Tidligere journalist om «strømkrisen»: Utenlandskablene brukes til eksport 

Resett.no
Del denne artikkelen på din favoritt SOME(Sosiale Media)
Fotomontasje: Terje Bendiksby / NTB / Statnett / NTB

annonse

annonse

Kraftkablene til Tyskland og Storbritannia har hovedsakelig ført strøm ut av Norge og forårsaket et strukturelt skifte i strømprisen.

– De som tjener på dette er kraftprodusentene med Statkraft i spissen, staten gjennom avgifter og Statnett gjennom prisdifferansen gjennom kablene (flaskehalsinntekter), skjønt kun halvparten av sistnevnte, ettersom halve flaskehalsinntekten tilfaller kabeleierne i den andre enden, skriver Kjell Erik Eilertsen i Nettavisen.

Eilertsen var tidligere journalist i Finansavisen.Han skriver nå at de som betaler regningen for kablene i all hovedsak er norske bedrifter og husholdninger.

Les også: Tyskland legger ned sine siste atomkraftverk, midt under strømkrisen: Norske myndigheter blander seg ikke, sier statssekretær til Resett (+)

– De høye strømprisene i Sør-Norge har vært bortforklart av politikere, Statnett, NVE og deres medierådgivere. Vi har hørt om lite vind, gassprisen, kullprisen, CO2-prisen og russere, skriver Eilertsen, og forteller hvorfor vi får høye strømregninger:

– Uten kablene til Tyskland og Storbritannia ville derimot eksponeringen mot disse faktorene vært betraktelig mindre, ettersom disse kablene alene har økt Norges utvekslingskapasitet med 45 prosent. Denne kapasitetsøkningen har flyttet punktet for prisfastsettelse ut av landet, til et sted mellom henholdsvis dansk og tysk/britisk nivå.

Han sier at argumentene med forsyningssikkerhet er en karikatur. Det forklarer han med at prisfastsettelsen for strøm mellom to markeder med ulik pris er avhengig av overføringskapasiteten. 

Les også: FrP-politiker til Resett: – EUs hodeløse energi- og klimapolitikk skal ikke ødelegge for Norge (+)

Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB

– I løpet av de siste tre årene før kablene ble åpnet, har Tyskland og Storbritannia redusert sin kraftproduksjon med henholdsvis 12 og åtte prosent. Det årlige bortfallet på 106TWh tilsvarer omtrent to tredjedeler av norsk kraftproduksjon. Så det var ingen overraskelse at strømmen ville gå én vei så lenge det var tilstrekkelig magasinfylling i Norge.

Han sier at strøm prises som en råvare der prisen er avhengig av fire faktorer: tilbud, etterspørsel, magasinfylling og overføringskapasitet. 

– Kablene har økt kapasiteten som har økt eksporten og tappet norske kraftmagasiner, sier Kjell Erik Eilertsen. 

Tidligere journalist: – Faktisk.no banaliserer seg selv

Tegn abonnement
eller
støtt oss på andre måter
hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.


Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Les artikkelen direkte på resett.no

Auto Feeder
Author: Auto Feeder

Legg igjen en kommentar