Derimot: Av pensjonerte norske generaler får en realisme. De i aktiv tjeneste må følge oppsatt manuskript og medfølgende luftslott. – Derimot
derimot.no:
«Seiersplanen» fordunsta
– som forventa.
Våpenhvile og forhandlinger
det eneste realistiske.
Innlegget er hentet fra Politikus.
25.09.2024 skreiv pensjonert generalløytnant, seniorrådgiver i Den norske Atlanterhavskomité og president i Norges Forsvarsforening, Arne Bård Dalhaug, en kronikk i Dagens Næringsliv der han i realiteten avskreiv planen som et luftslott i en skuff. 7. oktober har Dalhaug en ny kronikk om «seiersplanen» som han konstaterer at er fordunsta. Planen er avgjort helt andre steder, i Washington og i Europa, skriver Dalhaug. Planen var kraftig oversolgt, hevder Dalhaug, og oppsummerer: «USA- og FN-visitten har vist en ukrainsk president med mindre evne til å frembringe internasjonal støtte, og som en konsekvens av det, en president som også blir svekket på hjemmebane.»
Likevel sier alle «ekspertene» på Forsvarets høgskole og politikere med Rødt og SV i spissen «at nå vinner Ukraina ganske straks, bare…»
Ja, bare Moskva bombes.
Sånn er det når en med fraværet av realisme ivrer for en meningsløs menneskeofring.
Av Ove Bengt Berg
Dalhaug skriver 07.10.2024:
Selv uten en raskt eskalerende krig mellom Israel og Hizbollah var muligheten hele tiden stor for at Zelenskyjs «seiersplan» skulle renne ut i sanden uten å skape noen politisk effekt i USA eller andre steder. Planens store svakhet er at den først og fremst er basert på at andre land skal treffe kraftfulle beslutninger til Ukrainas favør, og dermed blir Ukrainas frihetskamp avhengig av «hendelser som finner sted langt fra frontlinjen».
«Seiersplanen» viste seg å inneholde lite nytt og fokuserte istedenfor på velkjente temaer som blant annet at Ukraina ønsket flere langtrekkende våpensystemer og at alle restriksjoner på bruk av disse mot mål inne i Russland skulle oppheves.
Målsetningen med hele «seiersplanen» er å styrke Ukrainas militære stilling på en slik måte at Putin presses til forhandlinger i god tro, og det i ganske nær fremtid.
Men Zelenskyj har ikke lest den politiske stemninga i USA, i valgkampens innspurt, skriver Dalhaug. Biden og Harris prioriterer valget i november. I tillegg kommer utviklinga i Midtøsten. Dalhaug:
Zelenskyjs besøk gjorde nok forholdet til republikanerne mer anstrengt. Den forholdsvis kalde skulderen Kyiv fikk fra Trump og sentrale republikanske politikere, tyder på at akkurat på dette området er de enig med demokratene, og opptrapping i støtten til Ukraina er ingen valgvinner for noen.
Dalhaug viser til at Zelenskyj sa at «Trump egentlig ikke vet hvordan han kan stoppe krigen», samtidig som Trump etter pressekonferansen sammen med Zelenskyj mer var «opptatt av å si pene ting om Putin enn om Zelenskyj.» Dalhaugs konklusjon: «Dessverre må det sies at Zelenskyj forverret forholdet til Trump og sentrale republikanske politikere.»
Militær seier i betydning av at Russland kastes ut av Ukraina er fullstendig urealistisk. Ofrene og enda større tap kan bare unngås ved våpenhvile og forhandlinger. Fortsatt krig vil bare føre til at det nærmer seg en oppløsning av Ukraina som stat, enorme ødeleggelser og et helt unødvendig mengde døde. Bare for tilfredsstillelse av noen tilskueres personlige umoral. Som ikke ser hvilke aktører det er som trekker i trådene.
