Derimot: Lysglimt Johansen:En ubetydelighet straffes for å ta viktigere ytrere – Derimot
derimot.no:
Hans Jørgen Lysglimt Johansen ytrer seg på en måte der han «spiller seg selv ut over sidelinjen», skriver en meddommer i Oslo tingrett om Johansens ytringer.
Det er Johansens samfunnsrolle å legge til rette for at de mektigste autoritære i Norge kan forby meninger som går imot dem, og vedta lover som i betydelig grad innskrenker mer seriøse ytringer de føler seg truet av. Derfor overdrives betydninga av Johansens sterkt. Uten Johansens ytringer, måtte de ivrigste ytringsinnskrenkerne som Jonas Bals og Stian Bromark — de som ser en mektig nazistisk bevegelse i Norge som de vil fengsle, men ingen i Ukraina — ha skapt en ny Johansen.
Det er heller ikke utenkelig at Johansen, som er uten arbeid og inntekt ifølge Oslo tingrett, er betalt for å være åte for at viktigere ytrere enn Johansen kan straffes og bures inne.
Å straffe den ubetydelige Johansen for disse meningsløse ytringene, blir helt feil. Viktigst fordi en dom mot han gir grønt lys for en statlig offensiv for dem som taler makta imot, dem som Politiets sikkerhetstjeneste har utpekt som ytrer «antistatlig tankegods». (Et begrep importert fra hvor?)
I rettssaken mot Johansen, var det utrolig nok utnevnt en meddommer som viste seg som ualminnelig sjølstendig og som med en grundig begrunnelse sa om Johansens uttalelser at «ytringene ikke er et positivt og konstruktivt bidrag til samfunnsdebatten, og at man helst skulle vært dem foruten. Mindretallet mener likevel at ytringene ikke er straffbare.»
Denne meddommeren pekte også på at det er helt feil å karakterisere muslimene som en «liten sårbar gruppe» så mange som de er i Norge og i hele verden. Og han mener i dommen at heller ikke tidligere forstander Ervin Kohn og som tidligere nestleder i Antirasistisk Senter har grunn til å føle seg strafferettslig krenka.
Denne dommen, som tidligere dommer og Oslopolitiets prioritering av mulige hatytringer foran særlig kriminalitet som rammer vanlige folk, er et viktig tegn i den tida vi er inne. Omtrent alle samfunnskonflikter skjerpes kraftig, og da øker behovet for innskrenking av ytringer.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Noen hovedtrekk i dommen, særlig vedtaket av flertallet av de tre dommerne, er gjengitt i mange medier. Men ikke mindretallets. Mindretallets begrunnelse gjengis her som et viktig juridisk/politisk standpunkt. Dommen er viktig jus, men viktigere politikk. Dommen er per dags dato ikke lagt ut i Lovdata, men vil komme med registreringsnummer 23-180132MED-TOSL/04.
Når blir muslimer krenka?
Er muslimer en liten sårbar gruppe?
En rekke uttalelser fra Johansen blei vurdert og det blei konkludert:
Rettens flertall, tingrettsdommer Engebrigtsen og meddommer Haaseth, mener at tiltaltes ytringer er diskriminerende og fremmer hat mot folkegrupper basert på religion og etnisitet. Flertallet legger ikke vekt på at uttalelsene er fremsatt i affekt. Han ytrer seg flere ganger, og han nøyer seg ikke med å uttale seg om gjerningsmennene. Hans generalisering og fordømmelse av alle muslimer og arabere er etter flertallets syn kvalifisert krenkende og langt ut over det akseptable. Flertallet mener at tiltalte er skyldig i å ha fremsatt hatefulle ytringer i strid med straffeloven § 185, 1 ledd, jf. 2 ledd bokstav a og b. Han har handlet forsettlig.
Dette var ikke alle enig i:
Mindretallet, meddommer [Anders] Li, er enig med flertallet i at ytringene ikke er et positivt og konstruktivt bidrag til samfunnsdebatten, og at man helst skulle vært dem foruten. Mindretallet mener likevel at ytringene ikke er straffbare. Mer konkret mener mindretallet at uttalelsene faller på sin egen urimelighet der blant annet EU, SV, FrP og Trump (som tiltalte egentlig har sansen for) sauses sammen med islam i en affeksjonspreget tirade etter at har sett en spesielt grotesk ekte video av to drap på unge jenter. Det er vanlig å komme med skarpe uttalelser ved sterk emosjonell aktivering.
I tillegg vil det lite logiske innholdet føre til at avsenderen gjør seg selv irrelevant i samfunnsdebatten.
Mindretallet legger stor vekt på at det bør være et vidt ytringsrom i samfunnet. Voltaire sier i sitt budskap om at «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å uttrykke det» oppsummerer i stor grad mindretallets syn på ytringsfrihet. Avslutningsvis legges det vekt på at det er et stort antall muslimer både i Norge og verden, og at uttalelsene ikke rammer en liten og sårbar minoritet.
Høyesterett:
«Grensen for akseptable ytringer raskt overskrides
hvis det påstås kriminell adferd i en gruppe.»
Retten viser til at Johansen «setter likhetstegn mellom homofili og pedofile, og omtaler homofile som perverse og syke psykopater».
Flertallet, tingrettsdommer Engebrigtsen og meddommer Haaseth, mener at tiltalte med sine utsagn nører opp under hat og fordommer mot en utsatt gruppe basert på deres seksuelle orientering. Utsagnene er kvalifisert krenkende. Johansen trekker likhetstegn mellom homofili og pedofili. Det følger av HR-2020-185 at grensen for akseptable ytringer raskt overskrides hvis det påstås kriminell adferd i en gruppe. Flertallet mener at tiltaltes ytringer fremmer hat og forfølgelse av homofile, og at dette er ytringer i strid med straffeloven § 185 1 ledd, jf. 2 ledd bokstav c. Han har handlet forsettlig.
…
Mindretallet, meddommer Li, mener at tiltaltes utsagn må karakteriseres som en usaklig og usmakelig «rant» [opphissa utblåsing, mrkn Politikus]. Tiltaltes utsagn er ulogiske og irrasjonelle, og Johansen spiller seg selv ut over sidelinjen som en relevant samfunnsdebattant med slike utsagn. Mindretallet er usikker på om utsagnet er egnet til å fremme hat, men mener at ytringsfriheten uansett tillater at tiltalte sier ting som dette, og at han derfor skal frifinnes.
Mulig psykisk påvirkning er straffbar!
I et spørsmål om en video som er laga av Allianseungdommen kom rettens tingrettsdommer i mindretall om i hvilken grad Johansen konkret hadde bidratt til den. Rettens dommer, som mindretall, skreiv:
Mindretallet er enig med flertallet i at det ikke er sannsynlig at tiltalte har laget videoene, opprettet TikTok-kontoen eller Instagram-kontoen, eller nødvendigvis har vært klar over at de konkrete videoene ble laget eller lagt ut. Mindretallet mener at dette heller ikke er nødvendig for domfellelse for medvirkning i denne saken. Mindretallet mener at Johansen psykisk har medvirket til de straffbare handlingene ved å oppfordre allianseungdommen til å «pumpe ut memes», og at det er helt klart at ungdommene har blitt påvirket av ham.
…
Mindretallet mener at partilederens oppfordringer har vært klare og gjentagende, og en nødvendig betingelse for at de aktuelle videoene ble laget og delt.
Er tidligere forstander Ervin Krohn og jødene
en forfulgt gruppe i Norge, i Gaza og i verden i dag?
I dommen står det:
Rettens flertall, tingrettsdommer Engebrigtsen og meddommer Haaseth, mener at tiltaltes ytringer forhåner jøder, fremmer hat og ringeakt overfor jøder og krenker jøders rett til ikke å bli diskriminert. Flertallet viser til at jøder er en avgrenset gruppe basert på religion, og en gruppe som både historisk og i dag er utsatt og generelt rammet av omfattende konspirasjonsteorier. Tiltaltes ytringer er ikke enkeltstående uttalelser eller spontane isolerte meningsytringer. De antisemittiske utsagnene er gjentatt i ulike variasjoner og «hamres inn» hos Johansens følgere. Det dreier seg etter flertallets syn om et massivt og ensidig angrep på jøder som ikke kan aksepteres, jf. Rt-1981-1305 Løpeseddel.
Dette er den ene av de tre dommerne uenig i:
Mindretallet, meddommer Li, mener at det i sterk grad vil kunne stride mot den allmenne rettsoppfatning dersom en (Kohn) som går så langt i å støtte samt forsvare en stat (Israel) som blir etterforsket for et pågående «plausibelt folkemord» med ca 40.000 drepte (tallet inkluderer kun de opptalte og identifiserte så langt), samtidig skal påberope seg å være fornærmet og krenket pga ytringene som omtales. Meddommer Li anfører at dette ikke «henger på greip», og at han opplever meddommervervet som noe som blant annet skal sikre at slike opplagte — og i grad særdeles omfattende — skjevheter som ikke blir fanget opp av snevre formaljuridiske betraktninger, forhindres. Dette er et samvittighetsspørsmål for meddommeren, et spørsmål som omhandler proporsjoner og ikke minst det humanitære. For ordens skyld er meddommer Li gift med en jødisk ektefelle. Man skal likevel — eller kanskje nettopp derfor — «ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv».
Videre finner mindretallet det påfallende at Kohn blir krenket av en aktør som Lysglimt med sistnevntes høyst begrensede rekkevidde for sine ytringer — til den grad at han ønsker Lysglimt straffet for hensynsløs behandling av seg selv. Dette mens Lysglimt på sin side spesifikt nevner at det jo egentlig er en ære for ham når en i norsk sammenheng mastodont som NRK latterliggjør ham. Lysglimt tar attpå alt igjen i humoristisk form ved å forsøke å spille satireredaksjonen til NRK et puss. Nå er det naturligvis ikke slik at dette skal definere om noe er straffbart eller ikke, men det motsatte (altså at den mest lettkrenkede person eller gruppe mennesker skal få definisjonsmakten), er heller ikke heldig i en rettsstat. Til alt overmål er dette, som tidligere nevnt, en spesielt ressurssterk gruppe. Det bør ikke være den eller de som anmelder først som «får rett».
Kohns mislykkede forsøk på å få penger og unnskyldning fra Lysglimt før han og hans kumpaner dermed i stedet anmeldte – og så klaget på den initielle henleggelse, taler vel også for seg.
Kohn er av Aftenposten utnevnt til «førstejøde i Norge». Han er en kjent representant for jøder i Norge og har tidligere vært forstander i Det Mosaiske Trossamfunn. Han har i tillegg vært nestleder i [A]ntirasistisk senter samt aktiv og profilert samfunnsdebattant. Til dette kommer en følger-/ venneskare i sosiale medier på flere tusen. Han er altså i aller høyeste grad en offentlig person, og en som har som har valgt rampelyset selv.
Mindretallet mener at det samlet sett må kunne hevdes at er det noen som bør tåle verbal motgang er det Kohn. Skamvett er et sentralt begrep i denne sammenheng, chutzpah et annet.
Meddommer Li er av den klare mening at hvis valget stod mellom Kohn og Lysglimt, er det Kohn som burde stå på tiltalebenken. Skadevirkningene av en slik hasbara «explanation, justification» — og kanskje det noen mulig ville betrakte som psykisk medvirkning til folkemord, overgår langt det Lysglimt er tiltalt for og er slikt som vårt rettsvesen bør befatte seg med i større grad.
Jurister tolker og vrenger på lover
Lovene vedtas av politikere, og forvaltes av utdanna lovkyndige. Disse lovkyndige har alltid vært sterkt politiske, og er i Norge som ellers sterkt høyreorienterte og maktlojale i sin tolking av hvordan fakta skal vurderes opp mot den politiske viljen — lovene. Nå har det blitt flere jurister prega av sosialarbeidernes og de lettkrenkas ytringsinnskrenkende ideologi. Juristene er ikke på noen måte heva over politiske krav fra en lokal mobb, som da en uskyldig fra Kristiansand uten bevis blei putta 22 år i fengsel.
At det blir oppnevnt en meddommer som han i denne tingrettsdommen, blir nok sett på som et mistak som ikke vil bli gjentatt.
Framheva bilde: pixundfertig from Pixabay
Meld deg som gratis abonnent
på nye innlegg fra Politikus.
