Derimot: Victoria Nulands avgang.Indirekte erkjennelse av en fullstendig mislykket politikk. – Derimot
derimot.no:
Vi publiserer her Bernards kommentarer fra nettstedet Moon of Alabama. Vi er enig i hans tolkning av det som skjer. Det er et signal fra USAs ledelse om en feilslått politikk helt fra Sovjetunionens oppløsning i 1991. Dette kulminerer akkurat nå våre dager. NRK og de store norske mediene vil ikke komme med en slik erkjennelse, men vil bortforklare og dekke til virkeligheten og deres medvirkning til katastrofen som særlig har rammet Ukrainas befolkning.
Desperasjonen i vest har vært å ta og føle på dens siste tiden med stadig villere forslag og ideer om hvordan en tapt krig skal kunne vinnes. Etter nederlaget i Avdiivka er det slått hull på skallet til de ukrainske forsterkete stillingene i øst. Og meldingene fra frontlinjen forteller nå om en stadig raskere russisk fremrykking og et økende antall avhoppere, også ukrainske generaler.
For vår del har vi ventet på dette ganske lenge og særlig etter at USAs store tenke-tank RAND for mer enn et år siden anbefalte forhandlinger og uttrekking av krigen som USAs beste strategiske valg. De gjentok denne anbefalingen for noen måneder siden. Men ting tar tid og erkjennelsen av virkeligheten sitter langt inne dekket og bremset av personlig prestisje og behovet for å få rett.
Knut Lindtner
Redaktør
Ukraina – Kake-monsteret trekker seg.
En stor feit rotte forlater skipet.
Man kan tolke dette som utenriksdepartementets innrømmelse av nederlag i USAs krig mot Russland i Ukraina:
Om pensjonering av statssekretær for politiske anliggender Victoria Nuland – Anthony Blinken /utenriksdepartementet, 5. mars 2024:
Victoria Nuland har fortalt meg at hun har til hensikt å trekke seg i løpet av de kommende ukene som statssekretær for politiske anliggender – en rolle der hun har personifisert president Bidens forpliktelse til å sette diplomati tilbake i sentrum av vår utenrikspolitikk og revitalisere USAs globale lederskap på et avgjørende tidspunkt for vår nasjon og verden.
…
Det er (Vic)torias ledelse i Ukraina som diplomater og utenrikspolitiske studenter vil studere i årene som kommer. Hennes innsats har vært uunnværlig for å konfrontere Putins fullskala invasjon av Ukraina, samle en global koalisjon for å sikre hans strategiske fiasko, og hjelpe Ukraina å jobbe mot dagen da det vil være i stand til å stå sterkt på egne bein – demokratisk, økonomisk og militært.
…
President Biden og jeg har bedt vår undersekretær for ledelse John Bass om å fungere som fungerende statssekretær for politiske anliggender inntil Torias erstatter er bekreftet.
Victoria Nuland, medlem av den nykonservative Kagan-klanen, er bare 62 år gammel – for ung til å pensjonere seg fullstendig.
Hun vil bli husket for å ha delt ut kaker til demonstranter mot regjeringen i Ukraina og for å ha installert kuppregimet i 2014.
Det har vært hennes hovedprosjekt i utenriksdepartementet. Men Maidan-kuppet i 2014 som gjorde Ukraina til en rambukk mot Russland har endt i en fullstendig fiasko.
Russland ble ikke «svekket» av krigen, og Ukraina har på sin side ikke noe mulighet til å overleve, men ender opp som et russisk kontrollert innland og bakevjeland i det østlige Europa.
Gitt at milliardene som ble brukt på Ukraina med lite kontroll og ingen resultater å vise til for Nuland, og hennes familie, har det absolutt også bidratt til det som nå skjer. Man kan lure på om noen av de pågående og kommende undersøkelsene av det sorte hullet Ukraina, vil etterlate dem uten skrammer og politiske riper.
Ettersom selv Guardian-kommentatorer (har støttet Nato-prosjektet hele veien, red.) nå våkner opp til rotet de bidro til å skape, er det på høy tid for europeiske politikere å også endelig akseptere denne virkeligheten:
Vest-Europa har ingen tenkelig interesse i å eskalere Ukraina-krigen gjennom en langdistanse-missillevering. Selv om Vest-Europa opprettholder sin logistiske støtte til ukrainske styrker, har de ingen strategisk interesse i Kievs ønske om å drive Russland ut av de fleste russisktalende områdene på Krim eller Donbas. Den har all interesse i å iherdig søke et tidlig oppgjør og starte gjenoppbyggingen av Ukraina.
Når det gjelder vestens «myk makt»-sanksjoner mot Russland, har de mislyktes totalt, og forstyrret den globale handelsøkonomien i prosessen. Sanksjoner kan være elsket av vestlige diplomater og tenketanker. De kan til og med skade noen – ikke minst Storbritannias energiforbrukere – men de har ikke ødelagt den russiske økonomien eller til en endring av Putins forståelse og hensikter. I år forventes Russlands vekstrate å overstige Storbritannias.
Den grove udugenheten til et kvart århundre med vestlige militære intervensjoner burde ha lært oss noen leksjoner. Tydeligvis ikke.
Innlegget er hentet fra Moon of Alabama
Forsidebilde: Lexica
