annonse
annonse
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) er åpen for at noen av de sammenslåtte tingrettene kan bestå hvis det er lokalt ønske om det.
– Vi ønsker å gå tilbake til den tidligere strukturen med mindre det er lokal enighet om å beholde de sentraliserte domstolene.
Det sier Mehl til NTB etter at hun ble presset om domstolsreformen i spørretimen på Stortinget i dag.
annonse
I et forslag som ble lagt ut på høring i forrige uke, gikk regjeringen inn for full reversering av den forrige regjeringens reform, der antall tingretter ble redusert fra 60 til 23.
Men regjeringen la også inn et forbehold om kommunal selvbestemmelse. Dette er i tråd med regjeringsplattformen fra Hurdal, påpeker Mehl.
– Det ligger klart i Hurdalsplattformen at vi kan gjøre unntak der hvor det er bred enighet lokalt om å beholde dagens struktur. Det mener jeg har vært tydelig hele veien.
Lover å lytte
Statsråden forsikrer om at hun kommer til å lytte til de innspillene hun får.
– Det er viktig for meg å ha en god prosess på dette. Derfor har vi sendt forslaget på høring. Noen steder i landet kan dette ha fungert godt, mens andre steder kan det være mindre godt. Det er ting som høringen vil belyse. Og så vet jeg at dette er en sak hvor det hele veien har vært mye politisk uenighet. Jeg regner med at det kommer til å fortsette, sier Mehl til NTB.
– Jeg ønsker å ha en seriøs og god tilnærming til dette, og da er det riktig å se på helheten i de høringssvarene som kommer.
Kaosbeskyldninger
I spørretimen ble Mehl utfordret av Høyres Ingunn Foss, som beskyldte Mehl for å ha kastet domstolene ut i en «kaotisk prosess med ny usikkerhet».
Men ifølge Mehl er det Høyre som står for kaoset.
– Høyre har skapt et enormt kaos i denne saken gjennom sine mange forsøk på å få sentralisert domstolene, som de til slutt lyktes med i fjor, sier hun.
– Nå er jeg opptatt av at vi får landet en ny struktur så raskt det lar seg gjøre innenfor rammene av en forsvarlig og god prosess, slik at vi får ro.
Fakta om domstolsreformen
Tegn abonnement
eller
støtt oss på andre måter
hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.
Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474
annonse
- Domstolsreformen ble vedtatt av Stortinget 1. desember 2020 og trådte i kraft 1. mai i fjor.
- Reformen innebar at antall tingretter skulle reduseres fra 60 til 23, og antallet jordskifteretter fra 34 til 19, men at antall rettssteder blir opprettholdt.
- Reformen kom blant annet på bakgrunn av at Riksrevisjonen i 2019 kritiserte domstolene for å bryte lovpålagte frister og bruke for lang tid på å behandle saker.
- I 2020 kom Domstolskommisjonen med en anbefaling om å redusere antall rettskretser fra dagens 60 til 22 og ha 30 rettssteder. Men dette mente de daværende regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre var å gå for langt. I stedet ble det vedtatt å redusere antall rettskretser til 23 og beholde alle rettslokalene.
- I Hurdalsplattformen gikk den nye regjeringen inn for å reversere reformen og gå tilbake til gammel struktur. Dette standpunktet ble fattet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet til tross for protester fra de berørte fagmiljøene selv.
- Domstoladministrasjonen har anslått at en omgjøring av reformen vil koste 75 millioner kroner og gi åtte måneder med omfattende merarbeid for domstolene. Sp mener det er tvil om disse tallene.
- I forrige uke sendte regjeringen forslaget om å reversere reformen ut på høring med frist til 26. april.
Les artikkelen direkte på resett.no
