Tar du hånden min igjen?

annonse

annonse

Jeg var på det lokale kjøpesenteret på lørdag, bare noen timer etter at Norge var fri for koronarestriksjoner. Jeg la varer i en korg, så meg rundt etter reaksjoner. Men alt var som dagen før.

Det var som ingenting hadde skjedd. Folk gikk rundt med munnbind og holdt avstand. Mer enn halvparten holdt masken. Også de fleste bak kassene hadde munnbind. Når blir plastskjoldene mellom kunde og butikk fjernet? På vei inn hadde jeg lyst til å rive ned postere med anbefaling om munnbind, men tok hånden til meg.

At det ikke var noen merkbar forandring på innsiden av kjøpesenteret, hadde jeg forutsett. Jeg skal innrømme at jeg dro dit mest for å se at det var slik, for å se at virkeligheten matchet fantasien, mer enn for å kjøpe brød og melk. Det siste jeg hadde ventet i dagens post COVID-Norge var en spontan fest der folk viste myndighetene fingeren og røsket av munnbindet, klemte hverandre og holdt hender.

annonse

Vi er blitt kuet. Bevisst eller ei. Nå vet myndighetene at vi adlyder. Ja, de fleste adlydte på kjøpesenteret, selv når det ingenting var å adlyde. Finnes det fremdeles gode grunner for å bruke munnbind, holde avstand og ikke anerkjenne hverandre med et håndtrykk?

Les også: Forsker om hatet mot «de uvaksinerte»: – Har aldri sett maken (+)

Ja, for noen få. Hvis man vet at man er i en utsatt situasjon, eller er daglig nær sårbare eller om man selv er en som har et svakt immunforsvar. Det er å håpe at ny informasjon og bevissthet om spredning av virus kan hjelpe, både psykisk og praktisk, det være seg om COVID eller andre virus. Og bra er det!

Men hva med oss andre? Jeg så ikke noen som jublet for friheten på kjøpesenteret i dag. Jeg så et folk som var omtrent som under restriksjonene. Forskjellen var at de nå gjorde det frivillig. Jeg er redd det kommer til å forbli slik. Lenge.

Effekten av en lang og ordentlig håndhilsning eller to ganger kyss på kinnet, det satte meg ut da jeg studerte i Frankrike. Du var plutselig en del av et felleskap som anerkjente deg. Slapp ikke unna, måtte snakke med gruppen rundt kafebordet. Det er når jeg husker slike scener at jeg forstår hvordan den daglige ensomheten jeg takler godt kan ha vært et rent helvete for andre.

Måtte en slik nedstengning av verden aldri skje igjen! Og når vi snakker om psyke: kommer småbedrifter seg opp igjen? Er det mulig at vi kan leve som før? Og hvilket ansvar har egentlig myndighetene for det?

Les også: Lager norsk film om bivirkninger fra vaksinen: – Jeg kan verken røre hodet eller overkroppen (+)

Hvis det i et demokrati kommer protester i gatene er det et sunnhetstegn, et virus som dør ut mens kroppen, det vil si landet, kvitter seg med det. Helheten vil overleve. Men når det ikke engang kommer en protest, ingen gule vester eller trailere – hva sier det om folket? Har vi det så godt at vi ikke gidder å si fra når noe er feil? I Norge.

Håndtrykket mitt. Tar du det om vi møtes? Blir håndhilsning eller ikke et signal som separerer oss? Hvem lar du komme deg såpass nær? Blir vi et folk og en verden som ikke våger å ta på hverandre i to sekunder, eller tar vi opp igjen den hverdagen vi hadde i februar 2020?

Gratulerer med friheten Norge!

Hjertelige digitale håndtrykk fra Mumler Gåsegg.

annonse

Stråmenn på vei mot demokratisk kollaps (+)

Les artikkelen direkte på resett.no

Author: Auto Feeder