Derimot: En meget viktig faktor i konflikten i Midt-Østen. Stemningen i den muslimske verden er på kokepunktet.
derimot.no:
Bemerkninger om Gaza-krigen
Av Jan Hårstad
Jeg vil tro at det største sjokket for palestinerne som er nedgravd under bomberegnet i Gaza er Irans opptreden så langt. Alle toppene i Revolusjonsgarden og den iranske Hæren, kom med truende meldinger som dette: Hvis Israel sender bakkestyrker inn i Gaza, så vil Iran bombe Haifa. Dette er vår røde linje.
Så langt har ikke Iran selv løftet en finger for å praktisere sine trusler. Og alle analytikere er enige om at denne krigen i stort var tegnet av drepte SULEIMANI som jobbet for at Motstandsfronten skulle opptre synkronisert. Det har den bare delvis gjort.
Det som skjedde var at USA sendte hele flåten sin pluss en ubåt stappet av atomvåpen til regionen og utenriksminister Blinken hadde bare en sak på Programmet: Dette måtte ikke bli en regional krig og Iran må holde seg unna.
Vel. Ingenting er slutt ennå. Irans allierte fører krig mot USA og Israel. Store tap på de mange amerikanske basene i Syria og Irak. USA prøver å gjøre Iran ansvarlig for angrepene og da kan vi ikke se bort fra at Iran blir dratt inn i krig enten de vil eller ikke.
Blinken dro også på besøk til PA/Abbas i Ramallah som USA håper vil sette opp en slags Quisling-regjering på Gaza omringet av israelske Merkavatanks. Vi har tidligere skrevet her at vi kan ikke se bort fra en ny palestinsk borgerkrig, men det er ikke slik at det bare handler om Hamas. Pressen er dyktige til å fortrenge at alle de største palestinske organisasjonene befinner seg sammen med Hamas.
Men også inni Hamas er det motsetninger mellom det offisielle lederskapet som pendler rundt i Midtøsten og gir pressekonferanser – Haniyeh og Khaled Mashal – og Qassembrigadenes militære ledere; Mohammed Deif og Jahya Sinwar. Denne konflikten har pågått siden 2017.
Den vanlige og almene norske oppfatningen som du finner på kommentarfeltene er denne: når nå Israel har knust Hamas, kan Midtøsten vende tilbake til fredsforhandlinger rundt to-statsløsningen og igjen komme på sporet av Immanuel Kants «Ewige Frieden».
En vil ikke se at hele den muslimske verden er i et kokende raseri. Og en vil ikke se at Hizb-ut-Tahrir og Muslim Brotherhood og mange andre, jobber for at de muslimske hærene skal blande seg i krigen. I Istanbul-demoen skrek hundretusener til Erdogan: «Den tyrkiske hæren til Gaza.» Og noen dager senere ville de storme den amerikanske basen INCIRLIK.
Sånn er atmosfæren i den muslimske verden som få bekymrer seg for. «Det internasjonale samfunn» er fremdeles identisk med USA og EU. Utenfor dette finnes det ikke noe internasjonalt samfunn å bekymre seg om.
Folk har åpenbart glemt det som skjedde i Afghanistan da Nato ble jaget ut. I islamsk mytologi er det slik i endetider at en muslimsk hær skal komme fra KHORASAN (Afg-Pak-Iran) og sette et punktum for de vantros ugjerninger.
Forsidebilde: Usman Yousaf
