Derimot: Ukraina og Israel følger samme strategi: Provokasjoner for å få USA inn i krigene. – Derimot
derimot.no:
Ukraina og Israel følger samme regi, men onkel Sam vil ikke delta.
Av Larry Johnson
Ukraina og Israel deler begge minst én ting til felles – de er desperate og prøver å få USA direkte involvert i deres respektive kriger. Ukraina blir stadig presset ut av Donbas og Kursk, og lider forferdelige tap i prosessen, og med Zelensky som leder, prøver de å iverksette handlinger som vil bringe USA og NATO direkte inn i kampene . Med andre ord, provoser de Russland til å utvide sine operasjoner ved å angripe NATO-mål som gjengjeldelse for NATOs bistand til å angripe russisk territorium med såkalte «langdistanseraketter».
Israel har på sin side ikke klart å utrydde Hamas etter 11 måneder med kamper, økonomien er i grus – delvis takket være houthiene som har stengt havnen i Eilat – og de har ikke vært i stand til å stoppe Hizbollahs angrep på Nord-Israel. Israel, i likhet med Ukraina, har innledet en strategi for provokasjon – dvs. treffer iranske og Hizbollah-mål og håper at de vil utføre gjengjeldelsestiltak som vil skape politisk press i USA for å gripe inn og kjempe sammen med Israel.
Så langt har verken Russland eller Hizbollah/Iran tatt agnet.
La oss starte med Russland. Det strategiske bildet på bakken langs kampfronten i Ukraina har endret seg avgjørende i Russlands favør. Ukrainske styrker er fanget i Kursk og er i klørne til en russisk militær boa-constrictor (kvelerslange, red.). Ukrainerne er isolert, har lite ammunisjon og mat, og har ingen sikre måter å skaffe seg nye forsyninger. I mellomtiden, i Donbass, strammer løkken seg også. Det russiske militæret kunngjorde i dag at det ødelegger alle jernbane- og broforbindelser til Pokrovsk eller Krasnoarmeysk, som vil bringe ukrainske tropper i en situasjon uten pålitelige midler til nye forsyninger. Derfor desperasjonen til Zelensky og hans mannskap.
Israel står overfor en annen utfordring. Eksplosjonen av personsøkere over hele Libanon, etterfulgt av et missilangrep på et møte med høytstående Hizbollah-sjefer, har drept og såret tusenvis. Tidligere denne uken så det ut som Israel var klar til å gå inn i Sør-Libanon og engasjere Hizbollah. Men det ser ut som Israels sanne strategi er å prøve å provosere frem en reaksjon fra Hizbollah og Iran som vil rettferdiggjøre at USA bringer inn militære styrker til unnsetning. Men Hizbollah tar ikke agnet:
I løpet av de siste to dagene så det ut til at angrepene fra forskjellige kommunikasjonsenheter til og med vekket bred solidaritet med de sårede. Stemmer ba om «nasjonal enhet» i lys av angrepet som blir sett på som et hardt slag mot hele Libanon, ikke bare mot Hizbollah, og at krigen, hvis den skulle bryte ut, krever å mobilisere alle Libanons borgere for å beskytte hjemlandet.
Hassan Nasrallah er godt klar over Libanons vanskeligheter med å håndtere angrep som resulterer i mange ofre. I går takket han i sin tale de medisinske teamene og sykehusene for deres enorme bidrag. Han takket også Iran og Syria for å åpne sykehusene deres for pasienter fra Libanon og Irak for en rask forsendelse av medisiner og medisinsk utstyr.
Men han ønsket også å presisere at «den tunge og enestående krigen» mot Libanon ikke vil endre organisasjonens politikk, til tross for at angrepet «krysset alle de røde linjene».
Det ser ut til at Hizbollah, sammen med Hamas, har valgt en utmattelseskrig overfor Israel. De er villige til å lide forferdelige tap, men regner med at Israels evne til å fortsette kampene – spesielt hvis Hizbollah lener seg tilbake og fortsetter å sende raketter og missiler i Nord-Israel – er begrenset. Kanskje Hizbollah tar en side ut av Muhammed Alis bok og bruker rope-a-dope (boksekampteknikk, red.), dvs. la motstanderen din slå seg selv til utmattelse. Hizbollahs styrke er dens evne til å kjempe en defensiv kamp, som Israel sannsynligvis ikke vil være i stand til å vinne.
Både Ukraina og Israel mottok uvelkomne nyheter fra USA. Biden og hans dukkemester (som styrer han, red.), Jake Sullivan, har under press fra Pentagon nektet å etterkomme Ukrainas anmodning om å skyte «langdistanse»-raketter inn i Russland. Og den amerikanske sjefen for CENTCOM, med forsvarsminister Lloyd Austins velsignelse, fortalte Netanyahu at hvis han provoserer fram en krig, vil han måtte kjempe den på egen hånd. USA vil ikke gripe inn.
Selv om Ukraina og Israel har blitt fortalt «nei», er dette ingen garanti for at noen av dem vil velge å gjøre noe dumt og provoserende. Vi er ikke ute av skogen og potensialet for en utvidet krig i hvert teater er fortsatt høyt.
Forsidebilde: Capstone Events
Linker i artikkelen
