annonse
annonse
I forbindelse med vinter-OL i Beijing 2022 har Resett stilt Norges regjering flere spørsmål om Tibet og Taiwan.
Regjeringen, ved statsråd Anniken Huitfeldt (Ap), har den seneste tiden flere ganger advart Russland mot å invadere Ukraina.
Dette skjer samtidig som Kina nesten daglig siden 2020 har simulert invasjon av Taiwan og truer med reell invasjon av øya.
annonse
Vi lurte derfor på om regjeringen har formidlet et lignende budskap til myndighetene i Beijing når det gjelder mulig invasjon av Taiwan.
Ikke minst spurte vi om regjeringen vil foreta seg noe for å få løslatt Gedhun Choekyi Nyima fra Tibet, som har vært forsvunnet i 27 år.
I 1995 ble seks år gamle Gedhun utpekt som Dalai Lamas etterfølger med tittel av Panchen Lama. Kort tid senere ble Gedhun kidnappet av kinesiske myndigheter, og siden har ingen sett livstegn fra den nå antatt 32 år gamle mannen.
Men Støre-regjeringen vil ikke svare på disse spørsmålene.
– Norsk «ett Kina-politikk» ligger fast. I likhet med de fleste andre land anerkjenner Norge ikke Taiwan som selvstendig stat, sier Henrik Thune, statssekretær for utenriksminister Anniken Huitfeldt, til Resett.
Norge var blant de første landene som anerkjente Folkerepublikken Kina (Fastlands-Kina) istedenfor Republikken Kina (Taiwan). Dette skjedde så tidlig som i 1950 under Einar Gerhardsens andre regjering, mens de fleste andre vestlige land ikke gjorde det samme før i 1970- og 1980-årene.
Og lite tyder på at statsminister Jonas Gahr Støre vil endre kursen som hans forgjenger og historiske partifelle staket ut.
Statssekretær Thune understreker at Norge motsetter seg voldsbruk.
– Vi er bekymret for den økte spenningen i Taiwan-stredet. Vårt standpunkt er at enhver endring av status må skje i dialog og med fredelige midler, sier Thune.
Saken fortsetter.
annonse
Thune svarer ikke på om Norge vil anerkjenne Taiwan som suveren stat hvis Kina invaderer Taiwan eller – som et alternativ – hvordan Norge med ord eller handling vil forsvare friheten og demokratiet til øyas 23,5 millioner innbyggere.
– Vil regjeringen arbeide for å styrke mellommenneskelige, akademiske, kulturelle, økonomiske og andre bånd mellom Norge og Taiwan, nordmenn og taiwanesere, uavhengig av spørsmålet om diplomatisk anerkjennelse, Thune?
Les også: Nå rekrutterer E-tjenesten flere Kina-agenter. Slik reagerer den kinesiske ambassaden (+)
– Det er allerede økonomiske, kulturelle, sportslige og andre forbindelser mellom selskaper, organisasjoner og institusjoner i Norge og på Taiwan, slik det også er det med Fastlands-Kina, svarer Thune på spørsmålet.
I motsetning til mange vestlige land har Norge ikke et eget representasjonskontor på Taiwan. Norge hadde et før, men dette skal ha blitt nedlagt tidlig i 2000-årene. Taiwan har for øvrig et representasjonskontor i Norge.
Huitfeldt: «Svært bekymret»
Forrige måned stilte stortingsrepresentant Guri Melby (V) et skriftlig spørsmål til Anniken Huitfeldt i forbindelse med at avisutgiver Jimmy Lai (74) i Hongkong er blitt tiltalt etter Beijings omstridte sikkerhetslov fra 2020.
Melby lurte på om Huitfeldt ville ta opp Jimmy Lais sak med Kinas utenriksminister. Huitfeldt kunne bare love samtaler av generell art:
Jeg er svært bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Hongkong etter innføringen av ny nasjonal sikkerhetslov 30. juni 2020. En rekke demokratiforkjempere er fengslet, mediehus er stengt og ytringsfriheten er under kraftig press. I tillegg er befolkningens innflytelse sterkt begrenset med endringene i valgsystemet. Min bekymring gjelder alle menneskerettighets- og demokratiforsvarere som er fengslet under den nye sikkerhetsloven, inkludert Jimmy Lai.
Norges bekymring over situasjonen i Hongkong har blitt formidlet tydelig gjentatte ganger, både i møter med kinesiske myndigheter, i media og i FN. Jeg tok sist opp menneskerettighetssituasjonen i Hongkong med Kinas ambassadør i en høflighetssamtale 16. desember, og dette var også tema i møte med Kinas spesialutsending for europeiske saker da han besøkte Norge i begynnelsen av desember. Vi vil fortsette å ta opp vår bekymring med kinesiske myndigheter.
I et spørsmål desember 2021 tok Nora Jungeilges Heyerdahl (MDG) opp at Kina har plassert Litauen i den diplomatiske kjøleboksen, likt det som Norge opplevde i 2010.
Grunnen er at Litauen i fjor høst tillot Taiwan å åpne et representasjonskontor i Vilnius med navnet «Taiwan» – ikke «Taipei», som Kina krever. Som straff har Kina strupet eksporten av mat til Litauen, mens litauisk eksport til Kina nærmest har stanset opp.
annonse
Her svarte Anniken Huitfeldt:
Det er beklagelig at forholdet mellom Kina og Litauen blir stadig mer anspent den siste tiden. […] Vi har stor forståelse for at konflikten med Kina er krevende for Litauen. Vi har uttrykt vår støtte til Litauen både bilateralt og i rammen av NB8-samarbeidet.
Det er uakseptabelt at Kina benytter utilbørlig politisk press og straffetiltak mot Litauen. Jeg forstår at EU-kommisjonen nå kartlegger de faktiske handelshindringene og å bakgrunn av dette vil vurdere å bringe saken inn for WTOs organer. Norge vil følge saken nøye.
Det er også svært beklagelig at kinesiske myndigheter har pålagt den litauiske ambassaden i Beijing store begrensninger Vi forventer at Kina etterlever sine forpliktelser under Wien-konvensjonen om diplomatiske samkvem.
Under daværende statsminister Erna Solberg (H) inngikk Norges regjering i 2016 en såkalt normaliseringsavtale.
– Felleserklæringen mellom Norge og Kina fra 2016 er en politisk erklæring, ikke en avtale, understreker statssekretær Thune, og fortsetter:
– Den innebærer verken bindinger eller begrensninger i Norges handlingsrom overfor Kina. Gjennom å ha direkte kontakt og dialog med kinesiske myndigheter gir vi uttrykk for norske synspunkter og vi fremmer norske interesser på en rekke områder.
Det er uklart om Anniken Huitfeldt i sine «høflighetssamtaler» tar opp navngitte dissidenter og politiske fanger, eller om «bekymringene» mest er av generell art.
Sporløst forsvunnet siden 1995
Huitfeldt vil ikke besvare Resetts spørsmål om Norges regjering har gjort eller vil foreta seg noe når det gjelder Panchen Lama, kjent som «verdens yngste politiske fange».
I 1995 ble den 14. Dalai Lamas utpekte etterfølger, den 11. Panchen Lama (Gedhun Choekyi Nyima, født 1989), bortført av kinesiske myndigheter. 27 år senere antas Panchen Lama og hans familie å fortsatt holdes internert.
Les også: Fortsatt uklart om Huitfeldts mullah-visitt: UD kan også ha brutt Schengen-regelverket (+)
Kinesiske myndigheter har hevdet at Panchen Lama er ved god helse, har tatt utdannelse og har en normal jobb.
Vil Norges regjering be om at Panchen Lama, som forsvant for snart tretti år siden, settes fri eller i alle fall vises frem?
Saken fortsetter.
Huitfeldts statssekretær Henrik Thune har ikke besvart dette spørsmålet. Resett stilte derfor to oppfølgende spørsmål:
– Ønsker dere å fordømme Kinas bortføring og påfølgende varetekt av en da seks år gammel gutt?
– Hva slags skritt vil dere ta for at den nå 32 år gamle mannen i alle fall skal få leve den siste halvdelen av sitt liv i frihet?
Det har ikke lykkes Resett å få svar fra Utenriksdepartementet før denne saken ble publisert. Resett har også snakket med Den norske Tibet-komité, som imidlertid ikke har uttalt seg om Panchen Lamas situasjon.
Norsk Presseforbund: «Uheldig»
Allerede tidlig i januar tok Resett kontakt med UD for å være ute i god tid før vinter-OL, som gikk av stabelen 4. februar.
Men ukene gikk, og det kom aldri noe svar fra UD. Først etter vår andre påminnelse mottok vi svar fra statssekretær Thune, som imidlertid ikke besvarte ikke noen av spørsmålene som Resett hadde om Panchen Lama.
– Vi beklager at eposten ikke ble fanget opp, sier Guri Solberg, kommunikasjonsrådgiver i UD, og fortsetter:
Les også: Forsker: – Talibans press på uiguriske terrorgrupper allerede tydelig i Afghanistan (+)
– Når det gjelder arbeidet forrige uke (24.-28. januar, red.anm.) var det preget av stort sykefravær og svært stor pågang fra norsk og internasjonal presse under Afghanistan-samtalene. Det var dessverre flere medier som måtte vente på svar.
For ordens skyld består UDs kommunikasjonsstab av sju personer. I tillegg kommer to statssekretærer og en politisk rådgiver i departementets politiske ledelse.
Solberg hevder at Resetts henvendelse først ble avglemt. Deretter slo Taliban-besøket ned som en bombe, og gjorde at henvendelsen angivelig ble liggende i kø.
– Åpenbart uheldig, sier Norsk Presseforbunds jurist Sindre Granly Meldalen i en kommentar til saken slik Resett har forelagt den.
– Det er mulig å forstå at det er hektisk og så videre, men slike manglende svar er generelt et problem, da blir det umulig å få debatt mens en sak fortsatt er aktuell.
– Ut fra erfaringen til Norsk Presseforbund eller deres medlemmer, forekommer det ofte at departementene tilsynelatende trenerer å gi tilbakemelding?
– Vi har ingen beviser på at departementer driver bevisst trenering, men vi er jevnlig i kontakt med medier som sliter med manglende svar fra ulike departementer.
– Men det må understrekes: Vi kontaktes stort sett når noen opplever noe problematisk, og har derfor ikke et representativt inntrykk, fordi vi ikke ser sakene hvor ting går som de skal, avrunder jurist Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund.
Flere grupper har betakket seg for vinter-OL med Kina som vertskap.
Det gjelder ikke bare Panchen Lamas støttespillere, men også Tibets frihetsbevegelse og demokrati-forkjemperne i Hongkong. Ikke minst protesterer uigurene, et tyrkisk folkeslag som er hjemmehørende i Øst-Turkestan, Xinjiang på kinesisk.
Under daværende president Trump erklærte USA at Kina begår folkemord på uigurene. Nåværende president Joe Biden har beordret diplomatisk boikott av vinter-OL i Beijing, i likhet med Storbritannia, Canada, Australia, India og Taiwan.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt skulle etter planen delta på åpningen av vinter-OL, men måtte i siste liten melde avbud da hun testet positivt for covid-19.
Her er Taliban- og Kina-spørsmålene Anniken Huitfeldt ikke vil svare på
Tegn abonnement
eller
støtt oss på andre måter
hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.
Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474
Les artikkelen direkte på resett.no
