Derimot: Viktor Orban: Stadig flere EU-ledere snur nå om Ukraina-konflikten. – Derimot
derimot.no:
Hvis det Orban sier er korrekt, noe jeg faktisk tror det er, betyr det at krigen går mot slutten. Ikke fordi EUs ledelse ønsker det, men fordi stadig flere EU-land sin økonomi krever det. Særlig ille ute er Tyskland som beveger seg mot økonomisk katastrofe siden de avskar seg fra billig russisk energi og la økonomien og energiforsyningen i en såkalt «grønn» retning.
Og dette bekreftes av tidligere statsminister og sjef for Italias sentralbank Mario Draghi som har levert en dyster rapport om EUs økonomiske situasjon. I stedet for å erkjenne at det er EU som er det fundamentale problemet anbefaler han enda mer EU som løsning.
Jeg tror ikke dette kan løses uten avspenning overfor Russland som sitter på de energiressursene EU (eller en rekke energifattige europeiske land) trenger, men hele dette gigantiske og korrupte systemet har låst seg til konflikt med Russland som altså sitter på løsningen. I stedet for å sende gassen til EU (Tyskland) sender Russland den nå til Kina og etterlater Tysklands økonomi i en enda verre situasjon hvor de må konkurrere med Kina som nå mottar denne billige gassen.
Men Tyskland er ikke aleine. Også andre EU-ledere er under press fra sin egen befolkning slik vi nylig så f.eks. i Frankrike. Det er disse knallharde økonomiske tidene som fremtvinger fredsholdninger, ikke innsikt eller forståelse. Ingenting er dyrere enn krig, noe alle skjønner men som ingen medier skriver om. Krig koster liv og penger, fred er å skape.
Knut Lindtner
Redaktør
Flere EU-ledere slutter seg til Orbans «fredsmisjon».
Blokkens medlemmer begynner å innse at Ukraina-konflikten ikke «er deres krig», har den ungarske statsministeren sagt.
Stadig flere av EU-landene heller nå mot å fjerne seg fra sin «pro-krig»-holdning og heller prøve å få til en fredelig løsning på Ukraina-konflikten. Det mener den ungarske statsministeren Viktor Orban.
På den nasjonale Kossut Radio-stasjonen påsto Orban på fredag at EU-blokken sakte men sikkert begynner å få et «normalt syn på verden», og så skjer det at EU-landene nå innser at Ukraina-konflikten ikke er «deres krig», og de begynner å lete etter måte å få slutt på den.
Hans kommentar kom etter at den tyske kansleren Olaf Scholz etterlyste nye fredsforsøk i Ukraina denne uken. Scholz slo fast at Russland må bli involvert i de neste freds-samtalene om konflikten. Det er kjent at Scholz har hatt det travelt med å komme med et utkast til sin egen fredsplan for Ukraina. En plan på linje med den mislykkede Minsk-avtalen fra 2014. Det var en serie tiltak for å få slutt på fiendtlighetene i Donbass-regionen, og for å få til forsoning mellom de krigende partene.
«Det blir mer og mer klart for EU-landene at de gjerne vil slutte seg til min fredsleir. Her har vi for eksempel den tyske kansleren, som nylig har sagt ting som han ville bli flådd for i tyske medier for tre ukers siden. Så situasjonen har forandret seg», slår Orban fast.
Han argumenterer med at hans «fredsmisjon», som han startet i sommer, har som mål å trekke de viktigste deltakerne i konflikten til forhandlingsbordet. Det har fått EU-medlemmene til å tenke om igjen på sin posisjon.
«Vi satte i gang med denne ideen fordi vi rørte litt i denne enorme debatten i Europa…uten fredsmisjonen ville ikke en slik debatt kommet i gang – alle ville fortsatt bare snakke om krig», understreker Orban.
Han beskylder hele blokken for å ha vært pro-krig for lenge. Og han gjentok sin etterlysning etter forhandlinger. Det er klart at det ikke har blitt noen løsning på krigens slagmarker så langt. Nå blir det nødvendig å komme seg vekk fra dette. Dette er mulig dersom dere for alvor begynner å snakke om en mulig våpenhvile, og få til fredsforhandlinger. Man må komme fram til en avtale.
Orban sier han har flere «uventede initiativer» i sin «fredsmisjon» som han vil prøve å få i gang. Til forskjell fra menge EU-nasjoner har Ungarn lenge etterlyst en diplomatisk løsning på konflikten. Heller det enn stadig å forsyne Kiev med våpen.
De siste forhandlingene mellom Russland og Ukraina brøt sammen våren 2022, til tross for at man hadde et forslag på bordet som begge sider kunne godkjenne. Men ifølge den russiske presidenten Vladimir Putin «beordret» Vesten Kiev til å avvise avtalen fordi de ønsket «å påføre Russland et alvorlig nederlag».
Moskva har ofte uttrykt vilje til å få slutt på konflikten diplomatisk. Men de advarer om at de ikke vil gå med på fred etter Ukrainas krav, som vil inkludere at Russland forlater de områdene Kiev forlanger.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: iStock
