir gjenopptatte (arkivert):
Ukraina og Russland er i preliminære diskusjonar om å midlertidig stoppe angrep på motpartens energi-infrastruktur, ifølge folk som kjenner saka godt.
Men FT er einig i at det er usannsynleg med nokon framgang utan at Ukraina trekk seg frå Kursk.
Den verkelege nyheita frå FT, er at ein hittil ukjend avtale hadde vore på plass tidlegare:
Fire ukrainske offisielle tenestemenn fortalde Financial Times at Kyiv og Moskva hadde ein «uuttalt, underforstått avtale» sist haust om å ikkje angripe kvarandres energi-fasilitetar.
Som resultat avstod Russland den vinteren frå å gjere den typen storskalaangrep dei hadde gjort på ukrainsk energi-infrastruktur i 2022-23, ifølge to ukrainske tenestemenn og ein person i Washington med kunnskap om situasjonen.
Den avtalen var meint å bane veg fram mot ein formell avtale, sa folka.
Men Kyiv tok opp att sine drone-angrep på Russlands oljefasillitetar i februar og mars i år, då dei prøvde å auke presset på Moskva etter sin mislykka motoffensiv i 2003.
Trass i åtvaringar frå Det kvite hus om å stoppe angrepa, pressa Kyiv på vidare, og Moskva såg på den underforståtte avtalen som broten, sa folk som kjenner situasjonen godt.
Russland eskalerte då og sleppte laus sperreeldar av langtrekkande missil mot kraftverk rundt om i Ukraina, inkludert varmekraftverket i Trypilsk, 40km unna Kyiv, som vart fullstendig øydelagd.
…
Russlands respons på Kyiv sine angrep slynga store delar av Ukraina ut i midlertidig mørkre og kutta 9 GW av kraftgenereringskapasitet – halvparten av det Ukraina trengde i fjor til å kome seg gjennom vinteren. Kyiv har vist seg ute av stand til å gjenopprette kapasiteten fullt ut.
Det faktum at Ukraina hadde brote ein tidlegare avtale, og at dei angreip Kursk samtidig som det pågjekk forhandlingar om ei avtalefornying, det gjer det usannsynleg at Russland vil gå med på noko anna enn at den ukrainske sida overgir seg.
Posta av b den 30. oktober, 2024 kl. 12:44 UTC | Permalink
Omsett til norsk av Monica Sortland
Forsidebilde: iStock
