Derimot: Rolleblanding? Litt av hvert om stortingspresidenter.
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Siden 1945 har vi hatt 14 stortingspresidenter:
- 1945-1951: C.J. Hambro (H)
- 1951-1954: Nils Langhelle (Ap)
- 1954-1965: C.J. Hambro (H)
- 1965-1969: Nils Langhelle (Ap)
- 1969-1977: Bernt Ingvaldsen (Ap)
- 1977-1981: Jo Benkow (H)
- 1981-1985: Erling Kagge (Ap)
- 1985-1993: Jo Benkow (H)
- 1993-2005: Kirsti Kolle Grøndahl (Ap)
- 2005-2009: Thorbjørn Jagland (Ap)
- 2009-2013: Dag Terje Andersen (Ap)
- 2013-2017: Olemic Thommessen (H)
- 2017-2021: Tone W. Trøen (H)
- 2021-nåværende: Masud Gharahkhani (Ap)
De tretten første har jeg ikke oppfattet som særlig problemskapende bortsett fra Høyres Olemic Thommessen som 2017 måtte fratre stillingen som følge av mildt sagt en uheldig behandling av et særdeles kostbart garasjeprosjekt tilknyttet Stortinget. Også oppsiktsvekkende var hans håndtering i 2014 som stortingspresident under besøket fra nobelfredsprisvinneren Dalai Lama, som Thommesen, til tross for at hadde vært leder av Tibetkomiteen, nektet å møte.
De øvrige trettens aktiviteter og eventuelle mangler på slike har jeg ikke lagt særlig merke til.
Den nåværende presidenten, den 14. i rekken, Masud Gharahkhani, finner jeg langt mer aktiv og interessant. Blant annet må han som øverste administrasjonsansvarlig, ha vært blant dem som bestemte at Ukrainas president, Volodymyr Zelensky, fikk tale for stortingsrepresentantene over videoskjermer 30. mars 2023. Likeså bestemmende og ansvarlig må han ha deltatt da Zelensky fikk tale for samme sal ved personlig opptreden 13.desember 2023 – se medfølgende illustrasjon, merket «A».
Det er for øvrig bemerkelsesverdig at ingen av nobelfredsprisvinnerne – alle utpekt av Norge og rundt 70 personer siden 1945 – ikke har fått anledning til å holde tale for Stortinget. Winston Churchill var etter min mening neppe noen fredspriskandidat og fikk da heller ingen slik utmerkelse, men han fikk som plaster på såret en nobelLITTERATURpris i 1953. Da hadde han allerede i 1948 – mens han faktisk ikke var noen politisk leder i Storbritannia – fått tillatelse til å tale i Stortinget. Jeg har aldri hørt, ei heller lest, denne talen, men vedder den berømte énøren på at talen ikke omhandlet hans litterære arbeider. Det var nok en ren hyllest til ham for at han angivelig hadde vunnet krigen mot Tyskland.
Masud Gharahkhani, født 15.7.1982 og ankommet fra Iran til Norge i 1988 som flyktning sammen med familien, hadde selvfølgelig ikke noe med Churchill-saken å gjøre. Det råder imidlertid en del usikkerhet om han i voksen alder og som norsk og iransk statsborger kan ha besøkt Iran – les f.eks. internettinnlegget fra Human Rights Service, 22.12.2021, «Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) forsvant fra Stortinget før juleferien», https://www.rights.no/2021/12/stortingspresident-masud-gharahkhani-ap-forsvant-fra-stortinget-for-juleferien/.
Det er min mening at stortingspresidenter som sådan ikke bør delta med meninger i noen retninger om et politisk tema, og jeg tror nok reglene om dette sier det samme. De bør være nøytrale. Gharahkhani er etter min oppfatning svært aktiv og ikke overdrevent nøytral i så måte. Ikke nok med at han under «kommunikasjonen» med Zelensky i Stortinget 13.12.2023 uttrykte sine oppfatninger om krigen i Ukraina, men han deltok også på direkten i kveldens NRKs «Dagsnytt 18» som stortingspresident og ga også der uttrykk for hva han mente – se medfølgende illustrasjon, merket «B».
Om han hadde stilt i debatten som stortings-REPRESENTANT fra Buskerud, hadde det selvsagt vært helt i orden.
Den siste replikken fra Zelensky under hans stortingstale 13.12.2023 var at han viste til at Churchill hadde avsluttet sin stortingstale, gjengitt etter hukommelsen, med noe slikt som at han hadde vunnet krigen mot Tyskland. Det var nok etter min mening ikke minst ved USAs hjelp. Den samme USA-hjelpen ser det dog i dag ut som Zelensky ikke får mye av særlig lenger, og det var vel derfor han angivelig uanmeldt og i hemmelighet dukket opp i Norge der det ble avholdt et møte mellom nordiske statsministre – den siste mulige kilden for mer støtte i form av penger og militært utstyr.
