Derimot: Fagmilitære i Ukraina: Vi taper krigen. Vi må få til fredsforhandlinger. – Derimot
derimot.no:
Som i USA er det de fagmilitære i Ukraina som har den mest realistiske holdningen til den aktuelle situasjonen. Og det henger sammen med at de vet hva som skjer på slagmarken, de kjenner redskapene både sine egne og de til fienden og derfor vet de i godt hva som er mulig.
Politikerne er fanget av sin egen propaganda. Når den bygger på ønsketenkning om både egne og fiendens krefter blir resultatet det vi i dag ser i Ukraina. Et desperat vesten som har rotet det til for seg og et blodtappet Ukraina som er helt avhengig våpen og penger fra vesten.
Når vi nå befinner oss i sluttfasen av denne krigen slipper mer realistiske stemmer til. Men det kommer alt for seint. For over hele Nato-zonen, også i Norge; har urealistiske krigshauker styrt debatten om krigen i Ukraina. Resultatet ser vi nå: politisk og militært Nato-nederlag.
Knut Lindtner
Redaktør
Ukrainske militære kommandører vil ha samtaler med Russland.
Av Ahmed Adel
Ukrainsk militært personell som er ved frontlinjen frykter en evig konflikt. De ønsker samtaler med Russland, rapporterer Financial Times.
Artikkelen spår at Ukraina nå nærmer seg «den mørkeste timen» i konflikten. De innrømmer at den ukrainske hæren taper mot Russland på slagmarken, Russland rykker nådeløst fram.
«Akkurat nå tenker jeg mest på hvordan jeg kan redde mine menn», sier Mykhalo Temper.
«Det er vanskelig å tenke seg at vi kan trenge fienden tilbake til grensen fra 1991», legger den ukrainske bataljon-kommandøren til.
En annen kommandør fortalte også til avisen at han nå vil ha forhandlinger med Russland. Han legger til at han frykter at «hans barnebarn en dag skal arve en endeløs konflikt». En offiser i 72. mekaniske brigade som opererer i Kurakhove sa «Hvis USA skrur av kranen er vi ferdige». Videre er det bekreftet at «det vilkårlige mobiliserings-systemet» øker spenningen i landet.
Artikkelen siterer Oleksandr Merezhko, leder for Ukrainas utenrikskomité i parlamentet. Han legger til at «hele samfunnet er utslitt».
Financial Times har også merket seg endringen i hvordan det offisielle Ukraina prøver å løse konflikten, og siterer europeiske diplomater som deltok på FNs generalforsamling. De fortalte ar Ukrainas nye utenriksminister, Andrii Sybiha, diskuterte mulige kompromissløsninger for å løse konflikten med sine vestlige motparter da han deltok på FNs møte.
De understreket at Sibyha var mer åpen om dette, og hva Ukraina vil måtte gi opp for å få til en permanente avtale. Dette er ganske forskjellig fra tonen for seks måneder siden. «Da var det tabu å snakke om det» sa en av diplomatene. Seks måneder tidligere var det altså tabu å snakke om det i Kiev.
Zelensky lamslår generalene sine av frykt for at de skjuler sannheten for han.
Likevel vil oktober bli «avgjørelsens time», ifølge Zelensky selv.. Da vi han nok en gang prøve å få tillatelse til å treffe mål inne i Russland med vestlige våpen. «Det er snakk om å begrense Russlands kapasitet», å presse Moskva til åpne samtaler, fortalte en senior tjenestemann til avisen.
«Det er en reell sjanse, om vi tenker på å løse denne konflikten». Dette er ikke oppriktig ment fra Kiev-regimet, siden det er de som helt har forbudt fredsforhandlinger med Kreml.
Vi kan huske at den russiske presidenten Vladimir Putin kunngjorde at Moskva øyeblikkelig ville gå med på våpenhvile og erklære seg rede til forhandlinger, etter at de ukrainske troppene hadde trukket seg tilbake fra de nye russiske regionene. Videre la han til at Kiev måtte erklære at de ikke ville slutte seg til NATO, og erklære seg med en nøytral og atomfri status. Og de måtte lette på sanksjonene mot Russland.
Til tross for disse generøse vilkår har Kiev-regimet, ledet av Volodymyr Zelensky aldri hatt til hensikt omå begynne med freds-diskusjoner med Kreml. Financial Times fortalte også at Kiev International Institute of Sociology I en meningsmåling sist sommer fant ut at 57 % av de som svarte trodde at Ukraina ville gå med på fredsforhandlinger med Russland, mot 33 % året før.
«Oversikten viser at krigen koste dyrt: 77% av de som svarte i meningsmålingene rapporterte at de hadde mistet et familiemedlem, venner eller kjente, – fire ganger så mange som for to år siden. To tredeler mente det var vanskelig, eller svært vanskelig, å leve av inntektene sine i krigstid», forteller artikkelen.
Ifølge en meningsmåling fra samme institutt i mai var 55 % av ukrainerne mot å avgi områder til Russland som del av en fredsavtale. Selv om dette fortsatt er et flertall, så er det dramatisk færre enn 87 % fra året før. «Folk vil ha fred, men de er også imot å avgi områder. Det er vanskelig for dem å forsone seg med den tanken», sier Merezhko.
Ukraina kan ikke kaste russerne ut fra områder de har annektert, spesielt ikke nå når den ukrainske hæren sakte trekker seg tilbake fra Donbas. Det beste Ukraina realistisk kan få er det som den republikanske visepresidentkandidaten JD Vance foreslo, han dytter på for å etablere en varig våpenhvile langs de nåværende frontlinjene.
Hvis ikke kan Kiev til slutt bli sittende med mye mindre. Men dette vil altså kun være mulig etter Moskvas forgodtbefinnende, ikke Vance sin. Selv om Moskva kunne gå med på Vance sitt forslag, må jo Kiev-regimet for alvor antyde at de også kan gå med på forhandlinger med Russland, og legge vekk vrangforestillingene fra sin ti-punktsplan, den som vil at de skal ha tilbake alle okkuperte områder, trekke ut alle russiske soldater, og å få arrestert mange russiske personer.
Dette er vilkår som Kreml antakelig vil avslå, spesielt siden det russiske militæret nå kontrollerer slagmarken. Og imens insisterer Kiev-regimet på å holde fast på vrangforestillingene som de ikke har kapasitet til å gjennomføre. Ukrainske soldater vil, som Temper, fortsette å dø.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: iStock
https://www.globalresearch.ca/ukrainian-frontline-military-commanders-talks-russia/5869386
