Derimot: Sommertid og vintertid: Historisk bakgrunn, praksis i ulike land, fordeler og ulemper. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Historisk bakgrunn
Sommertid (DST, Daylight Saving Time) og vintertid har vært en del av moderne tidsregning i over hundre år. Konseptet stammer opprinnelig fra ideen om å tilpasse menneskelige aktiviteter til dagslysets variasjoner gjennom året. Den første som formulerte tanken om å forskyve klokkene var Benjamin Franklin i 1784. I et humoristisk brev foreslo han at folk kunne spare stearinlys ved å stå opp tidligere om sommeren for å dra nytte av dagslyset. Men ideen om formelt å stille klokken ble først seriøst vurdert mye senere.
Den tyske regjeringen innførte sommertid i 1916 under første verdenskrig som et energibesparende tiltak. De håpet at ved å utnytte de lengre dagslystiden kunne man redusere bruk av kunstig belysning og dermed spare kull. Kort tid etter fulgte andre europeiske land, og også USA, dette eksemplet.
Bruken av sommertid ble opphevet i flere land etter krigen, men ble gjenopptatt igjen under andre verdenskrig av de samme energisparingshensynene. Etter krigen forsvant praksisen mange steder, men flere land gjeninnførte det på 1970-tallet som en reaksjon på energikrisen.
Praksis i ulike land
Sommertid praktiseres i dag på ulike måter verden over, og praksisen varierer mellom land og kontinenter:
Europa: De fleste europeiske land følger sommertid, som begynner siste søndag i mars og avsluttes siste søndag i oktober. Dette inkluderer EU-landene, der man følger en felles ordning. EU har imidlertid diskutert å avskaffe praksisen, etter at en spørreundersøkelse i 2018 viste stor støtte for å slutte med å stille klokken to ganger i året.
USA og Canada: Her begynner sommertid den andre søndagen i mars og varer til første søndag i november. Ikke alle områder følger sommertid, som for eksempel delstaten Arizona (unntatt Navajo-nasjonen) og Hawaii.
Australia: Kun enkelte stater, som New South Wales, Victoria og Tasmania, benytter sommertid, mens andre stater som Queensland og Western Australia holder seg til standard tid året rundt.
Latin-Amerika: Flere land i Sør-Amerika har tidligere brukt sommertid, men mange, inkludert Argentina og Brasil, har sluttet med dette de siste årene. Chile praktiserer fortsatt sommertid.
Asia og Afrika: De fleste land i Asia og Afrika har droppet sommertid, mye grunnet geografiske forhold som gir mindre variasjon i dagslyset gjennom året.
Fordeler med sommertid
Tilhengere av sommertid argumenterer for en rekke fordeler som kan komme både økonomisk, sosialt og helsemessig:
Energibesparelse: Historisk har den viktigste begrunnelsen for sommertid vært energibesparelser. Ved å justere klokkene slik at dagslyset utnyttes bedre, reduseres behovet for kunstig belysning og oppvarming.
Økt fritid og aktivitet: Sommertid gir lengre lyse kvelder, noe som kan stimulere til mer utendørsaktiviteter som trening, sport og sosialt samvær. Dette kan ha positive helseeffekter og øke folks velvære.
Økonomiske fordeler: Lengre lyse ettermiddager kan stimulere økonomisk aktivitet, som handel og turisme. Restauranter, kafeer og butikker kan dra nytte av at folk er ute lenger.
Ulemper med sommertid
Kritikere av sommertid peker på en rekke ulemper og utfordringer knyttet til praksisen:
Forstyrrelser i søvnmønsteret: Omstilling av klokken kan forstyrre søvnmønsteret, spesielt i overgangen fra vintertid til sommertid. Mange rapporterer om økt tretthet og dårligere konsentrasjon i dagene etter overgangen. Studier har også antydet en økning i hjerteinfarkt og trafikkulykker i perioden rett etter at klokken stilles frem om våren.
Redusert produktivitet: Enkelte arbeidstakere opplever at overgangen til sommertid kan redusere produktiviteten på jobben. Det tar tid for kroppens interne klokke å justere seg, noe som kan påvirke konsentrasjon og arbeidsevne.
Mindre energibesparelse enn tidligere antatt: Selv om energibesparelse var en sentral motivasjon da sommertid ble innført, er effekten i dag mer omstridt. Moderne energibruk, som aircondition og elektronikk, påvirkes ikke nødvendigvis i like stor grad av ekstra dagslys.
Kritikk fra landbruket: Landbrukssektoren har tradisjonelt vært kritisk til sommertid. Dette fordi bønder bruker noe tid på å få husdyrene til å bli vant til den nye tiden. Egentlig er de ikke i mot sommertid som sådan, men at man må stille klokken to ganger i året.
Framtiden for det å stille tiden to ganger i året
Det har vært stor debatt om fremtiden til sommertid, spesielt i Europa og Nord-Amerika. I 2018 holdt EU en spørreundersøkelse der over 4 millioner mennesker deltok, og et stort flertall støttet å avskaffe ordningen med å stille klokken to ganger i året. Dette har ført til at EU-parlamentet har vedtatt å avslutte omstillingene, men beslutningen er ennå ikke gjennomført, og det gjenstår å bli enige om hvorvidt landene skal ha permanent sommertid eller vintertid.
I USA har det vært forslag i Kongressen om å gjøre sommertid permanent, noe som ville innebære at klokken ikke stilles tilbake om høsten. Talsmenn for en slik løsning mener at det ville gi mer stabilitet for både mennesker og bedrifter, mens kritikere hevder at det ville bety mørkere morgener, spesielt i vintermånedene.
Konklusjon
Sommertid og vintertid er komplekse fenomener med både historiske røtter og moderne utfordringer. Mens noen land fortsatt ser verdien i å justere klokken for å tilpasse seg dagslysets variasjoner, har andre konkludert med at fordelene ikke lenger veier opp for ulempene. Diskusjonen om hvorvidt praksisen skal beholdes eller avskaffes, handler i stor grad om balansen mellom menneskers biologi, energibehov og ønsket om å utnytte dagslyset best mulig. Uansett hva fremtiden bringer, har sommertid-praksisen utvilsomt satt sitt preg på hvordan vi organiserer våre liv etter solen.
