Derimot: Odd Karten Tveit sin bok om konflikten i Israel er forklarende. Israel er en settlerstat.
derimot.no:
Når barn kalles terrorister
Gaza, Palestina og Israels ran
Bokanmeldelse av Boka «Palestina. Israels ran, vårt svik».
Av Tor Johansen
Konflikten i Midtøsten stopper ikke opp. Israel bomber fortsatt Gaza med amerikansk støtte. 1 million barn er dermed i praksis angrepet. Mediene fylles opp av sterke påstander og propaganda. Hva skal vi mene og tro? Boka til Odd Karsten Tveit fra 2023 gir innsikt.
Den er titulert: «Palestina. Israels ran, vårt svik».
En utmerket tittel, som kort og effektivt får fram dannelsen av staten Israel på palestinsk område med vestlig land som støttespillere.
Hvis en vil kan en se tilbake på historien til USA, der europeere jaget bort eller drepte indianere for selv å overta landområder. Dette er hva en vil kalle dannelsen av en settlerstat eller nybyggerkolonialisme som oppstår når kolonistene invaderer og okkuperer territorium for permanent å erstatte det eksisterende samfunnet med sitt eget.
I tilfelle med Israel kommer også religiøse forestillinger inn som selvsagt ikke gjøre det enklere å holde faktastien ren.
Lett å følge
Boka til Odd Karsten Tveit – pensjonert journalist og tidligere NRK-korrespondent – er informativ, presis og godt skrevet. Han har delt opp manuskriptet først i åtte deler, deretter i en rekke mindre underkapitler som gjør at en lett kan følge med og ta for seg av den enkelte delen slik det måtte passe en. For mange vil nok trenge å ta pauser under lesningen – det er virkelig fælt, om denne systematiske undertrykkelsen som palestinerne har vært utsatt for i dette og forrige århundre.
På samme tid gir den også leserne en forståelse av maktforholdene i verden og at de som styrer har et omfattende propagandaapparat til sin disposisjon.
Gaza
Siden det for tiden pågår krigslignende handlinger uten sidestykke i Gaza, noen vil kalle det et regelrett folkemord med vestlig støtte, så er det naturlig å se på hva Odd Karsten Tveit tar opp i forbindelse med dette området mot Middelhavet, i det minste noe av det.
Mai 2018 var eksempelvis «en grusom måned for palestinerne». Mange var samlet på Gazastripen for å markere den palestinske katastrofen og dannelsen av Israel, 60 ble drept av israelske snikskyttere. I Tel Aviv skålte diplomater for å feire dagen, «som også markerte USAs beslutning om å flytte ambassaden til Jerusalem».
En general omtalte «ubevæpnede palestinske barn for farlige terrorister». Ordrene om å skyte var myntet på alle som kom nærmere sperringen enn 300 meter. Dette var
planlagt av det øverste politiske nivå i Israel.
«Ungdommer som kom nær gjerdet, ble skutt i brystet eller hodet».
«Israelerne brukte våpen som ga kulene ekstra høy hastighet for å gjøre maksimal skade». De fleste kuler traff beina. «Kulene etterlot hull store som en knyttneve. Det kom en konstant strøm av sårede som var med på å skape en ny generasjon av palestinske krøplinger.»
2410 var skadde, 200 mindreårige og 11 journalister. Israelsk strategiminister: «De drepte og de sårede var egentlig bare nazister.»
Ny regjering og sannhetens øyeblikk
Siste dagen i 2022 kom en ny regjering, ledet igjen av Benjamin Netanyahu. Første setning i regjeringsavtalen: «Det jødiske folk har en eksklusiv og umistelig rett til alle deler av Israels land.»
En kan ikke unngå å reflektere over at angrepet på Israel 7. oktober i fjor ga Netanyahu og hans folk anledning til å oppfylle regjeringsplattformen under begrunnelse av selvforsvar. (Egypt advarte om angrepet på forhånd, men Israel ble likevel angivelig tatt på sengen) Politikere på høyresiden må ha begynt agere som Pavlovs hund da de skjønte hva som var på gang.
Norges syn
Norges rolle – svikfull eller heroisk? Odd Karsten Tveit trekker blant annet fram en avstemning i FN 11. november i 2022 som gikk på å vurdere lovligheten av Israels forlengede okkupasjon. Norge avstod fra å stemme i ren Pilatus-stil. Forslaget ble dog vedtatt.
«For Norge var det åpenbart viktigst ikke å irritere Israel og USA.»
Og hvordan klarte norske jurister å forklare avstemningsstrategien: Den ville jo «ikke bidra konstruktivt inn i arbeidet med å fremme en politisk prosess».
Så finnes det det håp for palestinerne når vi konstaterer Israels brutale krigspolitikk med sterkt våpenstøtte av USA, NATO som ikke virker å bry seg og Norge som toer sine hender?
Forfatteren:
«Vil palestinerne får sin frihet i min levetid, spør jeg ofte. Hodet mitt sier nei, men så er det dette med at noe uventet kan dukke opp og brått endre historien»… «Sionismen er en slags rus. Den virker som en epidemi. Den kan, og vil antageligvis også gå bort som en. Men ikke over natten.»
Håp er det altså, men på kort sikt er det vanskelig å se en løsning.
En opplevelse under lesingen er forresten at Odd Karsten Tveit virker å se bort fra at sionismen ikke nødvendigvis bare er knyttet til Israels stat, sionismen framstår som et internasjonalt nettverk som ønsker å være en verdensmakt.
FAKTA
Bok
Tittel: Palestina. Israels ran, vårt svik
Forfatter: Odd Karsten Tveit
Antall sider: 485
Sjanger: Historie/dokumentar
Nettside:
Redaksjonen har lagt til bilder
Forsidebilde: Lexica
