
annonse
annonse
Vil lette på belastningen til den amerikanske industribasen og en maritim forsyningskjede under press.
Ifølge Defense News er en av de største risikoene for US Navy for å opprettholde en jevn produksjon av både strategiske missilubåter (SSBN) og angrepsubåter (SSN), skjørhet i sentrale deler av industribasen. Additiv produksjon, bedre kjent som 3D-printing, kan være løsningen på sårbarheten.
I denne sammenheng planlegger det amerikanske sjøforsvaret å koble leverandører som ikke kan holde tritt med etterspørselen etter kritiske komponenter med 3D-printerproduksjonsselskaper, som kan printe ut deler døgnet rundt for å øke tilbudet av disse komponentene. Denne innsatsen vil være rettet mot de mest skjøre delene av den ubåtindustrielle basen og forsyningskjeden, spesielt selskaper som driver med støping, smiing og beslag.
annonse
Matt Sermon, administrerende direktør for Program Executive Office for Strategic Submarines, sier at et slikt samarbeid vil lette på produksjonsbyrden til disse selskapene – noen av dem de eneste leverandørene av disse kritiske komponentene. Ettersom mange av disse selskapene sliter med å levere nok til å dekke etterspørselen, er målet å fjerne presset på dem ved å øke produksjonskapasiteten deres gjennom 3D-printing.
«1-pluss-2»
I dag bygger den amerikanske maritime industrielle basen to angrepsubåter (SSN) i Virginia-klassen, samt én Columbia-klasse strategisk ballistisk missilubåt (SSBN), i året. Den hjelper også til med å vedlikeholde og reparere ubåtene som er i bruk i den amerikanske flåten.
I årene fremover planlegger den amerikanske marinen å opprettholde denne produksjonen av SSBN-er og SSN-er, noe som betyr en enorm økning i arbeidsmengden for de fremste verftene og deres forsyningsbase. US Navy har begynt å referere til denne tiden som «1-pluss-2»-årene, ettersom den har planlagt å gå til anskaffelse av én SSBN og to SSN-er hvert eneste år fremover:
Les også: Indias Arihant atomubåt: Fem år med strengt hemmelighold
– Hvis etterspørselen etter deler ikke kan reduseres, så la oss 3D-printe komponentene, slik at når vi kommer til «1-pluss-2»-årene, vil vi ha redusert etterspørsel etter deler knyttet til støping, smiing og beslag, sa Sermon i sine bemerkninger på et arrangement fra American Society of Naval Engineers.
Fordeler
I dag sertifiserer US Navy alle enkeltdeler som brukes til å bygge ubåter gjennom en rigid prosess. Men ifølge Sermon, vil ikke denne «del-for-del»-sertifiseringen fungere fremover, og tar til orde for at den amerikanske marinen i stedet burde godkjenne materialer og prosesser som brukes til 3D-printing, i stedet for å sertifisere selve delene som er et resultat av produksjonsprosessen.
Sermon bemerket også de mange fordelene ved å omfavne 3D-printing. For det første tar den opp potensielle produksjonskapasitetsproblemer under de kommende «1-pluss-2»-årene, ettersom mangel på deler kan sette konstruksjons- eller reparasjonstidslinjer i fare.
På lengre sikt vil sertifisering av 3D-printede deler og prosesser gjøre det mulig for den amerikanske marinen og industrien å designe neste generasjons angrepsubåter (SSNX) med 3D-printing i tankene, som potensielt kan redusere programmets kostnader og/eller produsere bedre deler.
Tegn abonnement
eller
støtt oss på andre måter
hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.
Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474
annonse